Året startet friskt for aktørene som lever av laksen, med høye priser og lyse utsikter. Men som for så mange andre ble det brått vanskeligere da coronapandemien inntraff i mars. Forstyrrelser i logistikkjedene, samt nedstengning av hoteller, restauranter og cateringbedrifter verden over, førte til høyere kostnader og lavere etterspørsel.
Som et resultat av det sistnevnte har prisene på laks kommet godt ned på 40-tallet, målt i kroner pr. kilo. Prisen var i november over 40 prosent lavere enn ved inngangen til året og rundt 26 prosent lavere enn snittet for fjoråret.
Les alle prognosene for 20 bransjer og sektorer i det nye året her.
Dermed har mange av oppdrettsinvestorene måttet notere tap på sine investeringer. I en sektor som har steget åtte av de ti foregående årene, og levert en årlig snittavkastning på mer enn 18 prosent så langt tilbake det finnes statistikk, må dette sies å være sjelden kost. Sjømatindeksen på Oslo Børs er ned drøyt ti prosent så langt i år, og ligger med det an til det største fallet siden 2011. Milliardverdier er blåst bort.
Et lyspunkt kan være at fordums svake år har blitt etterfulgt av perioder med høy, tosifret vekst. Om dette blir tilfellet neste år skal ikke sies for sikkert, men vi i Kapital føler oss rimelig overbevist om at det nå finnes god oppside.
Dette er ikke minst basert på forventninger om at prisene vil ta seg opp igjen. Forwardkurven hos Fish Pool peker mot en snittpris på 55,8 kroner pr. kilo neste år, og flere aktører i analytikerkorpset er enda mer optimistiske, med prisanslag på 60-tallet. Pluss/minus 60 kroner pr. kilo er omtrent samme nivå som de to foregående årene, og da viste den norske oppdrettssektoren seg å være svært lukrativ butikk.
Det er bakenforliggende trender som har gjort laksen mer populær i utgangspunktet: Flere middelklassefolk, i flere land, ønsker å spise sunnere. Det inneværende året har det blitt meldt om høyt hjemmekonsum av laks – det er utemarkedet som er borte. Kommer dette også tilbake, vil det ventelig bidra til et strammere marked. I motsatt retning trekker en rapportert opphoping av frossenfisk i Chile og usedvanlig mye fisk i sjøen i Norge.
En gjenganger i våre oppdrettsprognoser er de biologiske utfordringene som til tider har ridd sektoren. Disse er ikke borte, og vil kunne få fornyet oppmerksomhet fremover. Ser man lenger frem i tid, kan bransjen også stå overfor disrupsjon fra ny teknologi, blant annet landbasert oppdrett.
Den virkelige jokeren nå er imidlertid corona, og selv ikke verdens fremste helseeksperter kan med sikkerhet svare på når effektene av viruset vil være historie. Men med flere vaksinevarianter som etter planen skal rulles ut i løpet av første halvår, kan man med en viss rimelighet se for seg at markedet strammes til i løpet av andre halvår. Vi tror spørsmålet heller er når, enn om, det er duket for nye laksesprell.
