Her er ekspertenes nye utbyttefavoritter

Børsnoterte norske selskaper har i år betalt mindre enn halvparten så mye dividende som gjennom fjoråret. Det gjør aksjeplukking usedvanlig krevende for investorer på utbyttejakt, men noen alternativer finnes fortsatt.

Betaler utbytte: I jakten på løpende kontant avkastning kan det være aktuelt å investere i solide selskaper med stabile utbetalinger. Her konsernsjefene Ivan Vindheim i Mowi, Jaan Ivar Semlitsch i Orkla, Sigve Brekke i Telenor og Eldar Sætre i Equinor. To av disse selskapene har tatt utbyttegrep som følge av coronakrisen, men alle har betalt dividende i 2020. Alle foto: NTB Scanpix
Næringsliv

Privatinvestorer og fond som denne våren belaget seg på utbetaling av sin andel av de børsnoterte selskapenes overskudd fra fjoråret fikk ekstra hodebry da coronakrisen traff finansmarkedet. Statistikk Kapital har utarbeidet, bekrefter at både antallet selskaper som betalte dividende og det samlede nivået på utbetalingene har falt drastisk så langt i år.

– Det er et sammensatt bilde. Mange har redusert utbyttebetalingen i forhold til opprinnelige forslag, noen har utsatt beslutningen til senere, og noen generalforsamlinger har gitt fullmakt til å utbetale utbytte når styret finner det riktig. Og så er det noen som har trukket tilbake utbytteforslagene helt, sier investeringsdirektør Sigurd Klev i Landkreditt Forvaltning til Kapital.

Viser forståelse: Investeringsdirektør Sigurd Klev i Landkreditt Forvaltning mener det er naturlig at mange selskaper har holdt tilbake utbytte under coronakrisen. Foto: Bjørn H Stuedal

Det var i begynnelsen av mars at alvoret knyttet til coronapandemien traff offentligheten for fullt, og i andre halvdel av denne måneden begynte meldingene om reduserte, utsatte og kansellerte utbytter å tikke inn. Dersom man summerer tallene i disse meldingene – som gjelder allerede varslede utbetalinger fra aktørene på Hovedindeksen på Oslo Børs – ender man på mer enn 43,8 milliarder kroner. Og den samlede reduksjonen i direkteavkastning fra selskapene i indeksen kan bli større.

Tall fra Oslo Børs viser at OSEBX-selskapene så langt i år har betalt ut omtrent 43,6 milliarder kroner til aksjonærene, mot 96,6 milliarder i samlet utbetaling i 2019. Årets utbetalinger ligger altså 53,0 milliarder etter fjoråret, hvilket tilsvarer et fall på hele 55 prosent år for år.

24 av 68 selskaper på Hovedindeksen har betalt utbytte idet første halvår – og dermed også “utbyttesesongen” – snart er tilbakelagt. Til sammenligning kunne aksjonærene i 43 av selskapene glede seg over å få utbyttepenger på konto gjennom fjoråret, hvilket innebærer en nedgang på 44 prosent i antall utbyttebetalende selskaper.

Manglende alternativ

Det store fallet i utbytteutbetalingene bringer med seg flere komplikasjoner. På den ene siden handler det om investorappell og -popularitet – mange selskaper har bygget interesse rundt seg selv over tid ved å betale stabile og høye utbytter.

På den andre siden finnes det mange utbytteinvestorer, både private og institusjonelle, som har regnet med kontantstrøm fra de utbyttebetalende eiendelene, det være seg for å dekke skatt eller andre forpliktelser.

Her er det også verdt å nevne at utbyttekuttene og -utsettelsene kommer på toppen av at allerede lave renter har blitt til superlave renter, også som følge av coronautbruddet. Dette forsterker mangelen på alternativer som gir løpende kontant avkastning.

– Utbytte har historisk sett stått for en solid del av avkastningen i markedet, og blir relativt sett mer attraktivt når rentene er lave. En vesentlig del av investorgruppen har behov for kontantstrøm gjennom årlige utbetalinger, heller enn at de bare er opptatt av at kapitalen øker. Da blir utbytteaksjer mer attraktivt, sier aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets.

En vesentlig del av investorgruppen har behov for kontantstrøm gjennom årlige utbetalinger.
Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets

Bedre enn banken

Behovet for løpende avkastning er igjen nok til å påvirke prisingen i aksjemarkedet.

