Norsk fisk for milliarder mister internasjonalt bærekraftstempel

Fiskerne mister nå et viktig kvalitetsstempel, og Norges rykte som verdens beste fiskeriforvaltningsnasjon får nok en ripe i lakken.

Fiskeriforvaltning: Skreifiske i Norge er både kultur og en milliardindustri, men kampen om å vinne kundene ute i markedet hardner til fremover, og mange frykter konsekvensene av at store deler av fisket nå mister MSC-sertifiseringen. Foto: Rolf M. Aagaard
Næringsliv

I slutten av april mister all torsk og hyse fisket nord for 62. breddegrad og innenfor 12 nautiske mil fra kysten (grunnlinjen) det internasjonalt anerkjente bærekraftmerket MSC, inkludert det meste av den kritikerroste norske skreien. Den private merkeordningen ble grunnlagt i 1997 av WWF og den multinasjonale industrigiganten Unilever, og skal blant annet sikre forbrukeren at produktet stammer fra et bærekraftig fiske, og anses ifølge Sjømatrådet som en “hygienefaktor” i mange land på kontinentet.  

Seks fiskerier mistet MSC-merke

Over 90 prosent av norsk villfisk var i 2019 MSC-sertifisert, men i og med at norsk fiskeri  siden da har mistet sertifiseringen av torsk i Nordsjøen (2019), makrell (2019) og NVG-sild (den norske vårgytende silden) og kolmule (2020), er nå under 50 prosent av norsk villfisk sertifisert. Nordsjøtorsken mistet sertifiseringen fordi bestanden var falt under forskernes råd for minstenivå, mens makrell, kolmule og NVG-sild mistet sertifiseringen grunnet manglende avtaler om fordelingen av totalkvoten mellom kyststatene som forvalter disse, med den konsekvens at den totale fangsten har vært større enn det forskerne har anbefalt. Det nå aktuelle kystnære fisket etter torsk og hyse mister miljøsertifisering fordi det er for stor innblanding av kysttorsk i fangsten, en bi-fangst av en art myndighetene har fastslått er under press og som en rekke tiltak er satt i verk for å heve bestanden av. 

 Siden det er en kjensgjerning at forbrukerne blir mer og mer bevisste i sine valg og etterspør informasjon og dokumentasjon på bærekraft, har frykten derfor også vært stor for at tapet av bærekraftsmerket vil påvirke prisen Europa vil betale for den norske delikatessen.

Eksport: Den norske klippfisken er svært ettertraktet internasjonalt. Her fristes kundene av stabler med klippfisk i et av mange supermarkeder i  Portugal. Foto: Lise Åserud

Verdirekord i 2019

Det er store penger det her er snakk om. I 2019 eksporterte Norge torskefisk for til sammen 14,4 milliarder kroner. Det var verdirekord, og en økning på 1,1 milliarder kroner fra året før. Ingen vet med sikkerhet hva konsekvensene nå vil bli, men Sjømatrådet viste så sent som i oktober i fjor til tapet av MSC-merkingen som en av fem faktorer som i 2021 kan hindre en ny milliardvekst.

Både næringen og politikere har jobbet på spreng for at fisket skulle få beholde kvalitetsstempelet, men problemet er ikke skreien, men kysttorsken, og den har vært et problem lenge.

Må handle: Miljørådgiver i Norges Fiskarlag, Tor Bjørklund Larsen, mener Norge ikke kan slite med de samme utfordringene i ti år til. Foto: Norges Fiskarlag

Kysttorsken – et åpent sår

Først ble MSC-sertifiseringen gitt i 2010 til fisket av torsk og hyse utenfor 12 nautiske mil, nettopp på grunn av kysttorsken. Så kom en gjenoppbyggingsplan på plass for kysttorsken, som gjorde at man fikk sertifisert fisket også innenfor 12 nautiske mil i 2011, inkludert skreifisket på vinteren.

Miljørådgiver i Norges Fiskarlag, Tor Bjørklund Larsen, er tett på sertifiseringsprosessen og har de siste seks årene hatt ansvar for å koordinere “klientansvaret” for hele porteføljen av norske MSC-sertifikater. Han omtaler problematikken som et “åpent sår”.

– Kysttorskproblematikken har vært kjent i norsk fiskeriforvaltning i hvert fall siden tidlig på 2000-tallet, og Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) kom med sitt første råd om betydelig fangstreduksjon i 2001. Kysttorsken har siden den norske næringen begynte å se på mulig MSC-sertifisering i andre halvdel av 2000-tallet vært et kjent hinder for sertifisering av torsk- og hysefisket som helhet, sier Bjørklund Larsen.

Kysttorskproblematikken har vært kjent i norsk fiskeriforvaltning i hvert fall siden tidlig på 2000-tallet.
Miljørådgiver i Norges Fiskarlag, Tor Bjørklund Larsen

Aller fremste prioritet

Bjørklund Larsen forteller videre at problematikken ikke er unik for kysttorsken.

– Situasjonen med kysttorsk, så vel som problemstillingen med uerbestanden og manglende kvotefordelingsavtaler for makrell/NVG-sild/kolmule, er alle langvarige, kjente problemstillinger, som vi må løse helt uavhengig av MSC og miljømerker. Vi kan ikke slite med de samme utfordringene i ti år til. Jeg synes ikke verdens beste fiskeriforvaltningsnasjon kan være bekjent av noe annet.

– Hvor viktig er det at fisket igjen blir sertifisert som bærekraftig?

