Denne artikkelen sto i Kapital nr. 6-7 i 2020.
Børssjokkene står i kø på Oslo Børs, kanskje ikke rart all den tid man ser en oljepris som ikke har vært lavere på flere år. Og verre kan det bli, mener blant annet oljeanalytiker Trond Omdal i Pensum Asset Management. Han utelukker ikke oljepriser langt ned på 20-tallet.
Operatørselskapene svarer med nådeløse kutt i sine investeringsbudsjetter, illustrert ved Equinors melding om en reduksjon av organiske investeringer i 2020 på rundt 20 prosent. Bankaksjer, med DNB i spissen, skånes heller ikke av det pågående globale virusutbruddet – og frykten for store utlånstap i ly av en bred konkursbølge og massearbeidsledighet sender også egenkapitalbevisene ned mot nye historiske bunner.
Samtidig kollapser kronekursen og setter importørenes marginer sjakk matt. Likevel, det er selskaper på Oslo Børs som kan skilte med forholdsvis coronarobuste forretningsmodeller, mener vi. Sammen med innspill fra noen av landets aller dyktigeste analytikere setter Kapital her opp en aksjeportefølje på fem aksjer som kan sikre deg en rolig og lønnsom sykdomsperiode om du nå likevel skulle være rammet av coronaviruset. ↔
Telenor: Sterk balanse og lav gjeldsgrad – kjøp!
Administrerende direktør Sigve Brekke, Telenor
Siden årsskiftet har Telenor kun ramlet vel syv prosent på Oslo Børs, dermed langt bedre enn hva børsen ellers kan skilte med. Butikken går bra, selv i urolige coronatider: For eksempel går hele 80 prosent av all norsk teletrafikk gjennom Telenors nett, og de siste par ukene har Telenor målt en kraftig trafikkvekst. Mobil taletrafikk har økt med 50 prosent, mens mobildata har hatt en vekst på 25 prosent i perioder, opplyste Telenor nylig.
– Vi er slett ikke alene om å se på aksjen som et godt defensivt alternativ i urolig coronatider. Telenor har en inntjeningsprofil som gjør dem mindre sårbare for en eventuell svakere makrovekst enn andre selskaper på Oslo Børs. Selskapet er relativt lite påvirket av coronaviruset, og vil kunne oppleve økt etterspørsel og bruk av deres tjenester i takt med begrensninger i reiseaktivitet, uttalte nylig Martin H. Skuseth, leder i Sparebanken Møre Markets, til Finansavisen. Henriette Trondsen hevdet seg helt i toppen ved Kapitals seneste kåring over landets beste IT- og telekomanalytikere. Hun tror det er flere årsaker til at Telenor klarer seg relativt sett sterkt på Oslo Børs:
– Telenor er på mellomlang sikt mer motstandsdyktige enn andre bransjer mot makroøkonomiske endringer, noe man også så under finanskrisen. Enn så lenge har coronakrisen kun vart i en kort periode, så kanskje vil man se større endringer på sikt, sier hun til Kapital – men forteller at i Spania har total trafikk økt med 40 prosent siden krisen brøt ut, med taletid opp 50 prosent og bruken av mobildata opp 25 prosent.
– Man skal derimot huske på at effekter fra coronakrisen i et land vil avhenge av andelen husstander med fastnett hjemme versus bruken av mobilnett. På sikt kan nok coronautbruddet føre til at flere vil ha raskere fastnett hjemme, eventuelt at folk oppretter kundeavtale på fastnett hjemme. I markeder der fastnett er mindre vanlig, vil man potensielt kunne se en økning i trafikken på mobilnett, sier Trondsen.
Arctic Securities-analytikeren mener Telenor sine asiatiske markeder kan bli noe hardere rammet, men her har man sett at krisen har begynt å avta i enkelte markeder.
– Her er det en hyppigere kjøpsfrekvens på å fylle på data eller tale i fysiske butikker. Dersom man stenger fysiske butikker, kan det få noe effekt hvis ikke kundene kjøper gjennom Telenors digitale løsninger. Noen av disse butikkene er derimot samlokalisert med matbutikker, så det er ikke så sannsynlig at de blir stengt ned.
Hun mener kronesvekkelsen alt i alt trekker i positiv retning for Telenor: – Ja, for selv om valutaendringene vil treffe ulikt for Telenors datterselskaper, vil kronesvekkelsen gi en positiv total effekt på Telenors rapporterte resultater, sier hun. Og hun mener at hvis krisen vedvarer, kan dette påvirke leverandørkjeden til Telenor og dermed utsette utrullingen av 5G-nettverk, men pr. i dag er ikke dette noe problem. Trondsen opererer med en kjøpsanbefaling på Telenor med kursmål 179.
– Telenor er en relativt defensiv aksje som er bra å eie i et volatilt marked. Selskapet har en sterk balanse og ingen problemer med å betale utbytte. Dessuten har Telenor en lav gjeldsgrad sammenlignet med andre telekomselskaper. Mesteparten av gjelden til Telenor er i euro og dollar. Selv om jeg estimerer at dagens valutakurs vil øke gjelden til Telenor med rundt 18 milliarder kroner, vil fortsatt Telenors tilfredsstillende gjeldsgrad gi rom for å betale utbytte. Det er viktig å huske på at styret i Telenor opererer etter ASA (og ikke AS), som har noe sterkere egenkapital, understreker hun.
Yara: Robuste nitrogenmarkeder – kjøp!
