+ mer
Ekspertpanelet: Jon André Løkke, Thomas Hylland Eriksen, Thina Saltvedt og Erling Dokk Holm svarer på hvordan de tror Covid-19-krisen vil påvirke norsk næringsliv. Fotomontasje: Kapital

Ledere om Norge etter Covid-19

Hva har vi lært av coronapandemien? Hvordan påvirker den ulike bransjer og fagfelt? Og hvordan navigerer vi oss tilbake til "den nye normalen"?Kapital har spurt 15 kunnskapsrike opinionsledere om hvordan vi kommer oss ut av krisen – sterkere og klokere. Her er ekspertsvarene på hvordan ny energi, byutvikling, forbruksmønstre og globaliseringen vil bli påvirket.

Ny energi og bærekraft: Thina Saltvedt, bærekraftsanalytiker i Nordea

Setter fart på skiftet: Nordea-analytiker Thina Saltvedt mener pandemien vil fremskynde omleggingen til fornybart Foto: Jeanette Grendahl

– Coronakrisen vil gi økt etterspørsel etter informasjon om hvordan selskaper og investeringer påvirker samfunnet utover det tradisjonelle kravet til finansiell avkastning, sier Thina Saltvedt.

Mini-CV

Etter å ha startet som oljeanalytiker i Nordea Markets i 2006 valgte Thina Saltvedt i 2018 å bytte beite til fordel for ny energi og bærekraft. Som Nordeas sjefanalytiker i Bærekraftig Finans jobber hun med hvordan olje- og energiindustrien påvirker norsk og internasjonal økonomi. Saltvedt har studert finans og skatterett og holder en doktorgrad i international business fra University of Manchester. Hun er en dyktig formidler og blir mye brukt som kommentator i radio, TV, aviser og magasiner.

– Hva er det viktigste vi har lært av Covid-19-pandemien?

– At vi må få bedre forståelse av sammenhengene mellom mennesker og naturen. Hvilke konsekvenser det får hvis ubalansen mellom vårt forbruk og de negative effektene dette påfører natur og dyrelivet, fortsetter. Befolkningsvekst, høyere levestandard og en lineær økonomi/bruk-og-kast mentalitet har ført til store negative påvirkninger på naturen og klimaet. De negative eksternalitetene ved vårt forbruk har i økende grad begynt å påvirke den globale økonomien gjennom naturødeleggelser, klimaendringer, tap av artsmangfold og biodegradering. Coronakrisen har forsterket dette inntrykket.

Oppmerksomheten rundt bærekraft og klima har ikke blitt noe mindre blant investorer og finansaktører under coronakrisen, heller det motsatte. Krisen vil bidra til å øke tempoet i omstillingen og oppmerksomheten rundt bærekraft og klimahensyn i kapitalmarkedet. Det vil bli økt etterspørsel etter informasjon som kan vise hvordan prosjekter, selskaper og investeringer vil påvirke samfunnet utover det tradisjonelle kravet til finansiell avkastning.

– Hvordan vil pandemien påvirke olje- og energibransjen fremover?

– Den vil få stor betydning. Pandemien har vist at verden samlet kan bidra til å kutte både GHG-utslipp og forurensing kraftig hvis vi endrer våre forbruksmønstre (selvfølgelig av andre grunner med andre virkemidler enn Covid-19). Coronapandemien vil, slik jeg ser det, bidra til å fremskynde omleggingen av vårt energisystem fra fossilt til fornybart. Denne krisen har vist at fornybarsektoren nå er mye mer moden og konkurransedyktig (mange steder nå uten subsidier) – med andre ord står på en mye mer solid plattform enn hva den gjorde under finanskrisen i 2008 og under oljekrisen i 2014.

Koronapandemien vil slik jeg ser det bidra til å fremskynde omleggingen av vårt energisystem fra fossilt til fornybart.
Thina Saltvedt, bærekraftanalytiker i Nordea

– Oljesektoren ble rammet av to hendelser samtidig, Covid-19 som gav en kollaps i etterspørselen og priskrigen som riktignok bare varte noen uker denne gang, men som gav oss en tydelig indikasjon på hva vi må vente når vi kommer ut av krisen i 2021. Oljemarkedet står overfor tre store endringer som vil ha stor betydning for behovet for olje, konkurransesituasjonen og ikke minst prisdannelsen i markedet. Disse tre faktorene er:

A) Markedsdominansen går fra ett stort kartell, OPEC, til tre store konkurrenter, Saudi-Arabia, Russland og USA. B) For å nå Paris-avtalen skal verdens oljeforbruk mer enn halveres de neste 20–30 årene. En kraftig nedgang i produksjonskostnadene på sol-, vind- og batteriteknologi vil også bidra til å øke konkurransen på etterspørselssiden og skvise ut oljeforbruket raskere. Denne trenden venter vi vil fortsette.
C) Økende vekt på klimarisiko og bærekraft i finansmarkedet bidrar til at stadig flere investorer og finansielle aktører selger seg ut av fossile energiprosjekter. I tillegg vil det bli vanskeligere tilgang på ny kapital, og prisen er ventet å øke for nye fossile prosjekter i fremtiden.