Peker på defensive aksjer: Paul Harper i DNB Markets påpeker at utbytteaksjer blir mer attraktive når rentene er lave. Foto: Iván Kverme

– Jeg tror man kan si at det til en viss grad har skjedd allerede. De defensive selskapene som betaler greit utbytte, er også de som prises høyest relativt til sitt historiske gjennomsnitt. På P/E-basis kan tallene kanskje være litt misvisende fordi inntjeningen har falt for sykliske selskaper, men på normalisert inntjening er det typisk de mer defensive selskapene som betaler utbytte som handles på de høyeste multiplene, sier Harper.

Det mest nærliggende eksempelet er Orkla, som har alle kjennetegnene til et defensivt, utbyttebetalende selskap. Dagligvareleverandøren ser ut til å være lite påvirket av corona i negativ forstand, og drysset 2,6 milliarder over sine aksjonærer i april. Dette har bidratt til at Orkla prises til rundt 20 ganger forventet inntjening.

– I takt med at rentene har falt nærmere null og den alternative avkastningen dermed har blitt stadig mindre, har markedet blitt villig til å prise sikre utbytteaksjer, som for eksempel Orkla, på ganske friske multipler. Får man 2,5 til tre prosent utbytte fra disse, er det tre ganger bedre enn banken. Så vi har sett at selskaper med stabil inntjening og håndterbar risiko får fryktelig godt betalt, sier investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.

Får man 2,5 til tre prosent utbytte fra disse, er det tre ganger bedre enn banken.
Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet

Milliarder fra Telenor

Blant de 24 hovedindeksselskapene som har betalt utbytte denne våren, finner man flere aksjer med defensive trekk. Blant aktørene som har betalt ut klart mest penger i første kvartal, er Telenor. Selskapet mener selv at det vil merke effekter av corona og har kuttet i investeringsplanene, men punget likevel ut over 6,2 milliarder til aksjonærene rundt midten av mai. Planen er å betale ut mer – over 12 milliarder for året gjennom ytterligere én utbetaling.

Johannesen i Nordnet påpeker at Telenor har kvittet seg med mye av de trøblete forretningene i Asia, og tror virksomheten i de gjenstående markedene vil kunne vise noe vekst.

– Telenor er nærmest som en obligasjon. Telefonregningen tikker inn, det samme gjør dataregningen. Det blir hverken mer eller mindre av det. Selskapet har ganske stabil inntjening, for å si det sånn, sier Johannesen.

Telenor er nærmest som en obligasjon. Telefonregningen tikker inn, det samme gjør dataregningen.
Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet

Paul Harper trekker også frem Telenor som eksempel på et selskap som passer inn i nevnte kategori, og påpeker at direkteavkastningen for teleaksjonærene ligger an til å bli på over fem prosent. Han nevner også Europris, som betalte over 323 millioner til aksjonærene i april.

– Denne typen selskaper kan ikke nødvendigvis vise til spektakulær, men noenlunde stabil vekst, noe som gjør at man kan stole på at utbytte blir betalt hvert år, sier han.

– Koste hva det koste vil

Snakker man om norske selskaper med motstandsdyktig utbytteutbetaling, er det ellers vanskelig å komme unna Equinor.

I april meddelte riktignok børsgiganten at utbyttet for første kvartal blir redusert med 67 prosent sammenlignet med kvartalet i forveien. Utbyttekuttet utgjorde omtrent 5,8 milliarder norske kroner. Selskapet hadde da også blant annet suspendert sitt tilbakekjøpsprogram og lagt frem en handlingsplan for kostnadskutt.

Utbytte blir det imidlertid likevel, 0,09 dollar pr. aksje for årets tre første måneder, og utbetalingene for fjorårets tredje og fjerde kvartal har gått som “normalt”. Johannesen mener at Equinor fint kan inngå i en utbytteportefølje, ikke minst fordi selskapet også tidligere har vist seg motvillig til å kutte utbytte.

– Equinor har god kredittrating, lav gjeldsgrad og betaler utbytte okke som. De låner jo heller penger enn å ikke betale. Det skal betales utbytte, koste hva det koste vil.

