+ mer
Ekspertpanelet: Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli, samfunnsøkonomiprofessor Hilde Bjørnland og Aspelin Ramm-sjef Gunnar Bøyum. Foto: Kapital

Norge etter Covid-19

Hva har vi lært av coronapandemien? Hvordan påvirker den ulike bransjer og fagfelt? Og hvordan navigerer vi oss tilbake til "den nye normalen"?Kapital har spurt 15 kunnskapsrike opinionsledere om hvordan vi kommer oss ut av krisen – sterkere og klokere. Her er ekspertssvarene på hvordan næringseiendom, innovasjon og samfunnsøkonomien vil bli påvirket.

Eiendom: Gunnar Bøyum, Aspelin Ramm-sjef

Jobbmarkedet vil gi svaret: Gunnar Bøyum mener jobbmarkedet vil gi svar på hvor bra eller dårlige de langsiktige konsekvensene av pandemien blir. Foto: Pangea

– Det hjelper ikke å lage fine næringsbygg og boliger hvis ingen har jobb og penger. Jobbmarkedet gir svaret på hvor bra eller dårlige de langsiktige konsekvensene blir. Men pandemien kan også gi fantastisake muligheter, sier Gunnar Bøyum.

Mini-CV

Gunnar Bøyum er konsernsjef i Aspelin Ramm Gruppen og og har bakgrunn fra en rekke lederstillinger og verv innen eiendomsrelatert virksomhet. Bøyum er også styreleder i Strawberry Brothers, som er et av Petter A. Stordalen og Varner-brødrenes eiendomsselskaper. Siviløkonomen har tidligere vært konsernsjef i Skanska Norge og Tjuvholmen KS, som var ansvarlig for utviklingen og byggingen av Tjuvholmen ved siden av Aker Brygge, et av de mest vellykkede eiendomsprosjektene i Norge på lang tid.

Mini-CV

Hilde Bjørnland er professor i samfunnsøkonomi og prorektor ved Handelshøyskolen BI. I mars i år ble Holden-utvalget oppnevnt av Helsedirektoratet, som skulle vurdere samfunnsøkonomiske effekter av smittevernstiltakene. Utvalget bestod av Bjørnholt i tillegg til elleve andre eksperter. Med bred kunnskap om pengepolitikk og makroøkonomi er Bjørnland i tillegg spesialrådgiver til Forskningsavdelingen i Norges Bank. Hun har tidligere sittet i styret i Finanstilsynet, og i 1999 mottok hun H.M. Kongens gullmedalje for doktoravhandlingen sin.

Mini-CV

Håkon Haugli overtok som konsernsjef i Innovasjon Norge i fjor, etter å ha vært administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Haugli har bakgrunn fra næringsliv, organisasjonsliv og politikk med en rekke tillitsverv i Arbeiderpartiet. Han har blant annet vært vararepresentant for Jens Stoltenberg på Stortinget i perioden 2009–2013.

– Hva er det viktigste vi har lært av Covid-19?

– Den viktigste lærdommen er å håndtere nye helt ukjente situasjoner med åpenhet om situasjonen og antatte konsekvenser. Dette gjelder overfor eiere, banker, leverandører og ikke minst ansatte. Du må også tørre å vise at du ikke vet alle konsekvenser rundt valg du må ta raskt. Tillitsbasert lederskap er det eneste som funker når man jobber spredt. Glem nøkkeltall og verdianslag i det korte bildet – men ha god likviditet. Og den bør jo helst være på plass før krisen.

– Hvordan vil pandemien påvirke din bransje fremover?

– Eiendomsmarkedet er ofte et bilde av samfunnsutviklingen og økonomien. Det hjelper ikke å lage fine næringsbygg og boliger hvis ingen har jobb og penger. Jobbmarkedet gir svaret på hvor bra eller dårlig de langsiktige konsekvensene blir.

Det er våre kunders kunder som skaper verdier i eiendom. Et hotell eller restaurant uten gjester er lite verdt. Problemet er ikke hotelleierne eller operatørene som Nordic Choice eller Scandic. Problemet så langt har vært er at det ikke er gjester. Gjester får hotellene ved at folk reiser.

