Pareto oppfordret kunder til å blåse opp ordre

Finanstilsynet mener Pareto Securities brøt verdipapirhandelloven i forbindelse med en rekke corporateoppdrag i 2017 og 2018. Blant annet ble kunder anbefalt å tegne seg dobbelt i emisjoner for å sikre seg ønsket tildeling.

Får pepper: Pareto Securities-sjef Christian Jomaas leder et meglerhus som Finanstilsynet mener ikke overholdt verdipapirhandellovens krav til informasjonshåndtering og god forretningsskikk i 2017 og 2018.  Foto: NTB Scanpix
Næringsliv

Finanstilsynet kommer ikke med noen vedtak eller sanksjoner mot Pareto Securities, men gir et av Norges mest lønnsomme meglerhus de siste årene kritikk for en rekke forhold etter et såkalt tematilsyn med fokus på informasjonshåndtering og dokumentasjon av ordre. Tilsynet ble innledet i desember 2018, og sluttrapporten forelå i mars 2020.

Det er ingen kobling mellom dette tilsynet og Severstal-saken, der Pareto Securities i tingretten i januar i år ble dømt til å betale egne kunder 89 millioner kroner, en dom meglerhuset har anket. I den saken ble en tidligere megler i Pareto dømt for grovt bedrageri, men han erkjenner ikke straffskyld, og ankesaken kommer trolig kommer opp senere i år.

Bjørn Haakon Steive, Head of Compliance i Pareto Securities, opplyser til Kapital at tilsynet omfattet samtlige corporate-oppdrag og blokkhandler (større, private aksjetransaksjoner) i 2017 og 2018, totalt ca. 450 transaksjoner.

– Rapporten viser at Pareto Securities har hatt korrekt tilnærming til informasjonshåndtering, men Finanstilsynet retter i noen enkelttilfeller kritikk knyttet til den konkrete tillempingen av rutinene våre. Det er ikke lagt til grunn at innsideinformasjon er kommet på avveie eller systematiske brudd på verdipapirlovgivningen. Vår listeføringspraksis ble akseptert av Finanstilsynet, mener Steive.

Ikke bare korrekt

Stedlige tilsyn hos meglerhus og banker er en del av Finanstilsynets regulære virksomhet. Dersom tilsynet hadde avdekket at Pareto Securities’ corporateavdeling, dvs. meglerhusets avdeling for rådgivning, kapitalinnhenting og transaksjoner, lekket konkret innsideinformasjon, ville dette formodentlig blitt straffeforfulgt, men det er – som Steive påpeker – ikke funnet noe så alvorlig. 

“Korrekt tilnærming til informasjonshåndtering” er likevel ingen presis oppsummering av rapporten, slik Kapital leser den. Det presenteres i rapporten en smørbrødliste med såkalte enkelttilfeller som får kritikk fra Finanstilsynet:

  • Tilsynelatende presis informasjon om prisnivået i pågående og offentlig kjente emisjoner ble gitt til kunder tidlig i bookbuilding uten at markedet var informert om forventet prisnivå i de aktuelle transaksjonene på samme tidspunkt.
  • Meglere gav i flere tilfeller kunder info om hvorvidt de var aksjonær eller ikke i et selskap det skulle gis innsideinformasjon om, før de aksepterte å bli gjort til innsidere i selskapet (“krysset muren”).
  • Personer ansatt hos en kunde ble gitt innsideinfo uten å være ført på innsideliste, kun hovedkontakten (“gatekeeper”) hos kunden (f.eks. forvaltningsselskap) var ført opp.
  • Meglere oppfordret kunder til å inflatere ordre i en bookbuilding for å oppnå en ønsket tildeling i emisjoner. Finanstilsynet viser til tre konkrete telefonsamtaler og mener dette er brudd med verdipapirhandellovens krav til god forretningsskikk.
  • Meglere inviterte til og aksepterte at kunder la inn ordre etter at ordreboken i en transaksjon var stengt.

Stedlig tilsyn

Som del av sin tilsynsvirksomhet gjennomfører Finanstilsynet stedlig tilsyn. Et stedlig tilsyn skal bidra til at foretakene har et bevisst forhold til risiko, og til at et høyt nivå av kundebeskyttelse i verdipapirmarkedet opprettholdes ved å se til at foretakene overholder kravene til god forretningsskikk. Et stedlig tilsyn kan omfatte hele virksomheten eller være fokusert mot enkelte risikoområder.

Ved inngangen til 2017 var 126 verdipapirforetak, hvorav 25 foretak også hadde konsesjon som bank og 19 filialer av utenlandske verdipapirforetak, underlagt tilsyn.

Kilde: Finanstilsynet

Retter pekefinger

Meglerhusenes kontakt med kunder i forbindelse med aksjetransaksjoner og -emisjoner er gjenstand for mer enn bare regler som forbyr innsidehandel; verdipapirhandelloven har også mer “myke” krav til god forretningsskikk og tilbørlig informasjonshåndtering.

– Vi sier at det ikke er god forretningsskikk å late som man har opplysninger som ikke er offentlig kjent, sier seksjonssjef Roy Halvorsen ved Finanstilsynets seksjon for verdipapirforetak til Kapital.

Finanstilsynet mener at meglerne har resonnert seg frem til antagelser om pris og interesse i ordreboken, og at disse antagelsene i enkelte tilfeller er presentert som fakta.