Equinor har god kredittrating, lav gjeldsgrad og betaler utbytte okke som.
Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet

Politisk press

Andre norske selskaper som tradisjonelt har gitt mer eller mindre sikker utbetaling har på sin side ikke drysset dividende over aksjonærene denne våren. I noen tilfeller heller motvillig.

Den største utbytteretretten er det DNB som står for. Deres aksje har gitt direkteavkastning i en årrekke, stadig stigende beløp. I fjor leverte storbanken et overskudd på mer enn 25 milliarder kroner, og varslet utbetaling av mer enn 14 milliarder til aksjonærene.

Planen ble opprettholdt lenge, men møtte motbør. På et tidspunkt ønsket Finanstilsynet å nekte utbyttebetaling fra banker og forsikringsselskaper, da med henvisning til soliditet og finansiell stabilitet. Tilsynets forslag ble stanset av Finansdepartementet, men DNB tok tilsynelatende signalene fra myndighetene på alvor. I begynnelsen av april ble det kjent at den planlagte utbyttebetalingen tidligst vil bli godkjent på en ekstraordinær generalforsamling i desember.

Således er DNB kanskje det mest interessante selskapet å følge for å få svar på noen av spørsmålene som gjenstår etter denne usedvanlige våren:

Kommer selskapene som har utsatt utbyttene til å betale ut senere i år, på et senere tidspunkt, eller ikke i det hele tatt?

– DNBs generalforsamling blir toneangivende

– Pengene blir jo ikke borte, selv om de ikke betaler utbytte. Som eier har man utbyttebeløpet stående i selskapet som en del av aksjeverdien, og når verden en eller annen gang normaliseres, vil man kunne gjøre en ny vurdering og kanskje betale ekstraordinært utbytte neste år eller året etter, sier Sigurd Klev.

Han forvalter utbyttefondet Landkreditt Utbytte, og har dermed god kjennskap til tematikken som drøftes i denne saken. Klev mener finans er en “signalsektor”.

– Det veldig store spørsmålet er hva som skjer på DNBs generalforsamling, når de skal ta stilling til dette i løpet av høsten. Det vil bli nokså toneangivende, sier han.

Det veldig store spørsmålet er hva som skjer på DNBs generalforsamling, når de skal ta stilling til dette i løpet av høsten. Det vil bli nokså toneangivende.
Investeringsdirektør og forvalter Sigurd Klev i Landkreditt Forvaltning

Han mener at DNB fint kan betale utbytte uten store negative konsekvenser.

– Man ønsker jo, som kapitaleier, at selskapene hverken skal ha for mye eller for lite kapital. Men det er mange ukjente faktorer her, og en av dem er hvilke lønnsomhetsutfordringer de kommer til å møte de nærmeste kvartalene. Det er ikke hugget i stein hvor lenge den spesielle, ekstraordinære situasjonen vi er i vil vedvare, sier Klev.

Tror bankene holder igjen

Bankanalytiker Nils Christian Øyen i Sparebank 1 Markets har i sine estimater ikke lagt til grunn at det kommer noen ekstraordinære utbytter fra sektoren han følger til høsten.

– Man kan si at det er rom for det, bankene er veldig godt kapitalisert. Men det er fortsatt endel usikkerhet rundt styrken i gjeninnhentingen i økonomien, og endel av bankene er eksponert mot potensielle tap i utsatte næringer, spesielt offshore, sier han.

Øyen viser også til at segmenter som hotell og reiseliv – riktignok med mindre tyngde i bankenes utlånsporteføljer – står overfor utfordringer, at ledigheten fortsatt er høy og at myndighetene har sendt sterke signaler om at bankene bør holde tilbake på utlånsfronten.

– Derfor har vi ikke lagt til grunn noe ekstraordinært til høsten, og jeg mener det er relativt lite sannsynlig, sånn som verden ser ut nå. Men det blir spennende å se hva som skjer i 2020, og man kan se for seg at 2021 og 2022 blir desto bedre på utbyttefronten, sier han.

Man kan se for seg at 2021 og 2022 blir desto bedre på utbyttefronten.
Analytiker Nils Christian Øyen i Sparebank 1 Markets

Utbyttemaskiner i oppdrett

Mads Johannessen i Nordnet tror også det kan ta tid før bankene og syklisk industri igjen er i utbytteposisjon, men ser for seg at sjømatsektoren kan komme raskere tilbake.

