Får man 2,5 til tre prosent utbytte fra disse, er det tre ganger bedre enn banken. Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet
Milliarder fra Telenor
Blant de 24 hovedindeksselskapene som har betalt utbytte denne våren, finner man flere aksjer med defensive trekk. Blant aktørene som har betalt ut klart mest penger i første kvartal, er Telenor. Selskapet mener selv at det vil merke effekter av corona og har kuttet i investeringsplanene, men punget likevel ut over 6,2 milliarder til aksjonærene rundt midten av mai. Planen er å betale ut mer – over 12 milliarder for året gjennom ytterligere én utbetaling.
Johannesen i Nordnet påpeker at Telenor har kvittet seg med mye av de trøblete forretningene i Asia, og tror virksomheten i de gjenstående markedene vil kunne vise noe vekst.
– Telenor er nærmest som en obligasjon. Telefonregningen tikker inn, det samme gjør dataregningen. Det blir hverken mer eller mindre av det. Selskapet har ganske stabil inntjening, for å si det sånn, sier Johannesen.
Telenor er nærmest som en obligasjon. Telefonregningen tikker inn, det samme gjør dataregningen. Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet
Paul Harper trekker også frem Telenor som eksempel på et selskap som passer inn i nevnte kategori, og påpeker at direkteavkastningen for teleaksjonærene ligger an til å bli på over fem prosent. Han nevner også Europris, som betalte over 323 millioner til aksjonærene i april.
– Denne typen selskaper kan ikke nødvendigvis vise til spektakulær, men noenlunde stabil vekst, noe som gjør at man kan stole på at utbytte blir betalt hvert år, sier han.
– Koste hva det koste vil
Snakker man om norske selskaper med motstandsdyktig utbytteutbetaling, er det ellers vanskelig å komme unna Equinor.
I april meddelte riktignok børsgiganten at utbyttet for første kvartal blir redusert med 67 prosent sammenlignet med kvartalet i forveien. Utbyttekuttet utgjorde omtrent 5,8 milliarder norske kroner. Selskapet hadde da også blant annet suspendert sitt tilbakekjøpsprogram og lagt frem en handlingsplan for kostnadskutt.
Utbytte blir det imidlertid likevel, 0,09 dollar pr. aksje for årets tre første måneder, og utbetalingene for fjorårets tredje og fjerde kvartal har gått som “normalt”. Johannesen mener at Equinor fint kan inngå i en utbytteportefølje, ikke minst fordi selskapet også tidligere har vist seg motvillig til å kutte utbytte.
– Equinor har god kredittrating, lav gjeldsgrad og betaler utbytte okke som. De låner jo heller penger enn å ikke betale. Det skal betales utbytte, koste hva det koste vil.
Equinor har god kredittrating, lav gjeldsgrad og betaler utbytte okke som. Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet
Politisk press
Andre norske selskaper som tradisjonelt har gitt mer eller mindre sikker utbetaling har på sin side ikke drysset dividende over aksjonærene denne våren. I noen tilfeller heller motvillig.
Den største utbytteretretten er det DNB som står for. Deres aksje har gitt direkteavkastning i en årrekke, stadig stigende beløp. I fjor leverte storbanken et overskudd på mer enn 25 milliarder kroner, og varslet utbetaling av mer enn 14 milliarder til aksjonærene.
Planen ble opprettholdt lenge, men møtte motbør. På et tidspunkt ønsket Finanstilsynet å nekte utbyttebetaling fra banker og forsikringsselskaper, da med henvisning til soliditet og finansiell stabilitet. Tilsynets forslag ble stanset av Finansdepartementet, men DNB tok tilsynelatende signalene fra myndighetene på alvor. I begynnelsen av april ble det kjent at den planlagte utbyttebetalingen tidligst vil bli godkjent på en ekstraordinær generalforsamling i desember.
Således er DNB kanskje det mest interessante selskapet å følge for å få svar på noen av spørsmålene som gjenstår etter denne usedvanlige våren:
Kommer selskapene som har utsatt utbyttene til å betale ut senere i år, på et senere tidspunkt, eller ikke i det hele tatt?
– DNBs generalforsamling blir toneangivende
– Pengene blir jo ikke borte, selv om de ikke betaler utbytte. Som eier har man utbyttebeløpet stående i selskapet som en del av aksjeverdien, og når verden en eller annen gang normaliseres, vil man kunne gjøre en ny vurdering og kanskje betale ekstraordinært utbytte neste år eller året etter, sier Sigurd Klev.
Han forvalter utbyttefondet Landkreditt Utbytte, og har dermed god kjennskap til tematikken som drøftes i denne saken. Klev mener finans er en “signalsektor”.
– Det veldig store spørsmålet er hva som skjer på DNBs generalforsamling, når de skal ta stilling til dette i løpet av høsten. Det vil bli nokså toneangivende, sier han.
Det veldig store spørsmålet er hva som skjer på DNBs generalforsamling, når de skal ta stilling til dette i løpet av høsten. Det vil bli nokså toneangivende. Investeringsdirektør og forvalter Sigurd Klev i Landkreditt Forvaltning
Han mener at DNB fint kan betale utbytte uten store negative konsekvenser.
– Man ønsker jo, som kapitaleier, at selskapene hverken skal ha for mye eller for lite kapital. Men det er mange ukjente faktorer her, og en av dem er hvilke lønnsomhetsutfordringer de kommer til å møte de nærmeste kvartalene. Det er ikke hugget i stein hvor lenge den spesielle, ekstraordinære situasjonen vi er i vil vedvare, sier Klev.
