Denne artikkelen er tidligere produsert i Kapital Spis 28.5.15
– Jeg spiser brød, pasta, kylling og oppdrettslaks og har tenkt å fortsette med det. Og jeg går i alle de trapper jeg kan. Det er mange trapper i den sentrale helseforvaltningen.
Camilla Stoltenberg, lege, forsker og direktør i Folkehelseinstituttet, har travle dager og løper mange trapper for tiden. Akkurat nå prøver hun å få nordmenn til å spise mindre sukker.
– Tilsatt sukker gir mye energi uten næring. Mye sukker i kosten er et vesentlig bidrag til overvekt og fedme, sier hun.
– Har du forståelse for at mange føler at de blir bombardert med ulike råd om hva man skal og ikke skal putte i munnen – og derfor bare gir blanke?
– Ja, det forstår jeg veldig godt. Slik opplever jeg det selv også. Men kostholdsrådene fra Helsedirektoratet er ikke så vanskelige. Hvis man har lest dem kan man, jo hoppe over alt det andre, tenker jeg. De enkleste rådene er: Spis, men ikke for mye, eller spis, men mest grønt.
– Så vi kan fortsatt stole på offentlige norske kostholdsråd?
– Ja, det mener jeg vi trygt kan. Kostholdsråd og rådene knyttet til matsikkerhet er godt faglig forankret, oftest etter grundige kunnskapsoppsummeringer. Jeg føler meg trygg på at rådene bygger på den beste tilgjengelige kunnskapen, sier Stoltenberg.
Nyheter rundt lavkarbo, mettet vs. umettet fett, skumle tilsetningsstoffer og diverse “ny forskning” omfavnes nesten daglig både i sosiale og tradisjonelle medier, og mange er skeptiske til de offentlige rådene om mat og kosthold. Stoltenberg mener dette gjør at Folkehelseinstituttets rolle som forskningsbasert rådgiver blir ekstra viktig.
– Tilgangen på informasjon om kosthold i dag er mye bedre enn tidligere, og det er bra. Det betyr samtidig at det er mye udokumentert og direkte helseskadelig informasjon også. I denne jungelen av informasjon, fra det godt dokumenterte til ren humbug, er vår rolle som forskningsbasert rådgiver ekstra viktig.
– Kan man se en tendens til at det er den ressurssterke delen av befolkningen som er flinkest til å finne frem til kostholdsråd og forskning på egen hånd?
– Ja, tilgang til og evnen til å være kritisk til den informasjonen man finner, er ulikt fordelt, og henger sammen med hvilke andre ressurser man har – som utdannelse og oppvekst med gode kostholdsvaner. Fordi vi ser slike forskjeller, er det urimelig å gi enkeltmenneskene ansvar for alle helsevalg alene, og nettopp derfor er samfunnsmessige tiltak som pris og regelverk viktige.
– Du synes å fokusere mer på mat enn tidligere ledere av FHI har gjort. Hva er årsaken til det?
– Det er mulig, og kan skyldes at vi ser at kostholdets betydning for folkehelsen er sentral. Og kanskje særlig ser vi mulighetene for å redusere sosiale ulikheter i helse ved hjelp av bedre kosthold.
Må finne globale løsninger
Stoltenberg sier det haster med forskning og innovasjon for å kunne se mat, helse og bærekraft i sammenheng.
– Kloden står overfor en formidabel utfordring fordi vi blir minst ni milliarder mennesker i 2050. Hvordan skal vi produsere og distribuere mat til alle, på måter som både er bærekraftige og helsebringende? For å finne svaret er det avgjørende at vi ser mat, helse og bærekraft i sammenheng, sier hun.
Stoltenberg har valgt å engasjere seg i det rådgivende styret til Gunhild Stordalens hjertebarn, EAT Stockholm Food Forum, og mener at man gjennom slike fora blant annet har en god anledning til å følge opp under HelseOmsorg 21, som er en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi laget av sentrale aktører fra både næringsliv, pasientorganisasjoner, sykehus, kommuner, universitets- og høyskolemiljøer.
– Målet er nettopp å oppnå forskning og innovasjon for en bedre folkehelse, og strategien omhandler hvordan man vil utvikle samarbeidet mellom blant annet næringslivet og offentlige aktører som oss.
– Du har tidligere uttalt at Norge har mulighet til å påta seg rollen som foregangsland innen sunt og bærekraftig kosthold. Hvordan kan vi gjøre det?
– Det er en komplisert sak med veldig mange sider, men en av grunnene til at Norge kan få til dette er at vi har klart, og klarer, å få dette samarbeidet mellom næringslivsaktører, matvarebransjen og det offentlige.
