Det internasjonale energibyrået (IEA) venter at 68 gigawatt vindkapasitet vil bli installert neste år, hvorav 7,3 gigawatt offshore. Andelen av den nye kapasiteten som kommer til havs er så ventet å stige til 15 prosent i 2022 og 20 prosent innen 2025, drevet av vekst i USA og større prosjekter i gryende markeder som Frankrike, Korea og Vietnam.
Flere frykter at dette kan føre til voksesmerter.
Rystad Energy er blant dem som påpeker en kraftig økning i behovet etter installasjonsfartøy, og anslår at etterspørselen etter slike vil være fire til fem ganger så høy som i dag innen 2030. Ifølge energianalysebyrået vil den globale flåten være for liten til å møte etterspørselen etter 2025.
Et tilleggselement er at vindturbinene stadig blir større.
– Vi har identifisert tungløftfartøysegmentet som nøkkelflaskehalsen for offshore vind-utvikling fra midten av dette tiåret, og behovet for neste generasjons fartøy kan legge en demper på kostnadsreduksjonene som er forventet innen offshore vind, sier produktansvarlig Alexander Fløtre i Rystad Energy i en uttalelse.
Behovet for neste generasjons fartøy kan legge en demper på kostnadsreduksjonene som er forventet innen offshore vind.Alexander Fløtre i Rystad Energy
I 2005 hadde den gjennomsnittlige offshoreturbinen kapasitet på rundt tre megawatt, mens snittet for prosjektene som starter opp i 2022 er 6,1 megawatt. Og Rystad Energy tror utviklingen vil fortsette i samme retning, med større turbiner som gir høyere kostnadseffektivitet.
Allerede innen overskuelig fremtid vil de største turbinene ha kapasitet på rundt 12 megawatt. Ifølge Rystad Energy er det i dag kun fire fartøy som er i stand til å håndtere slike kjemper.
– Må endre seg raskt
“En potensiell flaskehals som kan forsinke installasjonen av offshore vind, er tilgangen på fartøy som er kritiske for gjennomføringen av installasjonen av offshore vindturbiner,” skriver Det globale vindkraftrådet (GWEC) på sine nettsider.
Som en respons på dette har GWEC Market Intelligence opprettet en database over denne typen fartøy. De har identifisert 137 skip og plattformer som til nå har gjort slikt installeringsarbeid – en ganske broket forsamling som har bidratt med alt fra havbunnsundersøkelser til installering av fundamenter og turbiner, i tillegg til kabellegging til vedlikehold og drift.
GWEC tror manglende kapasitet først kan bli et problem i Kina, som er unntatt i Rystads analyse, mens de mener Europa har tilstrekkelig kapasitet for nå. Andre fremvoksende vindkraftmarkeder, som USA, Vietnam, Japan, Sør-Korea og Taiwan, kan foreløpig lene seg på den europeiske kapasiteten, men bør også vurdere å begynne byggingen av egne fartøy.
Om man ser inn i fremtiden, tror også GWEC at det kan være utfordringer knyttet til den stadige veksten i turbinstørrelse.
“I dag er det kun ni fartøy globalt som kan installere turbiner med større kapasitet enn ti megawatt. Dette må endre seg raskt, ettersom det er større etterspørsel etter disse større og kraftigere turbinene over hele verden,” skriver vindkraftrådet.
