Covid-19 – en tidsmaskin

Coronapandemien har på mange områder gjort fremtid til nåtid i rekordfart, mener futurist og økonom Kjell A. Nordström. Han tror dette kan ha satt varige spor – ikke minst i våre egne hoder.

Nye vaner: Ifølge økonom og futurist Kjell A. Nordström kan det komme gode ting ut av coronakrisen, i form av nye måter å leve og arbeide på som gjør samfunnet bedre. Foto: Adam Wrafter/Bildbyrån
Næringsliv

CFO

Techstep ASA • Oslo

Denne saken er en del av artikkelserien “15 om fremtiden”, der Kapital har spurt 15 fremoverlente og innovasjonsvillige næringslivsaktører om hva som rører seg innenfor deres respektive bransjer.

– Vi formulerte tidlig en hypotese om at det fantes et mønster, at pandemien på mange områder kastet oss fra 2020 til 2030. Vi gjorde så å si unna ti år på ti uker, sier førsteamanuensis Kjell A. Nordström til Kapital.

Den profilerte futuristen og økonomen er i disse dager aktuell med boken Corona Express: En liten bok om verden etter pandemien. Sammen med medforfatter Per Schlingmann beskriver han her hvordan Covid-19 kan sees på som en tidsmaskin, en farkost som på mange måter har bragt samfunnet inn i fremtiden. 

Et av de tydeligste fremskrittene har funnet sted på digitaliseringsområdet, der Zoom og Teams har blitt en del av hverdagen, mens netthandelen har skutt i været. Selve teknologien bak denne utviklingen er ikke ny, men pandemien har ført til et kraftig løft i adapsjonen og utbredelsen.

Digitaliseringen har også påvirket andre sider av livet vårt, for eksempel dynamikken i våre byer. Nordström kaller fenomenet som har oppstått for “doughnut city”. Skal man kun på kontoret to–tre dager i uken, kan det være bedre å bo i utkanten av byen enn i bykjernen. Dette kan øke attraktiviteten til for eksempel Asker, og gjøre tiltrekningskraften til Oslo sentrum mindre.

MINI-BIO

Kjell A. Nordström er en fremtredende økonom, fremtidstenker, forfatter og foredragsholder. Han har doktorgrad i internasjonal handel, er tilknyttet Handelshøyskolen i Stockholm og står blant annet bak bøkene Funky Business, Urban Express og nå sist Corona Express: En liten bok om verden etter pandemien.

Mange fryktet at verden skulle bli paralysert og tapene store da pandemien først var et faktum. Men så viste det seg at de nordiske samfunnene både var robuste og hadde uante innovasjonsevner. Nordström sammenligner den nordiske infrastrukturen, med bredbånd, 5G, smarttelefoner og generelt høy grad av digital fleksibilitet, med en sportsbil.

– Vi hadde en teknologisk Ferrari som vi kunne dra i vei med da det ble krise, og den tror jeg ikke engang vi visste at vi hadde her i Norden. Vi visste i hvert fall ikke hvor kraftfull den var. Vi trodde at vi hadde en Toyota eller en Volkswagen. Men nå vet både du og jeg at teknologien vår er uhyggelig kraftfull når vi aksepterer den og anvender den riktig, sier han.

Vi hadde en teknologisk Ferrari som vi kunne dra i vei med da det ble krise, og den tror jeg ikke engang vi visste at vi hadde her i Norden
Futurist Kjell A. Nordström

“Hot Matrix”

De globale megatrendene som er i spill har den gode doktoren døpt “Hot Matrix”, etter den berømte filmen. Tanken er at dette er noe stort vi mennesker ikke kan kontrollere, men som omslutter oss og bestemmer over våre liv. Ifølge Nordström har spesielt fire slike “Matrix-effekter” blitt fremskyndet under corona:

  • Klimaomstilling: – Vi ser starten på det vi kaller reindustrialiseringen, der vi må gjøre alt vi har gjort på en annen måte. Stål må lages på en annen måte, energi må fremstilles på en annen måte, og siden kommer alt annet, transport, bygg, landbruk. You name it, vi må bygge det om. Dette er naturligvis en kjempeoppgave, et industrielt prosjekt nesten like stort som den første industrialiseringen på 1800-tallet, og det ligger enorme muligheter for gamle og nye bedrifter i omstillingen. Det er en voldsom drivkraft.
  • Digitalisering: – Nå kommer digitaliseringen i stor skala innen store områder som utdannelse og helse, to sektorer som tidligere ikke har vært så “techy”. Dette kan skimtes i børskursene til de seks store IT-selskapene, som står for nær 30 prosent av verdiene på New York-børsen, hvilket gjenspeiler at interessen for maskinvare, programvare og digitalisering  har skutt i været.
  • Urbanisering: – Det store temaet her virker å være at vi får en omgjøring av byene – la oss kalle det arkitekturen – hvordan vi lever og forflytter oss. Vi kommer ikke til å flytte til bygdene, vi kommer fortsatt til å bo i byer, men leve på en annen måte. Dette kommer til å gi seg fysisk til uttrykk.
  • Kapitalisme: – Vi aksepterer gradvis at kapitalismen er det systemet vi har, men vi lærer oss å regulere og styre den, å benytte markedsøkonomien på en humanistisk måte. Den er en kraft, og må kontrolleres som alle andre krefter. Kraften kan være god eller dårlig, den er meningsløs. Det er vi som sammen må regulere strukturen og gjøre oss opp en mening.

Den viktigste endringen kan imidlertid ha funnet sted inne i hodene våre.

– Den største forandringen er vårt tankesett, omprogrammeringen av den menneskelige programvaren. Vi har akseptert situasjonen, at vi må gjøre ting annerledes, sier Nordström.

Nye vaner

Et åpent spørsmål er om endringene i rutiner og tankesett er varige, eller om vi vil gjenoppta våre tidligere levesett når normaliteten returnerer.

– Vel, det er vitenskapelig bevist at vi mennesker er en slags lat ape. Evolusjonen har gjort oss late, en frisk homo sapiens er litt lat. Dette innebærer at vi ikke er så interessert i å forandre oss, men vi endrer oss om vi må. Og da det kom det en krise, forandret vi oss hva gjelder shopping, kontorarbeid, utdannelse, til og med sosialisering, sier Nordström.

Evolusjonen har gjort oss late, en frisk homo sapiens er litt lat. Dette innebærer at vi ikke er så interessert i å forandre oss, men vi endrer oss om vi må.
Futurist Kjell A. Nordström

Han påpeker at vi, før samfunnet kan friskmeldes helt, kan ha levd med pandemien i nærmere to år. Det er tilstrekkelig tid til å etablere nye vaner.

– Og det er hva man kommer til å se at vi har gjort. Vi har funnet nye måter å jobbe på, oppdaget at det kan være greit med en ekstra dag hjemme, veldig fint å kunne shoppe det meste på nettet. I byene er det samme sak, våre bomønstre samme sak. Vi har fått nye vaner som leder til samfunnsutvikling. Både selskaper og samfunnet utvikles gjerne gjennom kriser – kriser fører til innovasjon, vi gjør ting på en ny måte fordi vi må, sier Nordström. 

– Så det kommer også til å komme noe godt ut av denne krisen, nye måter å leve og arbeide på som gjør samfunnet bedre.