– Vi gir en pekefinger for å få meglerne til å skjerpe seg. Meglerne skal ikke ha denne typen kunnskap og skal heller ikke late som de har denne typen kunnskap, noe også Pareto er enig i, sier Halvorsen.

Vi gir en pekefinger for å få meglerne til å skjerpe seg.
Seksjonssjef Roy Halvorsen i Finanstilsynet
Mer på sidelinjen: Svein Støle er majoritetseier i meglerhuset Pareto Securities gjennom sitt Pareto, og sitter i styret. Støle flyttet med familien til Sveits for et par år siden. Foto: Iván Kverme

Blåser opp ordre

Rapporten tar også for seg at det i noen tilfeller har skjedd at meglerne har oppfordret kundene til å blåse opp sine ordre i forbindelse med bookbuilding, altså prosessen med innhenting av ordre for å finne prisen i en aksjeemisjon. På den måten kan kundene ha sikret seg ønsket tildeling i emisjoner, der etterspørselen har vært stor. Seksjonssjefen forteller at de har gjennomført lignende tematilsyn hos flere større meglerhus, uten å ha avdekket alvorlige brudd på reglene.

– Jeg tror bransjen har fått med seg at dette ikke er tråd med god forretningsskikk, og regner med at det tar slutt, sier Halvorsen.

Trappet ned: Ole Henrik Bjørge forlot Pareto Securities brått i fjor etter 23 år, noe Pareto-eier Svein Støle beklaget. Foto: Iván Kverme

Bjørge ut, Jomaas inn

Toppsjef i Pareto Securities er Christian Jomaas, som tok over da den mangeårige sjefen Ole Henrik Bjørge brått sluttet i fjor sommer. Bjørge sluttet på dagen med den begrunnelse at han ville gjøre noe annet enn å være meglertopp. Bjørge avviste enhver sammenheng med Severstal-saken, som stammer fra 2010 – men som altså fortsatt verserer i rettsvesenet, som bakgrunn for sin avgang. På LinkedIn står Bjørge oppført som eier og daglig leder i Nes Invest, hans eget investeringsselskap, som hadde 150 millioner kroner i egenkapital ved utgangen av 2018, hovedsakelig bestående i markedsbaserte aksjer, pluss en post på ca. 2 prosent av Pareto Securities.

I oktober 2018 skrev Kapital om hvordan Pareto Securities høsten 2017, som tilrettelegger for obligasjonslån, hjalp bløffmakere i sveitsiske Palmarium med å hente 3,3 milliarder kroner i det norske obligasjonsmarkedet for å kjøpe opp mobilselskapet Lebara.

I fjor fikk långiverne nok og tok over selskapet. En finansiell restrukturering av Lebara ble sluttført i januar 2020, ifølge en pressemelding fra obligasjonseiernes juridiske rådgiver Kirkland & Ellis, som jobbet sammen med norske BAHR og nederlandske Nauta på saken.

Lebaras skandaleobligasjon

Kapital skrev i nr. 17/2018 om hvordan norske og europeiske investorer risikerte et giganttap på et obligasjonslån på 3,3 milliarder kroner som Pareto Securities tilrettela da mobilselskapet Lebara ble kjøpt opp i 2017.

Lebara ble solgt til det anonyme, sveitsiske selskapet Palmarium gjennom sveitsernes nyopprettede nederlandske datterselskap Vieo B.V. Kursen på lånet falt som en sten etter det ble kjent at regnskapene Palmarium/Vieo først la frem ikke var fullstendige, og senere da de ikke klarte å presentere revisorbekreftede konserntall.

I et informasjonsmemorandum som ble utgitt til obligasjonseierne, bløffet Palmarium bl.a. om hvilke personer som hadde jobbet for selskapet, og hvilke roller rådgivere som deltok i transaksjonen hadde. Etter at lånet ble utbetalt, brøt Palmarium også en rekke løfter til obligasjonseierne om både tidspunkter for å legge frem regnskaper og tilførsel av mer egenkapital.

Jomaas delegerer

Jomaas kom i fjor fra stillingen som leder for corporateavdelingen. Når Kapital tar kontakt for å konfrontere Pareto Securities-sjefen med regelbruddene Finanstilsynet påpeker, ønsker han å få spørsmål pr. e-post. Svar får vi ikke fra Jomaas, men fra sjefen for compliance, altså avdelingen som har internkontroll med at de ansatte og meglerhuset følger lover og regler. Bjørn Haakon Steive svarer følgende på Kapitals spørsmål om blant annet hva Jomaas har gjort for å rydde opp, og om lovbruddene har fått noen konsekvenser for ansatte, som mindre bonus eller annet:

– På de punkter der Finanstilsynet fremfører kritikk, er det foretatt innskjerpelser og/eller ytterligere opplæring av meglerne. Som det fremkommer av rapporten, har Finanstilsynet tatt våre redegjørelser knyttet til ytterligere interne innskjerpelser til etterretning. De beskrevne tiltakene er gjennomført, svarer Steive.

På de punkter der Finanstilsynet fremfører kritikk, er det foretatt innskjerpelser og/eller ytterligere opplæring av meglerne.
Bjørn Haakon Steive i Pareto Securities
pareto securities
pareto
christian jomaas
ole henrik bjørge
svein støle
finanstilsynet
corporatesjef
aksjer
lebara
obligasjoner
Reportasjer
Næringsliv