Økt bruk av hjemmekontor kan isolert sett gi mindre kontorareal, mens på den annen side vil kravet til større møterom og plass pr. arbeidsplass gi økt behov.

Økt bruk av hjemmekontor kan isolert sett gi mindre kontorareal, mens på den annen side vil kravet til større møterom og plass pr. arbeidsplass gi økt behov.
Gunnar Bøyum, konsernsjef i Aspelin Ramm

Pandemien vil gi fantastiske muligheter for de med kompetanse kombinert med sterk balanse og solid eierstruktur. Bankene vil prioritere slike aktører. Vi vil på entreprenørsiden se et økt fokus på risiko i leverandørleddet. Leveransesikkerhet og alternativer blir et fokus.

– Hvordan navigere tilbake til den nye normalen?

– Vi vet jo ikke helt hva den nye normalen er. For hotell og restaurant kan pandemien gi grunnlag for endrede kontraktstrukturer og mulige strukturendringer blant aktørene. For kontor vil kravet til fleksibilitet øke. Økt bruk av hjemmekontor kan isolert sett gi mindre kontorareal, mens på den annen side vil kravet til større møterom og plass pr. arbeidsplass gi økt behov.

Fokus på miljø og arkitektonisk kvalitet tror jeg fortsatt blir sterkt. Det blir ikke mindre konkurranse etter pandemien. Kravene fra myndigheter og forbrukere rundt miljø og kvalitet reduseres ikke. De som vil være med må både ha kompetanse og finansiell styrke til å levere det.

Samfunnsøkonomi: Hilde Bjørnland, professor

Fokus på budsjettvirkninger: Professor Hilde Bjørnland mener vi må legge mer vekt på budsjettvirkninger. Foto: Are Haram

– Problemet med denne krisen er at man ikke har noe opplagt sterkt lokomotiv som kan trekke verdensøkonomien opp igjen. Det vil særlig ramme Norge, som også står foran en oljedrevet nedtur, sier Hilde Bjørnland.

Mini-CV

Gunnar Bøyum er konsernsjef i Aspelin Ramm Gruppen og og har bakgrunn fra en rekke lederstillinger og verv innen eiendomsrelatert virksomhet. Bøyum er også styreleder i Strawberry Brothers, som er et av Petter A. Stordalen og Varner-brødrenes eiendomsselskaper. Siviløkonomen har tidligere vært konsernsjef i Skanska Norge og Tjuvholmen KS, som var ansvarlig for utviklingen og byggingen av Tjuvholmen ved siden av Aker Brygge, et av de mest vellykkede eiendomsprosjektene i Norge på lang tid.

Mini-CV

Hilde Bjørnland er professor i samfunnsøkonomi og prorektor ved Handelshøyskolen BI. I mars i år ble Holden-utvalget oppnevnt av Helsedirektoratet, som skulle vurdere samfunnsøkonomiske effekter av smittevernstiltakene. Utvalget bestod av Bjørnholt i tillegg til elleve andre eksperter. Med bred kunnskap om pengepolitikk og makroøkonomi er Bjørnland i tillegg spesialrådgiver til Forskningsavdelingen i Norges Bank. Hun har tidligere sittet i styret i Finanstilsynet, og i 1999 mottok hun H.M. Kongens gullmedalje for doktoravhandlingen sin.

Mini-CV

Håkon Haugli overtok som konsernsjef i Innovasjon Norge i fjor, etter å ha vært administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Haugli har bakgrunn fra næringsliv, organisasjonsliv og politikk med en rekke tillitsverv i Arbeiderpartiet. Han har blant annet vært vararepresentant for Jens Stoltenberg på Stortinget i perioden 2009–2013.

– Hva er det viktigste du har lært av Covid-19-pandemien?

– Jeg har lært at pandemi har kraftig påvirkning på økonomi. Det er store økonomiske kostnader med å stenge ned et samfunn, men kanskje enda større kostnader med å stenge ned for sent (eller la være), slik at pandemien kommer ut av kontroll. Jeg har også fått bekreftet at adferd er viktig i et økonomisk forløp. Vi har for eksempel sett at adferdsendringer på grunn av folks vurdering av risiko for smitte er en viktig grunn til sosial distansering, selv i land som ikke har stengt ned. Selv om endel av smittevernstiltakene i Norge førte til større endringer enn i for eksempel Sverige, særlig de lovpålagte nedstengingene og stengingene av barnehager og skoler, har mye annen aktivitet, som reisevirksomhet, servering og kultur, blitt hardt rammet i begge land, på grunn av adferdsendringer og en global økonomisk nedtur.

