– Bærekraft må flyttes fra PowerPoint til Excel

Antallet utlyste bærekraftstillinger har mer enn seksdoblet seg de siste fire årene. Samtidig penses bærekraftsjefens ansvarsområde mer og mer fra kommunikasjon og over på økonomi, og rollen blir stadig viktigere innad i bedriftene.

Game changer: Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Pedersen ved NHH tror EUs taksonomi blir en game changer. Spesielt i finans er bærekraft noe man nå er ordentlig opptatt av for å vurdere investeringer, sier de.  Foto: Ingrid A. Johannessen/NHH
Næringsliv

CFO

Techstep ASA • Oslo

Snart vil kanskje ikke engang den mest egenrådige næringslivstoppen være i tvil om bærekraftsjefen kun er ansvarlig for fagre løfter og grønne hjemmesider, eller om vedkommende faktisk er en del av bedriftens kjernevirksomhet.

For selv om bærekraft frem til ganske nylig ble rapportert på frivillig basis uten reguleringer og myndighetskrav, må snart alle europeiske bedrifter av en viss størrelse gjøre beregninger og rapportere hvor bærekraftig deres virksomhet er.

Dette på grunn av EUs nye taksonomi for bærekraftig finans, som blant annet skal bidra til å motvirke såkalt grønnvasking, en form for villedende markedsføring der et produkt eller selskap blir fremstilt som mer miljøvennlig eller bærekraftig enn det faktisk er.

Nærmere 650 prosent økning

Bærekraftbølgen har i alle fall feid inn over det norske næringslivet. Ferske tall Kapital har innhentet viser nemlig at antall stillingsutlysninger på Finn.no med ordet bærekraft i tittelen har økt med rundt 650 prosent på få år, fra 42 annonser i 2017 til 317 annonser i fjor, og mer enn doblet seg fra 2019 til 2020.

– Det har blitt flere stillinger, og bedrifter tar det på alvor. Mange som ikke hadde disse stillingene før, har det nå. Stillingene løftes også oppover i hierarkiet, og er nå ofte en del av konsernledelsen. Vi ser en bevegelse i den retningen, sier Lars Jacob Tynes Pedersen, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.

Hans NHH-kollega og podcast-kompanjong førsteamanuensis Sveinung Jørgensen istemmer:

– Vi har sett en glidning i rollen. Det begynte gjerne i mørke kjellere, og den som fikk ansvar for ansvaret var typisk henne. Det var også en kortere stige opp til de rollene fordi det var så ferskt. Men det har reelt sett blitt flere seniorer i disse rollene de siste årene. Nå har det gått oppover i gradene til strateginivå og de øverste lederne, de i suits, sier han.

Bærekraftansvarlige har helt klart fått mer makt. Bærekraft er i kjernen av virksomheten, og vil bli faktabasert.
Professor Bård Tronvoll ved Høgskolen i Innlandet

Professor Bård Tronvoll ved Høgskolen i Innlandet er heller ikke i tvil:

– Bærekraftansvarlige har helt klart fått mer makt. Bærekraft er i kjernen av virksomheten, og vil bli faktabasert. De som ikke tenker i denne retningen, som ikke klarer å utvikle nødvendig teknologi og ikke er innovative nok, vil bli skviset ut, sier han.

Fra CFO til CVO?

Ekspertene sier at det er stor variasjon i hvor disse rollene har vært i en organisasjon de siste 10–15 årene, men historisk sett har rollens funksjon stort sett vært tilknyttet kommunikasjonsavdelingen. Og med nye rapporteringskrav som EUs taksonomi mener ekspertene at faget dyttes stadig mer i retning finansdirektøren.

– Nå bryter bærekraft inn andre steder enn kommunikasjon, blant annet i forretningsutvikling og innovasjon. Og med så mye rapporteringskrav som har kommet nå, må man knytte dette faget til CFOens bord også. Det pågår en stor diskusjon om CFO vil bli CVO i fremtiden, altså Chief Value Officer. Dette fordi CFO-rollen bør utvides med tanke på EUs taksonomi. Man bør kanskje samle dette i en mer generell performance-enhet. Det er en trend vi ser, sier Pedersen, og legger til: – EUs taksonomi blir en game changer i landskapet. Man vil merke det spesielt i finans at det er noe man er ordentlig opptatt av, og ikke bare for pratens skyld, men for å vurdere investeringer. Det har gått fra å være nice to have, til need to have.

