Finanstilsynet kommer ikke med noen vedtak eller sanksjoner mot Pareto Securities, men gir et av Norges mest lønnsomme meglerhus de siste årene kritikk for en rekke forhold etter et såkalt tematilsyn med fokus på informasjonshåndtering og dokumentasjon av ordre. Tilsynet ble innledet i desember 2018, og sluttrapporten forelå i mars 2020.
Det er ingen kobling mellom dette tilsynet og Severstal-saken, der Pareto Securities i tingretten i januar i år ble dømt til å betale egne kunder 89 millioner kroner, en dom meglerhuset har anket. I den saken ble en tidligere megler i Pareto dømt for grovt bedrageri, men han erkjenner ikke straffskyld, og ankesaken kommer trolig kommer opp senere i år.
Bjørn Haakon Steive, Head of Compliance i Pareto Securities, opplyser til Kapital at tilsynet omfattet samtlige corporate-oppdrag og blokkhandler (større, private aksjetransaksjoner) i 2017 og 2018, totalt ca. 450 transaksjoner.
– Rapporten viser at Pareto Securities har hatt korrekt tilnærming til informasjonshåndtering, men Finanstilsynet retter i noen enkelttilfeller kritikk knyttet til den konkrete tillempingen av rutinene våre. Det er ikke lagt til grunn at innsideinformasjon er kommet på avveie eller systematiske brudd på verdipapirlovgivningen. Vår listeføringspraksis ble akseptert av Finanstilsynet, mener Steive.
Ikke bare korrekt
Stedlige tilsyn hos meglerhus og banker er en del av Finanstilsynets regulære virksomhet. Dersom tilsynet hadde avdekket at Pareto Securities’ corporateavdeling, dvs. meglerhusets avdeling for rådgivning, kapitalinnhenting og transaksjoner, lekket konkret innsideinformasjon, ville dette formodentlig blitt straffeforfulgt, men det er – som Steive påpeker – ikke funnet noe så alvorlig.
“Korrekt tilnærming til informasjonshåndtering” er likevel ingen presis oppsummering av rapporten, slik Kapital leser den. Det presenteres i rapporten en smørbrødliste med såkalte enkelttilfeller som får kritikk fra Finanstilsynet:
- Tilsynelatende presis informasjon om prisnivået i pågående og offentlig kjente emisjoner ble gitt til kunder tidlig i bookbuilding uten at markedet var informert om forventet prisnivå i de aktuelle transaksjonene på samme tidspunkt.
- Meglere gav i flere tilfeller kunder info om hvorvidt de var aksjonær eller ikke i et selskap det skulle gis innsideinformasjon om, før de aksepterte å bli gjort til innsidere i selskapet (“krysset muren”).
- Personer ansatt hos en kunde ble gitt innsideinfo uten å være ført på innsideliste, kun hovedkontakten (“gatekeeper”) hos kunden (f.eks. forvaltningsselskap) var ført opp.
- Meglere oppfordret kunder til å inflatere ordre i en bookbuilding for å oppnå en ønsket tildeling i emisjoner. Finanstilsynet viser til tre konkrete telefonsamtaler og mener dette er brudd med verdipapirhandellovens krav til god forretningsskikk.
- Meglere inviterte til og aksepterte at kunder la inn ordre etter at ordreboken i en transaksjon var stengt.
Som del av sin tilsynsvirksomhet gjennomfører Finanstilsynet stedlig tilsyn. Et stedlig tilsyn skal bidra til at foretakene har et bevisst forhold til risiko, og til at et høyt nivå av kundebeskyttelse i verdipapirmarkedet opprettholdes ved å se til at foretakene overholder kravene til god forretningsskikk. Et stedlig tilsyn kan omfatte hele virksomheten eller være fokusert mot enkelte risikoområder.
Ved inngangen til 2017 var 126 verdipapirforetak, hvorav 25 foretak også hadde konsesjon som bank og 19 filialer av utenlandske verdipapirforetak, underlagt tilsyn.
Kilde: Finanstilsynet
Retter pekefinger
Meglerhusenes kontakt med kunder i forbindelse med aksjetransaksjoner og -emisjoner er gjenstand for mer enn bare regler som forbyr innsidehandel; verdipapirhandelloven har også mer “myke” krav til god forretningsskikk og tilbørlig informasjonshåndtering.
– Vi sier at det ikke er god forretningsskikk å late som man har opplysninger som ikke er offentlig kjent, sier seksjonssjef Roy Halvorsen ved Finanstilsynets seksjon for verdipapirforetak til Kapital.
Finanstilsynet mener at meglerne har resonnert seg frem til antagelser om pris og interesse i ordreboken, og at disse antagelsene i enkelte tilfeller er presentert som fakta.
– Vi gir en pekefinger for å få meglerne til å skjerpe seg. Meglerne skal ikke ha denne typen kunnskap og skal heller ikke late som de har denne typen kunnskap, noe også Pareto er enig i, sier Halvorsen.