– Hvordan vil pandemien påvirke norsk økonomi fremover?

– Norge gjenopptar nå gradvis mer normal adferd. Fortsatt vil imidlertid smittevernsrestriksjoner som avstand og reiserestriksjoner føre til redusert aktivitet. Hvordan økonomien vil utvikle seg fremover vil også avhenge av hvordan pandemien utvikler seg når verden åpner opp, og om det kommer en ny bølge med smitte til høsten, slik helsemyndigheter advarer om.

Videre er pandemien en global krise, og både industrialiserte og fremvoksende land har hatt et kraftig økonomisk tilbakefall. Til sammenligning var den globale finanskrisen hovedsakelig en krise i industrialiserte land. Land som Kina kunne derfor bidra med å trekke verdensøkonomien ut av krisen. Problemet denne gangen er at man ikke har noe opplagt sterkt lokomotiv som kan trekke verdensøkonomien opp igjen. Det vil ramme Norge særlig, som også står foran en oljedrevet nedtur.

Erfaringer man har gjort seg i denne pandemien, herunder folks adferd og mulighetene skapt med digitaliseringen, kan også føre til mer varige endringer. Flyselskapene er innstilt på at det kan ta flere år før normalisering, og trolig på et lavere nivå enn før. Hensynet til miljø forsterker dette. Det kan bety lavere etterspørsel etter olje og gass, og en vedvarende lav oljepris. Det vil påvirke oljenæringen, tilstøtende næringer og statens inntekter.

Gevinsten ved å bruke en krone ekstra i dag må veies mot nytten av å bruke den i fremtiden.
Samfunnsøkonom Hilde Bjørnland

– Hvordan navigerer vi tilbake til “den nye normalen”?

– Lave renter og ekspansiv finanspolitikk, gjennom ekstraordinære tiltak og støtteordninger, har vært viktig for å skjerme husholdninger og bedrifter mot inntektssvikt, samt å holde oppe det generelle etterspørselsnivået i økonomien. For de økonomiske tiltakene vil det fortsatt være sentralt å dempe velferdstap og motvirke langvarig skade. Men samtidig må det legges mer vekt på incentiver og budsjettvirkninger fremover, noe det regjeringsoppnevnte Holden-utvalget, som jeg var en del av, har presisert.

Svake incentiver kan hemme aktivitetsøkningen i økonomien og dermed forsinke normaliseringsprosessen. Store budsjettkostnader vil også innebære en kraftig reduksjon i verdien av Statens pensjonsfond, og dermed gi mindre midler til fremtidige offentlige tjenester. Gevinsten ved å bruke en krone ekstra i dag må derfor veies mot nytten av å bruke den i fremtiden. For mange næringer vil aktiviteten nå ta seg opp igjen av seg selv. Kun der det oppstår betydelig ledig kapasitet som kan utnyttes uten smittefare, vil det være hensiktsmessig å fortsatt bruke midlertidige og målrettede tiltak.

Nyskaping: Håkon Haugli, Innovasjon Norge-direktør

En grønnere fremtid: Håkon Haugli mener vi må bruke pandemien til å omstille oss til en grønnere fremtid. Foto: Dag-Rune Z VOLLEN

– Pandemien har bidratt til at vi har tatt i bruk flere digitale verktøy, blant annet for å koble potensielle kunder og leverandører nasjonalt og internasjonalt. Så må vi omstille til et grønnere næringsliv og samfunn, sier Håkon Haugli.

Mini-CV

Gunnar Bøyum er konsernsjef i Aspelin Ramm Gruppen og og har bakgrunn fra en rekke lederstillinger og verv innen eiendomsrelatert virksomhet. Bøyum er også styreleder i Strawberry Brothers, som er et av Petter A. Stordalen og Varner-brødrenes eiendomsselskaper. Siviløkonomen har tidligere vært konsernsjef i Skanska Norge og Tjuvholmen KS, som var ansvarlig for utviklingen og byggingen av Tjuvholmen ved siden av Aker Brygge, et av de mest vellykkede eiendomsprosjektene i Norge på lang tid.