– Norges Fiskarlag og det felles miljøsertifiseringsprosjektet har gjeninnsettelse av sertifikatet som aller fremste prioritet. Mye av det vi har etterlyst lenge fra forskning/myndigheter har nå endelig begynt å røre seg. Havforskningsinstituttet (HI) utarbeidet en statusrapport for kysttorsken i fjor som nå har ført til en metoderevisjon i ICES (International Council for the Exploration of the Sea) med todeling av kysttorskbestanden nord for 62.

Norges Fiskarlag og det felles miljøsertifiseringsprosjektet har gjeninnsettelse av sertifikatet som aller fremste prioritet.
Miljørådgiver i Norges Fiskarlag, Tor Bjørklund Larsen

På grunnlag av disse foreløpige positive signalene har Fiskarlaget allerede satt i gang en resertifiseringsprosess, hvor best case er å ha sertifikatet på plass igjen ved starten av skreisesongen 2022, men Bjørklund Larsen er fortsatt tydelige på at det kan ta lengre tid.

Alvorlig: Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd, mener det mest alvorlige er at veldig mye av skreifisket skjer nær kysten og derfor rammes av at fisket nå mister sertifiseringen innenfor 12 nautiske mil. Foto: Norges sjømatråd

Viktig for veldig mange

Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd, har også tidligere uttalt til NRK at det fryktet for konsekvensene hvis fisket mistet MSC-sertifiseringen, og erkjenner fortsatt at det er et viktig bærekraftsmerke for næringen.

– Det er viktig for veldig mange. MSC er det største og mest kjente bærekraftmerket for villfanget fisk i verden, og i noen markeder er innkjøperne opptatt av at villfanget fisk skal være MSC-sertifisert før de tar den inn i sine supermarkeder, mens i andre markeder har det mindre betydning. Det som er mest alvorlig, er at veldig mye av skreifisket skjer nær kysten. Hvis en av våre mest unike og bærekraftige eksportvarer ikke kan MSC-merkes neste sesong, er det veldig synd, sier Larsen.

Det er viktig for veldig mange. MSC er det største og mest kjente bærekraftmerket for villfanget fisk i verden.
Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd
Ingen konsekvens nå: Sjømatanalytiker Cecilie Skaane i DNB Markets tror ikke man vil merke noen økonomisk effekt av dette i 2021. Foto: DNB

Vanskelig å kvantifisere MSC

Sjømatanalytiker Cecilie Skaane i DNB Markets forteller at Norge anses for å være en ledende og bærekraftig fiskerinasjon og at mye av markedsføringen også fokuserer på dette. Hun mener derfor det er vanskelig å kvantifisere hvor viktig MSC-sertifiseringen er for den totale markedsverdien av torsk.

– Vi har tidligere sett flere bestander (som makrell, NVG-sild og komule) som har mistet MSC-sertifiseringen sin, dette resulterte ikke i en betydelig effekt på pris eller markedsverdi. Det må likevel påpekes at MSC-sertifisering ikke er like viktig for hovedmarkedene for pelagisk fisk (fisk som lever hovedsakelig i de åpne vannmassene), som for hovedmarkedene for fersk torsk og hyse, sier Skaane og legger til:

– For fersk torsk og hyse er det ikke nødvendigvis slik at MSC-sertifisering gir en premium til usertifisert fisk, det er snarere en nødvendighet, da det er et krav fra de største kundene for fersk fisk (særlig blant retail-kunder og supermarkeder i Europa).

For fersk torsk og hyse er det ikke nødvendigvis slik at MSC sertifisering gir en premium til usertifisert fisk, det er snarere en nødvendighet.
Sjømatanalytiker Cecilie Skaane i DNB Markets

Ingen konsekvens før 2022

Hverken Sjømatrådet eller sjømatanalytiker Skaane tror man vil merke noen økonomisk effekt av dette i 2021.

– Over 85 prosent av kvoten i år skal allerede være fisket før 26. april, og Norges Råfisklag tror det bør være mulig å fordele torsken som fiskes etter 26. april på en måte slik at markeder hvor det er mindre viktig med sertifisering (Portugal, f.eks.) får en større andel av ikke-sertifisert torsk, og supermarkeder i Tyskland, Frankrike, Sverige får sertifisert torsk fra lager, trålere og båter som har fisket utenfor 12 nautiske mil, forklarer Skaane.

Men som et resultat av at europeiske forbrukere stadig setter miljø og bærekraft høyere på agendaen, og at EU derfor har bestemt at FNs bærekraftmål skal legges til grunn for politiske veivalg innenfor alle samfunnsområder, også innenfor handelspolitikken, tror sjømatanalytiker Skaane, som mange andre, at fokuset på dokumentasjon og bærekraft i årene som kommer vil øke betydelig.

Ser lyst på fremtiden

Det økte fokuset på miljø og bærekraft bekymrer ikke Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

– Det er ingen tvil om at bærekraft, og kanskje spesielt miljøavtrykk, blir mer og mer viktig for forbrukere over hele verden. Våre undersøkelser viser at norsk sjømat har et veldig sterkt og robust omdømme i markedene. Den har også en høy anseelse når det gjelder bærekraft, mattrygghet og kvalitet. Dette er en posisjon som vi har bygget opp gjennom lang tid. Forbrukerne vet at de kan stole på at norsk sjømat er produsert etter de aller høyeste standardene.

Det er ingen tvil om at bærekraft, og kanskje spesielt miljøavtrykk, blir mer og mer viktig for forbrukeren over hele verden.
Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd

– Ser de neste ti årene for norsk torsk lysere eller mørkere ut?

– Jeg er veldig optimistisk på vegne av norsk torsk. Det er en fantastisk råvare som lever i kalde og klare farvann langt mot nord og som vi har drevet bærekraftig fiske på i tusenvis av år. Nå må vi sikre at vi får en god plan for kysttorsken vår, men fremtiden ser lys ut, sier Larsen.