– Gjør det sjæl!

– Å drive aktiv næringsvirksomhet er faktisk moro. Så ikke overlat ansvaret til noen andre. Gjør det sjæl! sier Elisabeth Grieg.

Rederarvingen er en av totalt 51 kvinner på årets liste over Norges 400 rikeste. I motsetning til flertallet i den eksklusive klubben har hun tatt et bevisst valg om å ta en aktiv rolle i familiebedriften. En gjennomgang Kapital har foretatt viser nemlig at langt de fleste får andre til å forvalte pengene for seg. Hele seks av ti kvinner er passive eiere. Til sammenligning styrer langt de fleste av mennene både bedriften og pengekisten sin selv.  

– Bruker man makten man har på en god måte kan man få til mye. Det at jeg kan utgjøre en forskjell er drivkraften til motoren i magen min og en av grunnene til at jeg står opp hver morgen, sier milliardæren.

"Ihuga feminist"

Grieg-familien sitter samlet på en formue som nærmer seg 10 milliarder kroner. Eventyret startet i 1884 da tippoldefar Joachim Grieg grunnla sitt eget skipsmeglerfirma i Bergen. Fire generasjoner senere sitter Elisabeth og hennes tre søsken, Per , Camilla og Elna-Kathrine med styringen av det som i dag heter Grieg Gruppen, med femte generasjon på full fart inn. Konsernet har hovedsakelig investeringer innen shipping og laks.  Elisabeth Grieg står i år oppført på en 169. plass med en formue på 2 milliarder kroner.

– Det er ikke sånn at jeg visste veldig tidlig at jeg skulle bli en aktiv eier i virksomheten. At jeg ønsket å ha en viktig stemme i samfunnet, har jeg imidlertid alltid vært bevisst på.

Det må hun kunne sies å ha fått til. Så viktig har Griegs stemme vært at hun for fem år siden mottok YS` likestillingspris for i flere tiår å ha sagt sin hjertens mening om mannsdominansen i næringslivet.

– Jeg er en ihuga feminist, og jeg har sloss for det hele livet. Mine foreldre mener jeg var feminist allerede før jeg kunne snakke, ler hun.

– Hvorfor tror du ikke flere kvinner tar en aktiv rolle som eier i virksomheten?

– Jeg tror det kan ha en sammenheng med samfunnet som bygges rundt noen stereotyper om hvem som skal eie kapitalen.

Ulik tilnærming

De totale verdiene på årets 400-liste er på 1.400 milliarder kroner. Kvinnene, som representerer snaut 13 prosent, eier kun åtte prosent av dette. Og mens kvinnene på listen har en gjennomsnittlig formue på 2,1 milliarder kroner er gjennomsnittsmannen god for 3,7 milliarder.

– Hva tenker du om at mennene på listen i snitt har en formue som er over 1,5 milliarder kroner høyere enn kvinnene?

– Jeg synes det er et vanskelig spørsmål, sier hun og legger til:

– Det handler om forskjellige valg vi tar, og at vi har ulik tilnærming til risiko og til muligheter til å drive næringsvirksomhet. Hvem som blir rekruttert til lederstillinger handler mye om hvordan det har blitt gjort historisk. Og historisk er det den høye mørke mannen som har har fått jobben. Det skjer imidlertid en positiv utvikling i samfunnet nå hvor kvinner tar stadig større roller.

Ifølge Grieg kan mannsdominansen i næringslivet være en av grunnene til at mange kvinner velger å sette bort forvaltningen av formuen.

– Det må bli en bedre balanse, og hvis man skal rekruttere må man ha like mange kandidater av hvert kjønn. Vi må også gå foran som gode eksempler og sette krav til leverandørene våre. Det nytter for eksempel ikke at tre mannlige advokatpartnere tar med seg en ung fullmektig kvinne bare for syns skyld, sier Grieg og tilføyer:

– Men jeg synes vi ser en tendens nå som gjør at jeg er mer optimistisk når det kommer til likestilling nå enn tidligere.

Kun tre gründere 

I tillegg til at de færreste kvinnene forvalter formuen selv, har nær sagt alle også arvet verdiene. Kun tre har skapt verdiene selv: Hilde Midthjell , Ingunn Tandberg og Eli Sævareid . Hilde Midthjell er Norges første kvinnelige milliardær med selvskapt formue. Det startet med at hun bygget opp kosmetikkgiganten Dermagruppen, som hun solgte til Christian Ringnes for 500 millioner kroner. Så snudde hun tapssluket Dale of Norway til å bli et megalønnsomt tekstilselskap, før hun solgte til det nordiske oppkjøpsfondet Altor. I dag er hun god for 1,25 milliarder kroner. Ingunn Tandberg startet sin reise med å importere tekstiler fra Østen, hvor overskuddet ble investert i eiendom. Hun sitter i dag på en formue på 1,3 milliarder kroner. Eli Sævareid står bak barnehagekonsernet Trygge Barnehager. Bedriften har blitt en pengemaskin for Sævareid, som står oppført med 900 millioner kroner på årets liste.

De kvinnelige gründerne utgjør under en prosent av alle på listen. Grieg forteller imidlertid at hun har opplevd økt interesse for entreprenørvirksomhet blant norske damer de siste årene.

– Det er langt flere kvinner som starter egne virksomheter. De henter penger og driver frem egne ideer. Jeg får mange henvendelser. Det er kjempemoro, sier hun.

Viktig å ufarliggjøre risiko

Rundt 80 prosent av privateide aksjeverdier på Oslo Børs er eid av menn. Jo høyere risiko desto høyere avkastning sies det. Og det er ikke noe nytt at menn i større grad søker risiko.

Grieg mener at det kan være viktig å ufarliggjøre risiko for å få flere kvinner til å investere.