Konsernsjef Svein Tore Holsether, Yara
Midt under den pågående børstsunamien er det likevel ikke rent få meglerhus som tar opp anbefalingen på gjødselgiganten Yara, som siden årsskiftet har mistet rundt ti prosent av markedsverdien. For eksempel hevet investeringsbanken Credit Suisse kursmålet på Yara til 360 kroner – vel tolv prosent over dagens kurser på rundt 320. Banken mener Yara møter et fortsatt relativt robust nitrogenmarked, lavere europeiske gasspriser og en forbedret nitrogenetterspørsel på årsbasis. Yara-aksjen handles dessuten til en rabatt på om lag 28 prosent mot sammenlignbare selskaper, hevder Credit Suisse-analytikerne, mens det historiske snittet har vært på 19 prosent. Samtidig er det nå en rabatt mot bokførte verdier, som er på det laveste nivået det siste tiåret, hevder de også.
– Når det gjelder Yara, så er det et selskap vi fortsatt har sterk tro på, en tro aksjemarkedet ikke deler, da det er frykten som nå rår, sier Kenneth Sivertsen til Kapital. Pareto Securities-analytikeren mener det fundamentale inntil nå har vært relativt lite påvirket av corona, men mener nå å se utslag på logistikk og noe lavere gjødselpriser. Likevel – selv om risikoen på kort sikt er økende, så bunner Sivertsens klokkeklare tro på Yara også i at samfunnet må prioritere matproduksjon og dermed indirekte et behov for gjødsel. På litt lengre sikt mener han tilbudsveksten er avtagende og man vil se et strammere marked.
– Risikoen er fordelt mellom produksjon og etterspørsel. Begge deler kan gi store utslag på inntjeningen, men har neppe høy sannsynlighet for at det på sikt endrer investeringscaset betydelig. Dessuten er det viktig å få med at disse effektene knyttet til produksjon og etterspørsel i stor grad vil motvirkes av lave gasspriser og en svak kronekurs, da Yara har en høy kostnadsbase i kroner, men inntekter i dollar, sier han – og legger til:
– Selskapet har en veldig sterk balanse, og QAFCO-salget vil ytterligere styrke den. Dette forventes å bli godkjent i løpet av andrekvartal, noe som gjør at vi mener selskapet med høy sannsynlighet vil kunne stå imot denne stormen og bli relativt mindre påvirket enn mye annet innen industri. Vi har kjøp på Yara med kursmål 450, og selskapet er helt klart mitt top-pick
For øvrig melder selskapet selv at coronautbruddet for øyeblikket har hatt en begrenset påvirkning på Yaras virksomhet. Styret fastholder at de vil foreslå et utbytte på 15 kroner pr. aksje for 2019, hvilket nå gir en dividendeyield på litt over 4,5 prosent.
Orkla: Folk trenger mat og drikke – kjøp!
Konsernsjef Jaan Ivar Semlitsch, Orkla
På Oslo Børs har Orkla-aksjen i løpet av den siste måneden kun falt med rundt fem prosent. Selskapet, som nå har en markedsverdi på litt over 80 milliarder kroner, blir åpenbart mer og mer sett på som en samfunnskritisk aktør i bestrebelsene på å sikre dagligvareaktørene nye pålitelige varepåfyll. Orkla står altså fjellstøtt på børsen – og stikkordet er stabilitet, hevder Eirik Rafdal overfor Kapital:
– Orkla-aksjen står seg sterkt fordi inntjeningen vil være relativt upåvirket av det pågående virusutbruddet. Den gjennomsnittlige konsumenten skal fortsatt ha frossenpizza, sjokolade, håndsåpe og oppvaskmiddel, sier Carnegie-analytikeren.
Det kan også argumenteres for at Orkla fremover vil kunne se en økning i salget når folk hamstrer produkter med lang holdbarhet. Samtidig kjennetegnes Orkla av en sterk og stabil balanse med relativt mye kontanter og lite gjeld.
– Dette blir satt pris på av investorer i tider som dette. Stabilitet gir også rom for utbytte, ettersom inntjening og kontantstrøm er lite påvirket av utslagene som corona gir. Det er derfor naturlig å anta at Orkla fint vil klare å opprettholde utbyttet sitt fremover. For langsiktige investorer som for eksempel pensjonskasser, så er dette en viktig driver for hvorfor man beholder, eller kjøper mer av, Orkla-aksjen i en urolig tid som dette, mener Rafdal.
Orkla-styret har foreslått et ordinært utbytte på 2,60 kroner pr. aksje for 2019, hvilket gir en direkteavkastning på litt over tre prosent. Carnegie-analytikeren peker dessuten på at det på Oslo Børs nå rett og slett er få steder å nærmest gjemme seg på, gitt den store makrousikkerheten investorene står overfor:
– I sum er altså stabilitet et sentralt stikkord for hvorfor Orkla-aksjen har stått seg så sterkt, og da knyttet opp mot inntjening og kontantstrøm, en sterk balanse, samt selskapets solide utbytteevne. Samtidig er det altså nå få andre gode alternativer for de som må være investert i aksjer, mener Rafdal.
Og etter innfasingen av nye strenge coronatiltak merkes nå massive endringer i danskenes forbruk, rapporterer Danske Bank. Tjenesteetterspørselen rammes naturligvis hardt, danskenes etterspørsel etter hotellovernattinger og restaurantbesøk ligger nå henholdsvis 90 og 70 prosent under 2019-nivåene. Derimot vris etterspørselen i mye større grad opp mot hele spekteret av dagligvarer, med vekstrater rundt 25 prosent over forbruket på samme tid i fjor. Dette er naturligvis forholdstall direkte sammenlignbare opp mot norske husholdninger, en trend støttende opp mot Orklas resultatutvikling i tiden som kommer. Legg for øvrig merke til at på Stockholmsbørsen har kursen til det svenske detaljhandelskonsernet ICA Gruppen gått i taket siste uker, nettopp fordi investorene ser at konsernets volumer og marginer skal opp i ly av at også svenske myndigheter faser inn flere og flere karantenebestemmelser.