Pandemien har bidratt til å fremskynde og forsterke energitransformasjonen av samfunnet bort fra fossil til fornybar energi.

– Hvordan navigerer vi tilbake til “den nye normalen”?

– Urolige tider og store endringer i samfunnet krever omstilling – det er krevende – men gir også anledning til å tenke nytt – rett og slett en omstart. Vi har fått et nytt syn på hvilke utfordringer vi kan møte i fremtiden og hvordan vi må være bedre forberedt på å håndtere dem. En global krise må løses globalt.

Vi må bygge opp nye mer robuste forretningsstrategier som tar hensyn til den nye risikoen og mulighetene som denne typen store utfordringer gir – som corona- og klimakrisen. Coronakrisen har forsterket behovet for økt kunnskap, åpenhet og rapportering om hvordan selskaper tar inn over seg denne type problemstillinger og muligheter i sine forretningsstrategier, ledelse, visjoner og målkrav.

Globalisering: Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog og forsker

"Et usynlig nettverk": Thomas Hylland Eriksen mener at globaliseringen av verdensøkonomien har skapt et usynlig nettverk av sårbarhet og muligheter, og at turismen, slik vi kjenner den, ikke kommer tilbake. Foto: Iván Kverme

Mini-CV

Thomas Hylland Eriksen er sosialantropolig og forsker, kjent for sitt arbeid og engasjement for etnisitet, globalisering og flerkulturelle samfunn fra et komparativt perspektiv. Han er professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo og har skrevet flere populærvitenskapelige bøker og lærebøker som leses av studenter verden over.

I 2013 ble Hylland Eriksen valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi, og to år senere ble han valgt til president i European Association of Social Anthropologists (EASA). Han har vunnet en rekke priser for sin forskning og formidling. bl.a. Norges forskningsråds formidlingspris som ble begrunnet slik: “Hans formidlingsinnsats er imponerende, den viser stor bredde og et aktivt samfunnsengasjement, og går langt ut over Norges grenser.”

– Verdensøkonomien vil bli påvirket av Covid-19 også på lang sikt. Turismen, slik vi kjenner den, kommer ikke tilbake; den står for minst ti prosent av verdensøkonomien, så dette er ikke en bagatell, sier Thomas Hylland Eriksen.

– Hva er det viktigste vi har lært av Covid-19-pandemien?

– Det viktigste vi har lært, eller bør ha lært, er at globaliseringen av verdensøkonomien har skapt et usynlig nettverk av sårbarhet og muligheter som er blitt mye tettere og raskere bare siden århundreskiftet. Det er med andre ord åpenbart at mer nasjonalisme ikke representerer noen løsning. Samtidig er vi blitt minnet om at staten fremdeles er viktig som garantist for trygghet og forutsigbarhet. Men krisen kan bare løses gjennom internasjonal koordinering, på samme måte som den mer snikende og mindre akutte klimakrisen. Kanskje vi også har lært hvor viktig menneskelig kontakt er, altså at digital kommunikasjon har noen åpenbare begrensninger. Den viktigste lærdommen på samfunnsnivå er nok uansett at liten tue kan velte veldig stort lass i en globalt integrert økonomi. Vi har skjønt at vi ikke har full kontroll.

– Hvordan vil pandemien påvirke verden fremover, sett fra ditt ståsted?

– Det er et skjebnedrama vi står midt oppe i. Britiske økonomer snakker om den alvorligste krisen på 300 år, men også eksperter med mindre sans for drama sammenligner med ettervirkningene av børskrakket i 1929. Når den velsmurte globale logistikken, basert på effektivitet, hastighet og “just in time”-prinsippet, ikke lenger fungerer knirkefritt, innser vi implikasjonene av at en kjede aldri er sterkere enn sitt svakeste ledd.

Krisen kan bare løses gjennom internasjonal koordinering, på samme måte som den mer snikende og mindre akutte klimakrisen.
Forsker Thomas Hylland Eriksen

– Verdensøkonomien vil bli påvirket på lang sikt. Turismen, slik vi kjenner den, kommer ikke tilbake; den står for minst ti prosent av verdensøkonomien, så dette er ikke en bagatell. Det vil bli mindre begeistring for økonomisk globalisering og et sterkere engasjement for lokal og regional produksjon. Generelt blir det mer bekymring, iallfall en tid fremover. Dette kan både føre til nasjonalistisk tilbaketrekning og en styrking av globalt samarbeid på det politiske plan.