– At man ønsker å gå noen runder med seg selv betyr ikke at man ikke at man ikke er villig til å ta risiko. Vi må skape et næringsliv som heier frem kvinnene.

– Hva er ditt forhold til risiko?

– Jeg er ikke en som tar høy risiko. Jeg liker at ting skal være godt fundamentert når en beslutning skal tas. Men på et tidspunkt må man jo hoppe.

“No bullshit”

Fjoråret var et godt år for Grieg Gruppen, som for første gang passerte milliardresultat før skatt med god margin. Omsetningen endte på 10,6 milliarder kroner, opp fra 9,7 milliarder året før.

Selv om oppdrettsselskapet Grieg Seafood   har fått hard motvind på Oslo børs som følge av coronakrisen, med en nedgang på 16 prosent så langt i år, har selskapet en markedsverdi på 10,4 milliarder kroner.

– Hva er ditt forhold til verdiene dere har skapt?

– Jeg er veldig stolt av det vi har klart å skape, og forhåpentligvis fortsetter den verdiskapningen i årene som kommer. Men det er klart at det har kommet med en pris: ekstremt mye hardt arbeid, og både oppturer og nedturer.

Hva gjelder egne investeringer har bergenseren spyttet endel inn til forvaltning hos Grieg Investor, ulike startups og andre direkte investeringer, men hoveddelen av verdiene hennes er knyttet til Grieg Gruppen.

– Hva er du mest stolt av å ha utrettet i din karriere?

– Å få bygge Grieg Gruppen sammen med mine søsken etter at vi tok over etter min far Per sr. i 1999, og nå få inn neste generasjon er stort. Det at jeg også har fått være med på å påvirke utviklingen i bransjen i en mer bærekraftig retning er viktig for meg og noe jeg er stolt av, forteller Grieg. 

For det er ikke kun likestillingskampen hun tar. Rederen har også et sterkt engasjement for miljø og bærekraft. Hashtaggen #NoBullshit er en gjenganger som tittel på mange av foredragene hennes.

– Det jeg mener med #NoBullshit er at områdene jeg snakker om, som klimakrisen, hvordan vi skal nå Paris-avtalen innen 2030, likestillingsspørsmål, næringslivet som samfunnsaktører og så videre, ikke er bullshit, sier hun.

Blendahvite styrerom

Da Grieg først trådte inn i shippingbransjen var hun en av svært få kvinner. Det brakte med seg både fordeler og ulemper.

– Du ble jo sett, på godt og vondt. Det er klart at man blir mer sårbar. Hvis man gjør en feil for eksempel, så synes det bedre hvis du er en av få. Men ettersom det ikke var så mange andre kvinner i bransjen og jeg ønsket å gjøre en forskjell, så var det også mange som heiet på meg.

– Føler du at andre, både kvinner og menn, har unnet deg suksess?

– Absolutt. Dette er et fellesskap, svarer Grieg.

Selv om mye er forandret, er bransjen fortsatt svært preget av mannsdominans, og Grieg får fremdeles de samme spørsmålene om hvordan det er å være kvinne i shippingbransjen selv etter flere tiår i rollen. Det synes hun er litt trist. Rederdronningen ser imidlertid bedring, og mener fokuset nå bør ligge på å ha en organisasjon med en kultur som er inkluderende, uansett hvem man er, ikke bare hva gjelder kjønn.

– Vi i næringslivet gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å ikke legge til rette for at vi favner om hele samfunnet vårt. Det gjelder også andre kulturer. Grieg Gruppen er et globalt selskap som er representert med mange forskjellige kulturer i våre virksomheter, men det er ofte ganske blendahvitt i styrerommene rundt omkring, sier hun vemodig.

"Kan bare våge å bli uvenner”

I 136 år har familien Grieg drevet familiekonsernet, og i over to tiår har Per, Elisabeth, Camilla og Elna-Kathrine styrt milliardbutikken side om side. Elisabeth, som er nummer to i rekken, legger ikke skjul på at det har vært krevende, og at det har ført med seg både “blod, svette og tårer” å jobbe så tett på familien. Likevel ville hun aldri vært det foruten.

– Min mor har alltid sagt at “vi bare kan våge å bli uvenner”. Det er ikke verdt det, hverken for familien eller for bedriftene vi leder. Noen ganger skulle vi ønske at vi bare var søsken, men sånn er det ikke. Da må vi prøve å gjøre situasjonen best mulig, sier hun og legger til:

– Vi er aksjonærer og familie, og så har vi virksomhetene. Det er viktig at man klarer å skille hva som er hva; hva er søndagsmiddag, hva er virksomhetsstyring og hva er aksjonærfellesskap.

– Ja, hvordan er søndagsmiddagene hos dere? Blir det fort som et styremøte eller er det “vanlige” familiemiddager?

– Det er kaos, med stort engasjement fra store og små. Men det er langt ifra styremøter, svarer Grieg med et stort smil.

– Alt er mulig

Nå er femtegenerasjons-Greig på vei inn i aksjonærlistene og styrene, og noen er allerede på plass. På strategistyremøtet i september var hele fire generasjoner representert.

– Det inkluderte en baby og min far, men vi er to aktive generasjon som jobber sammen. Generasjonssamarbeidet er kjempeviktig for at vi skal fortsette å utvikle oss som gruppe.

På spørsmål om hva 61-åringen skulle ønske hun visste da hun overtok på slutten av 1990-tallet, kommer svaret “masse” fort, etterfulgt av latter. Men det viktigste er å ikke komplisere ting, mener Grieg.

– Ta de lavthengende fruktene først, og ta en ting av gangen. Ikke ta nei for et nei, for nesten alt er mulig med riktig pågangsmot.