Risiko for hvitvasking på Oslos beste adresser

Økokrim har registrert en eksplosjon av antall innmeldte mistenkelige transaksjoner fra eiendomsmeglere, og en ny rapport viser at risikoen for hvitvasking absolutt er til stede i Oslos mest fasjonable strøk. 

Har sporet eierskap: Aker Brygge og Tjuvholmen er et av områdene hvor store deler av eierskapet kan spores til skatteparadis eller korrupsjonsutsatte land.  Foto: Torstein Bøe/NTB
Næringsliv

For en stund tilbake stilte Transparency International Norge (TI Norge) seg spørsmål om eiendomsmarkedet i Oslo kunne være like utsatt for hvitvaskingsrisiko som store metropoler som London og Berlin. Spesialrådgiver Tor Dølvik i TI Norge har sammen med tre studenter fra Politihøyskolen studert et omfattende datasett fra Eiendomsverdi AS. Resultatet overrasket dem.

– Vi har sett på anerkjente indikatorer på risiko for hvitvasking. Vi fant at minst ti prosent av eierskapet i områdene vi konsentrerte oss om kan spores til skatteparadiser. Dette er tall som er overraskende mye høyere enn vi trodde på forhånd, sier Dølvik til Kapital. 

Ble overrasket: Spesialrådgiver Tor Dølvik i Transparency International Norge (TI Norge) ble overrasket over funnene. Foto: TI Norge
Jeg tenker at alle offentlige myndigheter, samt aktørene i markedet – banker, meglere og eiendomsselskaper – bør se nærmere på dette.
Tor Dølvik, rådgiver TI Norge

Oslos beste adresser

Områdene det her er snakk om er de mest fasjonable strøkene i Oslo – både for boliger og næringsbygg – nemlig Aker Brygge, Tjuvholmen, Bjørvika og Sørenga. Og konklusjonen er at det i disse områdene finnes indikasjoner på hvitvaskingsrisiko, både blant juridiske personer (selskaper), og fysiske personer. 

Rapporten fant for eksempel at i 42 prosent av eierskapene som tilhører selskaper, er eierstrukturen komplisert. Det vil si at de eies gjennom trust, eller flere eierledd internasjonalt, slik at det eksisterer tvil om hvem som er reelle eiere. 

Økning hos Økokrim

Noe av bakteppet for TI Norges rapport er en eksplosiv økning i innmeldte mistenkelige transaksjoner fra eiendomsmeglere til Økokrim. I 2015 ble det rapportert inn 45 mistenkelige transaksjoner fra meglere. I 2019 var dette tallet økt til 979. Noe av skylden for dette mener Dølvik kan tilskrives en modningsprosess. 

– Det kan rett og slett skyldes at meglerbransjen er blitt mer bevisst at de har et ansvar etter at den nye hvitvaskingsloven trådde i kraft. Før den loven kom var nok interessen mye lavere enn den er i dag. 

TI Norge så på fire indikasjoner for risiko for hvitvasking i sitt arbeid, og disse er: 

  • skatteparadiser 
  • korrupsjonsutsatte land 
  • skjult eierskap eller stråmenn 
  • enkeltpersoner med risikoprofil. 

Sistnevnte handler om mennesker som har vært under etterforskning og lignende. 

– Rapporten sier noe om risikoen for hvitvasking, men funnene kan ikke slå fast hvorvidt hvitvasking foregår, eller i hvilket omfang, påpeker Dølvik. 

– Bør ettergås

Noe av formålet med kartleggingen til TI Norge var å undersøke om Oslo kunne ha utviklet samme problemer som flere steder i utlandet. 

–  I Tyskland aksepterer de kontantbetaling ved kjøp av eiendom, og det i seg selv sier noe. I London står hele gater tomme, rett og slett fordi rike utlendinger har låst ned kapitalen sin der. Slike ting kjenner vi foreløpig ikke til i Norge, men det kan være om man leter nøyere.

Dølvik mener rapporten som nå foreligger bør anspore til ytterligere arbeid på området: 

– Jeg tenker at alle offentlige myndigheter, samt aktørene i markedet – banker, meglere og eiendomsselskaper – bør se nærmere på dette. Man kunne se for seg et samarbeid. TI Norge har gjort et første spark på ballen, og våre funn bør være inspirasjon nok til å jobbe mer med det.