– Hvordan navigerer vi tilbake til “den nye normalen”?

– Muligens skal vi ikke navigere tilbake til noe, men fremover mot en ny fase i moderniteten. Det er en reell mulighet for å ta noen veivalg med tanke på klima og miljø, ved å erstatte tapte arbeidsplasser med grønne og generelt karbonnøytrale ting. Kanskje vi får en debatt om grunnleggende verdier som har å gjøre med det gode liv i betydningen livskvalitet snarere enn levestandard. Nå snakker jeg selvfølgelig om overflodssamfunn som Norge, ikke fattige land som brått har blitt enda fattigere. Krisen skaper et mulighetsvindu der fremtiden er såpass åpen og usikker at det er reelt mulig å tenke nytt om verdiskapning og arbeid.

Ny energi: Jon André Løkke, konsernsjef i Nel

Driveren: NEL-sjef Jon André Løkke mener utviklingen i fornybar energi er den store driveren nå. Foto: Foto: Eivind Yggeseth

– Grønt hydrogen er et uttrykk man bør lære seg med en gang, for det er en viktig del av fremtidens løsning for å redusere miljøskadelige utslipp og skape nye, fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Jon André Løkke.

Mini-CV

Jon André Løkke har vært administrerende direktør i Nel, et selskap som leverer løsninger for å produsere, lagre og distribuere hydrogen fra fornybar energi, siden 2016. Han kom den gangen fra stillingen som konsernsjef i Norsk Titanium, som utvikler 3D-printteknologi. Løkke har også ti års erfaring fra Rec Group, i tillegg til å ha jobbet i kraft- og automasjonsteknologiskapet ABB. Såkalte grønne aksjer har vært i vinden den siste tiden, og børsverdien av NEL har steget enormt. I begynnelsen av juni passerte verdien av Nel både Kjell Inge Røkkes Aker og Kongsberg Gruppen.

– Hva er det viktigste vi har lært av Covid-19-pandemien?

– Nel har produksjonsfasiliteter i Norge, Danmark og i USA, samt underkontorer i Asia og kunder over hele verden, og med en organisasjon som fortsatt er relativt liten har det vært mye reisevirksomhet, samtidig som vi også i senere tid har tatt i bruk digitale hjelpemidler for å kommunisere effektivt på tvers av kontinentene. Da de sterke reiserestriksjonene ble innført, påvirket det oss mest knyttet til installasjon og igangkjøring av anlegg i enkelte regioner. Pandemien har for oss understreket viktigheten av å jobbe sammen digitalt, ha robuste forsyningslinjer, tett kundekontakt, og ikke minst finansiell styrke.

– Hvordan vil pandemien påvirke din bransje fremover?

– I EU snakker man om green recovery, hvor fornybart, eller grønt hydrogen er en viktig del av strategien for å redusere utslipp og skape nye, fremtidsrettede arbeidsplasser. Det skal investeres store beløp i Europa i hydrogen som en del av programmet for å skape ny vekst. Vi leverer både utstyr til konvensjonell industri, og nye, fornybarrelaterte prosjekter, enten det er for å bytte ut fossilt hydrogen med fornybart i f.eks. ammoniakkproduksjon, eller som nullutslippsdrivstoff til transportsektoren. Sistnevnte er området hvor vi har sett den sterkeste veksten, og med initiativer som vi nå ser settes i gang globalt, forventer vi også at det også vil skje mye fremover. Konvensjonell industri følger konjunkturer globalt, så på det området har vi opplevd at endel investeringsbeslutninger hos kunder har blitt utsatt, mens de mer fremtidsrettede prosjektene og de nye markedene er tilnærmet upåvirket.

Pandemien har for oss understreket viktigheten av å jobbe sammen digitalt, ha robuste forsyningslinjer, tett kundekontakt, og ikke minst finansiell styrke.
Jon André Løkke, konsernsjerf i Nel

– Hvordan navigerer vi tilbake til den nye normalen i din bransje?

– Vår bransje har de siste årene vært i kraftig vekst og utvikling. Dette ser ut til å fortsette fremover, og vi føler oss derfor godt rustet for “den nye normalen”. For oss som har jobbet med dette i noen år nå, er det nesten som om resten av verden oppdager hydrogen og hvilken rolle det vil spille i både transportsektoren og tungindustrien. Det er spesielt utviklingen i fornybar energi som er den store driveren nå – og fra fornybar energi og vann lager man det grønne hydrogenet – et uttrykk det bare er å lære seg med en gang.

Byutvikling og forbruksmønster: Erling Dokk Holm, statsviter og forsker

Konsekvenser: Statsviter og forsker Erling Dokk Holm mener pandemien vil få konsekvenser for byutvikling og forbruksmønster. Foto: Gorm Kallestad

– Vi kan ikke lenger bygge like tett i byene våre, og vi kan ikke lenger tillate at så mange mennesker bor i de aller minste leilighetene, sier Erling Dokk Holm.