Tror bankene holder igjen
Bankanalytiker Nils Christian Øyen i Sparebank 1 Markets har i sine estimater ikke lagt til grunn at det kommer noen ekstraordinære utbytter fra sektoren han følger til høsten.
– Man kan si at det er rom for det, bankene er veldig godt kapitalisert. Men det er fortsatt endel usikkerhet rundt styrken i gjeninnhentingen i økonomien, og endel av bankene er eksponert mot potensielle tap i utsatte næringer, spesielt offshore, sier han.
Øyen viser også til at segmenter som hotell og reiseliv – riktignok med mindre tyngde i bankenes utlånsporteføljer – står overfor utfordringer, at ledigheten fortsatt er høy og at myndighetene har sendt sterke signaler om at bankene bør holde tilbake på utlånsfronten.
– Derfor har vi ikke lagt til grunn noe ekstraordinært til høsten, og jeg mener det er relativt lite sannsynlig, sånn som verden ser ut nå. Men det blir spennende å se hva som skjer i 2020, og man kan se for seg at 2021 og 2022 blir desto bedre på utbyttefronten, sier han.
Man kan se for seg at 2021 og 2022 blir desto bedre på utbyttefronten. Analytiker Nils Christian Øyen i Sparebank 1 Markets
Utbyttemaskiner i oppdrett
Mads Johannessen i Nordnet tror også det kan ta tid før bankene og syklisk industri igjen er i utbytteposisjon, men ser for seg at sjømatsektoren kan komme raskere tilbake.
Lakseinvestor: Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet tror oppdrettsselskaper som Mowi og Salmar kan være blant de første som gjenopptar normal utbyttebetaling. Foto: Iván Kverme
Flere av oppdrettsselskapene var tidlig ute med å annonsere utbyttekutt og -utsettelser da de opplevde at virksomheten ble negativt påvirket av coronarelaterte reiserestriksjoner og nedstenginger. Men samtidig har selskapene kunnet bygge solide balanser etter flere år med eventyrlige markedsforhold, og flere av utfordringene deres vil bli mindre når restriksjonene lettes på.
– De er nær sagt netto gjeldfrie alle mann, og det hjelper veldig, sier Johannesen.
Investeringsøkonomen ville også vurdert et oppdrettsselskap i en portefølje bestående av solide utbytteaksjer, og trekker frem Mowi – som han selv er investert i – og Salmar.
– Mowi og Salmar er store og har gode balanser. Dermed tåler de en trøkk. Jeg er ganske sikker på at de i normale markeder vil være stabile utbyttemaskiner over tid, kontra mindre aktører, der inntjeningen kan svinge mye mer med slaktevolum og lignende, resonnerer han.
Mowi betalte ut drøyt 1,3 milliarder til aksjonærene i februar, men utsatte utbetalingen for første kvartal grunnet coronausikkerheten. Salmar holdt tilbake tidligere annonsert utbytte på 2,37 milliarder kroner av samme årsak.
– God ledelse
Om man ser på hvilke øvrige annonserte utbytter som ikke er betalt ut, og dermed hvem som i teorien kan komme med ekstraordinære utbetalinger senere, er Gjensidige Forsikring og Norsk Hydro de neste på listen. De to tungvekterne har utsatt og holdt tilbake henholdsvis 3,6 og 2,5 milliarder kroner.
Utover det nevnte har også varslede milliardutbetalinger latt vente på seg fra Kongsberg Gruppen (ekstraordinært utbytte), Sparebank 1 Sr-Bank og Storebrand. Til sammen utgjør dette de største utbyttebortfallene på Oslo Børs denne våren.
Ekspertene er langt på vei enige om at selskapene, da usikkerheten var på sitt høyeste, gjorde lurt i å holde igjen overskuddskapital.
– Som aksjonær tenker jeg at dette vitner om god ledelse og god kapitalallokering. Man kjente ikke omfanget av coronapandemien. Det hadde ikke vært bra om selskapene betalte ut utbytte, og så fikk problemer to–tre måneder frem i tid, sier Mads Johannesen.
I et slikt scenario hadde selskapene risikert å måtte hente egenkapital eller ta opp nye lån i en presset situasjon. Det ville vært mye verre for aksjonærene.
– Liten pris å betale
Også Sigurd Klev i Landkreditt har forståelse for at selskapene har gjort som de har gjort. Han omtaler situasjonen som force majeure, og har latt selskapene bli i utbytteporteføljen selv om utbetalingene midlertidig har uteblitt.
– Det er klart at coronapandemien har noen konsekvenser for inntjeningen til de utbyttebetalende selskapene, og det er helt naturlig at de må se an hvordan dette slår ut med hensyn til lønnsomheten og egenkapitalsituasjonen. Det er tross alt viktigere at selskapet driver godt og lønnsomt, med god kapitalstruktur, enn at de rusher med utbyttebetalingen, sier han.
På et tidspunkt ble utbytte også gjenstand for både politisk og moralsk debatt. Blant annet ba de rødgrønne partiene om at statlig krisehjelp skulle forutsette begrensninger i utbetaling til aksjonærene, hvorpå Stortinget endte opp med å be om moderasjon. Også fagforeningene har vært på banen og advart mot utbytter i en periode med permitteringer og eksplosiv økning i ledigheten.
Klev mener at det ville vært umusikalsk med store utbetalinger til kapitaleierne i en situasjon der landets innbyggere sammen skulle ta et krafttak mot corona.
– Jeg tror samfunnsansvar har vært en driver og et sentralt element i vurderingene da noen utsatte eller trakk tilbake tidligere foreslåtte utbyttebetalinger. At det ikke blir betalt ut utbytte, utbetalt mindre eller utsatt er, i den situasjonen vi befinner oss i, en liten pris å betale, sier han.