Lakseinvestor: Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet tror oppdrettsselskaper som Mowi og Salmar kan være blant de første som gjenopptar normal utbyttebetaling. Foto: Iván Kverme

Flere av oppdrettsselskapene var tidlig ute med å annonsere utbyttekutt og -utsettelser da de opplevde at virksomheten ble negativt påvirket av coronarelaterte reiserestriksjoner og nedstenginger. Men samtidig har selskapene kunnet bygge solide balanser etter flere år med eventyrlige markedsforhold, og flere av utfordringene deres vil bli mindre når restriksjonene lettes på.

– De er nær sagt netto gjeldfrie alle mann, og det hjelper veldig, sier Johannesen.

Investeringsøkonomen ville også vurdert et oppdrettsselskap i en portefølje bestående av solide utbytteaksjer, og trekker frem Mowi – som han selv er investert i – og Salmar.

– Mowi og Salmar er store og har gode balanser. Dermed tåler de en trøkk. Jeg er ganske sikker på at de i normale markeder vil være stabile utbyttemaskiner over tid, kontra mindre aktører, der inntjeningen kan svinge mye mer med slaktevolum og lignende, resonnerer han.

Mowi betalte ut drøyt 1,3 milliarder til aksjonærene i februar, men utsatte utbetalingen for første kvartal grunnet coronausikkerheten. Salmar holdt tilbake tidligere annonsert utbytte på 2,37 milliarder kroner av samme årsak.

– God ledelse

Om man ser på hvilke øvrige annonserte utbytter som ikke er betalt ut, og dermed hvem som i teorien kan komme med ekstraordinære utbetalinger senere, er Gjensidige Forsikring og Norsk Hydro de neste på listen. De to tungvekterne har utsatt og holdt tilbake henholdsvis 3,6 og 2,5 milliarder kroner.

Utover det nevnte har også varslede milliardutbetalinger latt vente på seg fra Kongsberg Gruppen (ekstraordinært utbytte), Sparebank 1 Sr-Bank og Storebrand. Til sammen utgjør dette de største utbyttebortfallene på Oslo Børs denne våren.

Ekspertene er langt på vei enige om at selskapene, da usikkerheten var på sitt høyeste, gjorde lurt i å holde igjen overskuddskapital.

– Som aksjonær tenker jeg at dette vitner om god ledelse og god kapitalallokering. Man kjente ikke omfanget av coronapandemien. Det hadde ikke vært bra om selskapene betalte ut utbytte, og så fikk problemer to–tre måneder frem i tid, sier Mads Johannesen.

I et slikt scenario hadde selskapene risikert å måtte hente egenkapital eller ta opp nye lån i en presset situasjon. Det ville vært mye verre for aksjonærene.

– Liten pris å betale

Også Sigurd Klev i Landkreditt har forståelse for at selskapene har gjort som de har gjort. Han omtaler situasjonen som force majeure, og har latt selskapene bli i utbytteporteføljen selv om utbetalingene midlertidig har uteblitt.

– Det er klart at coronapandemien har noen konsekvenser for inntjeningen til de utbyttebetalende selskapene, og det er helt naturlig at de må se an hvordan dette slår ut med hensyn til lønnsomheten og egenkapitalsituasjonen. Det er tross alt viktigere at selskapet driver godt og lønnsomt, med god kapitalstruktur, enn at de rusher med utbyttebetalingen, sier han.

På et tidspunkt ble utbytte også gjenstand for både politisk og moralsk debatt. Blant annet ba de rødgrønne partiene om at statlig krisehjelp skulle forutsette begrensninger i utbetaling til aksjonærene, hvorpå Stortinget endte opp med å be om moderasjon. Også fagforeningene har vært på banen og advart mot utbytter i en periode med permitteringer og eksplosiv økning i ledigheten.

Klev mener at det ville vært umusikalsk med store utbetalinger til kapitaleierne i en situasjon der landets innbyggere sammen skulle ta et krafttak mot corona.

– Jeg tror samfunnsansvar har vært en driver og et sentralt element i vurderingene da noen utsatte eller trakk tilbake tidligere foreslåtte utbyttebetalinger. At det ikke blir betalt ut utbytte, utbetalt mindre eller utsatt er, i den situasjonen vi befinner oss i, en liten pris å betale, sier han.

Reportasjer
Næringsliv