Mini-CV

Hilde Bjørnland er professor i samfunnsøkonomi og prorektor ved Handelshøyskolen BI. I mars i år ble Holden-utvalget oppnevnt av Helsedirektoratet, som skulle vurdere samfunnsøkonomiske effekter av smittevernstiltakene. Utvalget bestod av Bjørnholt i tillegg til elleve andre eksperter. Med bred kunnskap om pengepolitikk og makroøkonomi er Bjørnland i tillegg spesialrådgiver til Forskningsavdelingen i Norges Bank. Hun har tidligere sittet i styret i Finanstilsynet, og i 1999 mottok hun H.M. Kongens gullmedalje for doktoravhandlingen sin.

Mini-CV

Håkon Haugli overtok som konsernsjef i Innovasjon Norge i fjor, etter å ha vært administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Haugli har bakgrunn fra næringsliv, organisasjonsliv og politikk med en rekke tillitsverv i Arbeiderpartiet. Han har blant annet vært vararepresentant for Jens Stoltenberg på Stortinget i perioden 2009–2013.

– Hva er det viktigste du/vi har lært av Covid-19-pandemien?

– Vi har lært mye, særlig om hva en krise på kort sikt får av konsekvenser og gir av muligheter. Alle deler av næringslivet er berørt, i noen næringer har det vært full nedbremsing. Men krisen har også akselerert digitaliseringen. Vi ser det både i egen virksomhet og i de prosjekter vi finansierer. IKT er nå vår største enkeltsektor, det er nytt. Vi har også sett imponerende rask omstilling for eksempel innen helsenæringen, som har mobilisert for å løse akutte behov hjemme. Forskning vi har bestilt, viser også at røde tall ikke gir grønn omstilling.

– Hvordan vil pandemien påvirke din bransje fremover?

– Vi er en del av det offentlige virkemiddelapparatet. Vår hovedoppgave nå er å bidra til at Norge også etter krisen har et konkurransedyktig og innovativt næringsliv. Vi har fått betydelige økninger i budsjettene, bortimot en dobling. Vi ser resultatene av det allerede, i april og mai gav vi mer enn dobbelt så mye i lån og tilskudd som i de samme månedene i fjor. Pandemien har bidratt til at vi har tatt i bruk flere digitale verktøy, blant annet for å koble potensielle kunder og leverandører nasjonalt og internasjonalt. Dette er erfaringer vi vil ta med oss inn i en ny normal.

Vår hovedoppgave nå er å bidra til at Norge, også etter krisen, har et konkurransedyktig og innovativt næringsliv.
Håkon Haugli, Innovasjon Norge-sjef

Vår hovedoppgave nå er å bidra til at Norge, også etter krisen, har et konkurransedyktig og innovativt næringsliv.

– Hvordan navigerer vi tilbake til den nye normalen?

– I tråd med våre oppdrag mener jeg vi gjør det ved å tenke langsiktig. Krisetiltakene må løse de mest akutte utfordringene, slik at norske virksomheter får muligheten til å samarbeide om å skape nye produkter og tjenester som er bærekraftige i lengden. Så må vi huske de målene vi har satt oss tidligere – vi må omstille til et grønnere næringsliv og samfunn, vi må bygge eksportbedrifter, og vi må løse de virkelig store samfunnsutfordringene. Der kan vi i Innovasjon Norge spille en viktig rolle.

  • Les svarene til Christian Ringnes, Olav Chen, Kjerstin Braathen og Daniel Kjørberg Siraj om hvordan eiendom og finans vil bli påvirket her: Norge etter Covid-19  
  • Les svarene til Jon André Løkke, Thomas Hylland Eriksen, Thina Saltvedt og Erling Dokk Holm om hvordan ny energi, byutvikling og globalisering vil bli påvirket her: Norge etter Covid-19
  • Les svarene til: Petter Stordalen, Kimberly Lein-Mathisen og Trond Riiber Knutsen, Hans Geelmuyden og Håkon Haugli om hvordan reiseliv, teknologi og kommunikasjon vil bli påvirket her: Norge etter Covid-19
Reportasjer
Næringsliv