Fakta: EUs taksonomi

EUs taksonomi for bærekraftig finans er et felles klassifiseringssystem som bestemmer hvilke aktiviteter som kan defineres som bærekraftige. Taksonomien er helt sentral i EUs arbeid med bærekraftig finans, da den vil bedre investorenes beslutningsgrunnlag og kan bidra til bedre fungerende markeder for bærekraftige investeringer. Den vil også gjøre det enklere for kunder og forbrukere å velge bærekraftige tjenester og produkter.

For å kunne anses som bærekraftig må en økonomisk aktivitet i henhold til taksonomien bidra til et eller flere av EUs miljømål:

  1. begrensning av klimaendringer
  2. klimatilpasning
  3. bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
  4. omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
  5. forebygging og kontroll av forurensning
  6. beskyttelse av sunne økosystemer.
Finans Norge

Fra 40 til 400 studenter

De to førsteamanuensene har lenge jobbet med bærekraft i business, og opprettet blant annet NHHs nye Centre for Sustainable Business i fjor vår. Her underviser og forsker de sammen med flere andre NHH-kolleger på forretningsmodeller, adferd og teknologi som fremmer bærekraftig virksomhet.

Skolen fikk 20 millioner kroner fra blant annet Forskningsrådet og Orkla for å forske på grønne innovasjoner, spesielt i retail. Og ifølge Pedersen og Jørgensen har senteret allerede stor aktivitet med flere prosjekter og forskningsarbeid i tett samarbeid med næringslivet.

I tillegg underviser de sammen på kurset Sustainable Business Models.

– Kurset vårt på masternivå på NHH har gått siden 2014. Den gang hadde vi 40 studenter. I dag har vi 400 studenter, sier Jørgensen.

Flere av deres tidligere studenter har gått til roller med nettopp “bærekraft” i jobbtittelen.

– Vi har fått flere mailer fra tidligere studenter som har fått jobber som bærekraftansvarlig nå enn vi fikk før. Det har vært en eksplosjon i det de siste par årene. Men det er nok endel mørketall her også. Fordi vi har også studenter som ikke har bærekraftordet i sin jobbtittel, men som likevel jobber utelukkende med dette, sier Jørgensen.

Trenger faktakunnskap: Bård Tronvoll, professor ved Høgskolen i Innlandet, mener bærekraft trenger mer faktakunnskap og ikke bare synsing. Derfor skal skolen nå opprette et nytt studieløp på revisjon og regnskap som kombinerer digitaliserings- og bærekraftfag. Foto: Benjamin A. Ward

Norges første bachelorstudium i bærekraftøkonomi

Når det nå florerer av bærekraftdirektører i norske bedrifter, samt at ESG-aksjer har tatt helt av på børsen det siste året, er det kanskje ikke så rart at interessen for studier med bærekraftfokus også har økt. Og med EUs nye taksonomi er kanskje slike studier mer aktuelle enn noen gang?

– Det er et nytt fenomen at bærekraft er et dagligdags tema i finans og private equity. Investorene blir bare mer og mer opptatt av dette. Vi må flytte bærekraft fra Powerpoint til Excel, sier Jørgensen.

Det er et nytt fenomen at bærekraft er et dagligdags tema i finans og private equity.
Førsteamanuensis ved NHH Sveinung Jørgensen

Men dette er det ikke bare NHH som har fått med seg. I fjor høst ønsket nemlig Høgskolen i Innlandet 59 studenter velkommen til det som skal være Norges første bachelorstudium i bærekraftøkonomi.

– Vi ble veldig positivt overrasket når så mange faktisk møtte opp. Til å være et oppstartstudium er 59 studenter et godt tall, og det er mer enn normalt. Det tegner godt for neste års opptak. Da håper jeg vi får ytterligere plasser, sier professor Bård Tronvoll.

Han forklarer at studiet er en kombinasjon av vanlige økonomiske fag med spesialisering på bærekraftregnskap, rapportering, rammebetingelser, samt at de har egne bærekraftprosjekter og -bacheloroppgave.

Bærekraftsjef i Sparebank 1 Østlandet, Karoline Bakka Hjertø, mener at næringslivet har forstått at “bærekraft må integreres i forretningsmodellen både for å redusere risiko for negativ påvirkning, men også for å bruke bærekraft som et konkurransefortrinn”. Her er hun på Development Goals Forum i Oslo i mars 2020, der banken var samarbeidspartner. Foto: Sparebank 1 Østlandet

50 millioner til nytt forskningssenter

Heller ikke denne skolen har tro på at det stopper her. De planlegger nemlig også et forskningssenter som de håper å få godkjent i løpet av semesteret.