Som et ledd i å binde sammen næringslivet, politikk og akademia rundt tema som omhandler mat, helse og bærekraft, har helseministeren etablert det som kalles Næringslivsgruppen. Norge har sluttet seg til WHOs målsetting om å redusere for tidlig død av sykdommer som kreft, kols, diabetes og hjertekarsykdommer med 25 prosent innen 2025. For å nå dette målet må risikoen knyttet til tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme reduseres betydelig. Næringslivsgruppen skal gi tettere samarbeid mellom myndigheter og matvarebransjen, og føre til at bransjen forplikter seg til å utvikle og tilby sunnere produkter som er enkle å velge.
– Dette mener vi er en veldig positiv form for samarbeid. Helseminister Bent Høie har faste møter med næringslivsbransjen, hvor både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet forbereder det faglige innholdet, på oppdrag fra helseministeren.
Reduksjonen i norsk sukkerforbruk er et initiativ fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, som Stoltenberg leder.
– Dette skal nå opp i samarbeidsgruppen mellom helseministeren og matvarebransjen, og det blir viktig hvordan diskusjonen utvikler seg der.
Frir til det private
Stoltenberg etterlyser mer diskusjon rundt private aktørers rolle i statens folkehelsearbeid. Hun har flere ganger kommet med uttalelser som har vært utradisjonelle til å være fra en leder i det offentlige.
– Jeg tror det er bred enighet om at samarbeid med private aktører er viktig og fruktbart. Helse i alt vi gjør eller “Health in all policies” er et prinsipp i folkehelsearbeidet og nødvendig for forskning og innovasjon. Det ville være underlig for et folkehelseinstitutt å utelukke en stor og viktig sektor fra dette, men problemet er at det ikke er helt klart hva som er legitimt og ryddig. Vi må ha nye runder med diskusjon og klargjøring om hvilke former slikt samarbeid bør ha.
Hun mener Næringslivsgruppen er et godt eksempel på et slikt samarbeid.
De siste ukene har altså Stoltenberg gått i bresjen for å få ned sukkerkonsumet blant nordmenn; også her opplever hun et godt samarbeid med det private næringslivet.
– I et slikt samarbeid er det store muligheter. Men jeg mener at det er nødvendig å være villig til å diskutere pris og regelverk i tillegg til andre virkemidler. Det er god dokumentasjon på at økt pris på sukker fører til lavere forbruk spesielt blant de som bruker mest. Men det er klart at sukkeravgiften slik den fungerer i dag er utfordrende både for næringslivet og sett fra et helseperspektiv. Det skal bli en spennende diskusjon.
I Norge er anbefalt maksimalt inntak av tilsatt sukker ti prosent av energien man inntar pr. dag. I dag ligger dette tallet på 13 prosent. Verdens helseorganisasjon har nettopp laget nye retningslinjer der det anbefales å senke inntaket til maks fem prosent av energiinntaket.
Stoltenberg mener at dette er noe som også bør kunne gjennomføres i Norge.
– I Norge har vi gode tradisjoner for bruk av strukturelle virkemidler for å begrense bruken av helseskadelige produkter som tobakk og alkohol, sier hun.
Økende forekomst av antibiotikaresistente bakterier har skapt frykt både i landbruket og ikke minst hos den jevne forbruker som nå flere steder rådes til å bruke gummihansker når de skal skjære opp kylling til middag. Folkehelseinstituttet ser på antibiotikaresistens som en betydelig global og nasjonal trussel, og ser på seg selv som en pådriver for strengere ordringer for bruk av antibiotika for mennesker og i landbruket, både i Norge og internasjonalt.
– Vi må få til mekanismer for å endre markedene slik at bruken av antibiotika går ned. Vi ser at vaksineutvikling er veldig viktig for å få ned risikoen for antibiotikaresistens. Om man vaksinerer får man ikke sykdommen, og da trenger man ikke antibiotika.
Divisjonsdirektør John-Arne Røttingen i Folkehelseinstituttet er en av dem som leder en gruppe i Verdens helseorganisasjon (WHO) som jobber med en global handlingsplan mot antibiotikaresistens.
– Hvordan kan næringslivet bidra?
– Næringslivet er veldig viktig i landbruket og matvareproduksjonen hvor antibiotika brukes. Det er private aktører som driver både veterinærvirksomhet og legevirksomhet i mange land i verden, og vi ser at et problem for eksempel i Tyskland er at der lønnes veterinærene ut fra salg av medikamenter. Det er jo da et økonomisk incentiv for å selge antibiotika, og da får man mye antibiotika i dyreholdet, sier Stoltenberg og understreker betydningen av et internasjonalt samarbeid mellom private og offentlige aktører for å utvikle vaksiner.