Mini-CV

Erling Dokk Holm er utdannet statsviter og forsker, og tar ofte en aktiv rolle i samfunnsdebatten. Dokk Holm forsker på byutvikling, arkitektur og moderne forbruksmønstre, og i de siste årene har forskningen vært knyttet til spørsmål rundt urban vekst og byers sosiale, økonomiske og kulturelle liv. For tiden har han stilling som førsteamanuensis ved NMBU.

– Hva er det viktigste vi har lært av Covid-19-pandemien? 

– Det kanskje viktigste vi kan ta med oss er at samfunnsutviklingen ikke trenger å være preget av lineære hendelser, slik vi er vant til. Sjokk, kall det eksterne sjokk, brå endringer av helt uventede hendelser kan snu opp ned på utrolig mye. Vi kan med andre ord ikke planlegge på samme måte mer. Vi ser for eksempel at offentlig sektor ikke er stresstestet nok, dette scenarioet var det ingen som hadde tenkt på. Et eksempel på det er sykehuskapasiteten. Vi hadde nær 100 prosent belegg, ergo måtte landet foreta en total lockdown for å unngå at helsevesenet kollapset. Hadde vi hatt bygget inn ekstrakapasitet, så hadde vi kunnet holde mye mer åpent. Her har vi et eksempel på at hele samfunnet lider også økonomisk fordi offentlig sektor har for liten kapasitet.

Dette viser også at skjebnefellesskapet mellom offentlig og privat sektor er mye mer intimt enn det mange har hevdet, og at den evige politiserte oppfatningen av at privat sektor er bedre, mer effektiv og viktigere nå er blitt avkledd som den banaliteten den er. Vi er de facto i samme båt.

Forbruket vårt er jo hyperinteressant – hvis kjøpekraften ikke svekkes markant, så kan vi få en situasjon der det rettes mot de nære ting. Det betyr mer på bolig og mer på hytte.

Forbruket vårt er jo hyperinteressant – hvis kjøpekraften ikke svekkes markant, så kan vi få en situasjon der det rettes mot de nære ting. Det betyr mer på bolig og mer på hytte.
Statsviter og forsker Erling Dokk Holm

– Hvordan vil pandemien påvirke norsk byutvikling, design, arkitektur og moderne forbruksmønster fremover?

– Hvis vi ikke får en vaksine, vil effektene av pandemien blir store. Vi kan ikke lenger bygge like tett i byene våre, vi kan ikke lenger tillate at så mange mennesker bor i de aller minste leilighetene. Vi ser spesielt hvordan de med dårligst råd kommer veldig dårlig ut i en pandemi. Vi bør nok bygge byer som er mer åpne, som har bedre byrom, som har flere tjenester plassert der folk bor.

Ikke minst blir offentlig transport rammet, ergo kan vi se en sterk satsing på sykling, og nå ikke av miljøhensyn, men av smittefrykt. Så det er på tide å omfavne sykkelen og alle dens muligheter, og planlegge for massivt økt bruk av sykkel. Forbruket vårt er jo hyperinteressant – hvis kjøpekraften ikke svekkes markant, så kan vi få en situasjon der det rettes mot de nære ting. Det betyr mer på bolig og mer på hytte.

– Hvordan navigerer vi tilbake til den nye normalen på disse områdene?

– Én måte å komme disse problemene i møte på er at offentlig sektor jobber mer systematisk med scenarioer, med å utvikle planleggingssystemer som tar høyde for det uventede. En bieffekt er jo at hele samfunnet får en kriseforståelse av også andre felt. Jeg møter stadig vekk mennesker som har innsett at vi står i en klimakrise, men som i årevis har latterliggjort det fenomenet. Jeg tror det som skjer med klimaet, får en annen tyngde nå. Det blir umulig å overse hva en klode som er tre–fire grader varmere vil bety.

  • Les svarene til Christian Ringnes, Olav Chen, Kjerstin Braathen og Daniel Kjørberg Siraj om hvordan eiendom og finans vil bli påvirket her: Norge etter Covid-19
  • Les svarene til Gunnar Bøyum, Håkon Haugli og Hilde Bjørnland om hvordan næringseiendom, innovasjon og samfunnsøkonomien vil bli påvirket her: Norge etter Covid-19
  • Les svarene til: Petter Stordalen, Kimberly Lein-Mathisen og Trond Riiber Knutsen, Hans Geelmuyden og Håkon Haugli om hvordan reiseliv, teknologi og kommunikasjon vil bli påvirket her: Norge etter Covid-19

Reportasjer
Næringsliv