– Fra alle nivåer pushes det i retning bærekraft. Vi har fått god respons fra lokale og regionale aktører på et nytt forskningssenter. Virksomheter, offentlige etater og private skal gå inn med midler for å etablere dette. Vi har så langt sikret i overkant av 50 millioner kroner fra eksterne aktører. Nå gjenstår godkjennelsesprosessene, forteller Peer Jacob Svenkerud, dekan ved Høgskolen i Innlandet.

Høgskolen planlegger også nytt masterstudium på revisjon som kombinerer digitalisering med bærekraft.

– Bærekraft trenger faktakunnskap og ikke bare synsing. Vi må kunne hente inn mye data og vise effekten. Da må vi ha denne koblingen med digitalisering på økonomisiden og bærekraft. Blant annet Revisjon Norge har gitt uttrykk for at vi trenger dette inn i revisjon og regnskap, sier Tronvoll.

Attraktive økonomer: Peer Jacob Svenkerud, dekan Høgskolen i Innlandet, mener bærekraft er mer enn miljøforståelse, og at økonomer som kan hjelpe bedrifter med dette vil være særdeles attraktive i arbeidslivet fremover. Foto: Høgskolen i Innlandet

Bærekraftdirektørens rolle i endring

Bærekraftansvarlig i Tine, Bjørn Malm, sier han også tror det er veldig viktig at utdannelsesinstitusjonene i Norge, som Høgskolen i Innlandet og NHH, skaper nye studier og utdannelsesløp som i større grad enn før fokuserer på bærekraft.

– Bærekraft og klima er et ungt og umodent område. Mye ny kunnskap vil dukke opp, noe som det er veldig viktig å gjøre tilgjengelig for myndigheter, næringsliv og forbruker. Det er denne kunnskapen som til slutt skal bestemme hvilke tiltak som er de beste for å skape en nødvendig grønn omstilling og vekst, sier Malm.

Ideelt sett skal jobbtittelen med bærekraft i bli overflødig med tiden.
Lars Jacob Tynes Pedersen, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole

Han er selv utdannet handelsøkonom fra BI og har vært innom roller som finansanalytiker og fondsforvalter, i tillegg til å jobbe i Røde Kors før han kom til Tine. Hans bakgrunn er kanskje derfor mer typisk for personer som vil bli rekruttert til å jobbe med fagområdet i dag enn bare for et par år siden, ifølge ekspertene vi har pratet med.

– Bærekraft er fremtiden, og det er mer enn miljøforståelse. Økonomer som hjelper bedrifter her, vil være særdeles attraktive fremover, sier Svenkerud.

Ekspertene tror også at ordet bærekraft vil fases ut etter hvert som faget blir en integrert del av alle forretningsområder.

– Når bærekraft nå blir “ekte”, blir det en del av arbeidet til alle. Ideelt sett skal jobbtittelen med bærekraft i bli overflødig med tiden. Om noen år heter kurset vårt ikke lenger sustainable business models, bare business models. Men enn så lenge må vi kalle det det, sier Pedersen.

Under forteller bærekraftdirektørene selv hvordan rollen deres har endret seg de siste årene.

Foto: Tine

Bjørn Malm

Bærekraftansvarlig i Tine

Handelsøkonom fra Oslo Handelsakademi (nå BI) som har vært innom roller som finansanalytiker og fondsforvalter, i tillegg til å jobbe i Røde Kors med ansvar for å se på nye inntektskilder for organisasjonen.

– På hvilke måter har arbeidsoppgavene til bærekraftansvarlig endret seg de siste årene?

– Fra å være noe vi jobbet med på “siden” av virksomheten er nå bærekraft en viktig del av forretningsdriften og godt integrert i våre ulike oppgaver.

– På hvilke måter har din rolles påvirkningskraft i organisasjonen endret seg?

– Da jeg startet i Tine i 2010, var CSR/samfunnsansvar lite kjent. Tine hadde en tid jobbet med ulike miljøutfordringer, men arbeidet var fragmentert og bare i mindre grad knyttet opp til Tines forretningsmessige mål. I 2011 hadde vi selskapets første bærekraftstrategi på plass. Den var en del av konsernstrategien der de ulike fokusområdene på bærekraft var tett knyttet til virksomheten for øvrig. På den måten ble også min rolle knyttet tettere til strategi og forretningsvirksomheten, og påvirkningsgraden økte.