Friske folk – nye utfordringer
Om vi ser på helsetilstanden til det norske folk i dag, er ikke den så ille, mener Stoltenberg.
Vi er et rikt land, både på penger og på kunnskap om helse. Vi dør ikke av sult, tuberkulose eller naturkatastrofer, trafikkdøden er redusert kraftig, og dødeligheten av hjerteinfarkt blant menn under 65 år er redusert fra 120 til 20 pr. 100.000 siden 1970.
– Men dette gir, paradoksalt nok, nye helseutfordringer. Vi lever lenge, og stadig flere av oss blir veldig gamle, så gamle at vi blir skjøre, skrøpelige og pleietrengende, sier Stoltenberg.
Nye utfordringer oppstår, som spørsmålet om det er mulig å utsette tidspunktet for når vi blir pleietrengende, og kan vi få en bedre helse på en måte som gjør at vi lever færre år med uhelse?
Selv om helsetilstanden for alle grupper av befolkningen er blitt bedre, øker den sosiale ulikheten i Helse-Norge, forteller hun.
– Det er også tegn til at nye former for sosial ulikhet i helse utvikler seg. Det er blant annet sterke holdepunkter for at depresjon blant barn og unge er et voksende helseproblem, sier Stoltenberg.
Folkehelseinstituttets oppgave er å skaffe kunnskap om psykisk og fysisk helse i landet vårt, slik at de kan gi råd om hva vi alle kan gjøre for å få bedre helse. Stoltenberg har jobbet i Folkehelseinstituttet siden 2001, og har vært direktør siden høsten 2012.
– Hva er den viktigste oppgaven til Folkehelseinstituttet?
– Vi skal sette forskningsbasert kunnskap på helsekartet – og våge å være åpne om det vi vet og oppdager, enten det er upopulært og vanskelig eller ikke. Vi er en beredskapsorganisasjon og driver både med folkehelse og rettsmedisin. Det betyr at det ikke bare er bedre helse, men også solid rettsikkerhet som er vår oppgave.
Ønsker taxfree-kutt?
Til tross for at Ola Nordmann stort sett holder seg frisk, har vi i Norge et stykke å gå for å kartlegge relativt vanlige sykdommer.
– Virkeligheten er at vi fremdeles ikke vet hvor mange i Norge som lider av diabetes, demens eller depresjon – for å ta noen sykdommer som begynner på D. Vi vet heller ikke hvor mange som har KOLS eller angst. Inntil 2010 visste vi ikke hvor mange som fikk hjerteinfarkt hvert år eller hvor mange som hadde fått en autismediagnose, sier Stoltenberg.
Kreft er det eneste vi har pålitelig oversikt over, takket være Kreftregisteret som ble etablert i 1951. I 2009 fikk vi på plass et pasientregister, og nå har helseminister Bent Høie (H) tatt initiativ til et kommunalt helse- og omsorgsregister.
– Det er et sprang fremover, sier sjefen for Folkehelseinstituttet som ser frem til å intensivere forskningen for å oppdage årsaker til sykdommer som MS og ME.
– I revidert nasjonalbudsjett som nylig ble lagt frem, ble det foreslått nye oppgaver og et nytt mandat for Folkehelseinstituttet: “ helhetlig ansvar for kunnskapsproduksjon og kunnskapsoppsummeringer for hele helsesektoren” – hva betyr dette for dere?
– Det vil bety mye og er virkelig spennende. Mange land har etablert nasjonale kunnskapsstøtteorganisasjoner for helsetjenestene og for folkehelse, men det er ikke så mange som har etablert dette i én institusjon. Det er en satsing på forskningsbasert kunnskap, og det betyr at vi kan se forebygging, behandling og omsorg i sammenheng, sier Stoltenberg.
Det utvidede mandatet betyr at Folkehelseinstituttet skal ta imot Kunnskapssenteret for helsetjenesten fra 1. januar neste år. I dag konsentrerer Kunnskapssenteret seg om å gjøre systematiske kunnskapsoppsummeringer for helsetjenestene.
– Hvilke løsninger eller retningslinjer for å bedre nordmenns helse skulle du ønske var på plass i morgen?
– Jeg mener at man skal utrede og prøve ut før man innfører nye regler. Men noen av de lovene, reglene og retningslinjene jeg skulle ønske man ville se på raskt er taxfreeordningen, sukkeravgiften, foreskriving av antibiotika, fysisk aktivitet i skolen og tilgangen til data for forskning og helseanalyse.