– Har rollen rykket høyere opp i hierarkiet i bedriften?

– Ja, det vil jeg si. I Tine har bærekraft utviklet seg til å bli et viktig middel for å øke selskapets konkurransekraft. Dermed har også rollen blitt viktigere og fått en mer sentral plass.

Foto: Sparebank 1 Østlandet

Karoline Bakka Hjertø

Bærekraftansvarlig i Sparebank 1 Østlandet

Siviløkonom fra NHH med samfunnsfag fra UiO og Berkeley. Har jobbet med menneske- og arbeidstagerrettigheter, samt politisk påvirkning i Redd Barna, Røde Kors og FO, et LO-forbund. Har strategisk og økonomisk ledererfaring fra ulike sosiale entreprenører, samt vært rådgiver innen bærekraftig leverandørkjedestyring, offentlige anskaffelser og politikk.

– På hvilke måter har arbeidsoppgavene endret seg de siste årene?

– Hovedendringen hos oss er at bærekraft ble satt som et viktig overordnet strategisk mål forankret i toppledelsen og styret. Det utløste flere ting, deriblant at stillingen som bærekraftansvarlig ble utlyst. Den største endringen etter det er at bærekraft er blitt stadig mer integrert i virksomheten vår. Næringslivet har forstått at bærekraft må integreres i forretningsmodellen både for å redusere risiko for negativ påvirkning, men også for å bruke bærekraft som et konkurransefortrinn. Fordi bærekraft nå er mer integrert, er jeg ikke lenger involvert i alle prosesser. Mine kolleger har kunnskap og erfaring nok til å drive bærekraftarbeidet fremover selv, innen eget forretningsområde.

– Har rollen rykket høyere opp i hierarkiet i bedriften?

– Min erfaring er at dette er ulikt fra bransje til bransje. Både hvilken status rollen har hatt tilbake i tid og endring de siste årene. For SpareBank 1 Østlandet var ansvaret lagt til konserndirektør kommunikasjon før de ansatte meg for 2,5 år siden. Så sånn sett var ansvaret allerede plassert på ledernivå, og arbeidet med å integrere bærekraft i de ulike forretningsområdene var allerede begynt.

Foto: Elkjøp

Camilla Skjelsbæk Gramstad

Bærekraftsjef i Elkjøp

Samfunnsviter med økonomisk historie, sosialantropologi og master i kultur, miljø og bærekraft. Har jobbet med bærekraft i offentlig og privat sektor, bl.a. i Direktoratet for forvaltning og IKT (nå Digitaliseringsdirektoratet) og Virke, siden hun skrev masteroppgave om bedrifters samfunnsansvar i 2005.

– Hvordan har rollen som bærekraftansvarlig endret seg de siste par årene?

– Fra at vi snakket om samfunnsansvar, etikk og moral snakker vi nå om bærekraftsstrategier, bærekraftige forretningsmodeller, risiko og muligheter i det grønne skiftet. Vi er mye nærmere kjernevirksomheten til hva bedriftene faktisk tjener penger på, og hva de kommer til å tjene penger på fremover.

– På hvilke måter har arbeidsoppgavene endret seg?

– De bærekraftansvarlige har blitt de nye forretningsutviklerne er min mening. Å skape forståelse for hvilke enorme omstillinger – inkludert både risiko og muligheter – bedrifter som står overfor tror jeg blir en viktig oppgave for bærekraftansvarlige fremover. Dermed må de ha reell innflytelse og påvirkning på strategisk nivå i bedriftene.

– På hvilke måter har rollens påvirkningskraft i organisasjoner endret seg?

– Mitt inntrykk er at stadig flere bedrifter innser at man trenger en bærekraftsjef, og at de blir høyere plassert. Mens noen tenker at det er alles ansvar å tenke bærekraft, mener jeg det fortsatt trengs å ha noen som har ansvaret og sørger for å dulte alle i riktig retning. Å sørge for at man finner vinn/vinn-løsninger der bærekraft og lønnsomhet går hånd i hånd må være målet for en bærekraftansvarlig. Bærekraft får stadig mer direkte kommersiell effekt, for eksempel ved nye krav og reguleringer, krav i anbudsprosesser eller at hele markeder endrer seg.