Mode Sensors utvikler, ifølge gründer Magnus Nordahl, verdens første sensor for kontinuerlig monitorering av væskebalansen i kroppen hos kritisk syke pasienter og hjemmeboende. Et av målene med det nye elektroniske plasteret er å unngå sykehusinnleggelser ved å forebygge dehydrering, spesielt hos eldre mennesker. Dette kan, ifølge eksperter, være med på å kutte rundt 30.000 sykehusinnleggelser i året, noe som tilsvarer en kostnadsbesparelse på en milliard kroner for Helse-Norge.
Nå ønsker Mode Sensors en ny kapitalinnhenting for å kunne ferdigstille plasteret.
Selskapet har allerede gjennomført flere kliniske tester, blant annet med sykehuset i Levanger og St Olavs Hospital i Trondheim. Nå setter de også i gang en større klinisk studie sammen med Oslo og Trondheim kommune.
– Produktet er klart for klinisk uttesting, og så langt har vi gode resultater. Produktet skal igjennom en rekke kliniske tester fremover hvor vi ønsker å få verifisert plasterets nøyaktighet, sier Nordahl.
Plasteret fungerer ved at en sensor sender svake elektriske strømmer gjennom kroppen, og måler personens salt- og væskebalanse. Disse signalene kan sendes via bluetooth direkte til helsevesenets systemer eller personens mobiltelefon hvis det er for mye eller for lite vann i kroppen. Dermed kan en person som er i ferd med å bli dehydrert bli varslet og unngå å bli dehydrert.
Innleggelser på grunn av dehydrering i Norge er svært dyrt. 62.000 innleggelser koster 2,2 milliarder norske kroner, noe som betyr en årlig besparelse på 1,1 milliard kroner.Mode Sensors-gründer Magnus Nordahl
– I fjor var 62.000 pasienter innlagt på sykehus med dehydrering som hoveddiagnose. Vi har pratet med leger og fagpersonell som mener dette kan reduseres med 50 prosent kun ved å fange opp dette tidlig. Hovedmotivasjonen vår med dette plasteret er å redusere sykehusinnleggelser og redde liv, sier Nordahl, og tilføyer: – Dette er helt nytt og unikt på verdensbasis, og kan spare Helse-Norge for mye penger. Innleggelser på grunn av dehydrering i Norge er svært dyrt. 62.000 innleggelser koster 2,2 milliarder norske kroner, noe som betyr en årlig besparelse på 1,1 milliard kroner.
Nordahl forteller at det ikke finnes noe lignende tilbud eller produkt pr. i dag. Det tror han kan skyldes at helseteknologi krever svært høy nøyaktighet, og flere gir opp før de er i mål.
Bred støtte
Mode Sensors har fått støtte av blant andre Forskningsrådet, Regionale Forskingsfond, Innovasjon Norge, Eurostars, Innomed, Innolabs (H2020) og gjennom Såkorns investeringsrunde. I et intervju med NRK i fjor uttalte også helse- og omsorgsminister Bent Høie at han ser et behov for og er positiv til utviklingen av en slik teknologi.
– Vi har Norges, Skandinavias og Storbritannias største kommuner og helseinstitusjoner på ventelisten og planer om å hente inn frisk kapital i 2020 for klinisk å validere produktet vårt og starte det internasjonal kommersialiseringsløpet, sier Nordahl, som sammen med Martin Engebretsen og Gøran van den Burgt, startet aksjeselskapet ved Entreprenørskolen på NTNU i 2016. I dag har Mode Sensors AS 15 ansatte på kontoret i Trondheim, som består av et team og investorer med erfaring fra blant annet Atmel, Silicon Labs og Philips Healthcare.
– Vi har flere tidligere Atmel-gründere både i styret og som investorer, sier Nordahl.
Chief Operating Officer (COO), Dag Brænd, er blant dem som kommer fra Atmel. Han forteller at selskapet har behov for å hente inn mellom 25 og 30 millioner kroner i år.
Vi er i en prosess med medisinsk godkjenning, og kan etter hvert begynne på salg. Det er det vi skal bruke kapitalutvidelsen på.COO i Mode Sensors, Dag Brænd
– Corona har forstyrret opplegget vårt, som alle andres, men dette er ønskemålet. Vi vil ha emisjonen på plass i løpet av det neste halvåret, og vi er i en prosess hvor vi ønsker å jobbe mot interessante investorer, sier Brænd.
Starter nytt klinisk studie
Han forteller at de ønsker å bruke pengene på å ta produktet ferdig gjennom utviklingsløpet.
– Vi er i en prosess med medisinsk godkjenning, og kan etter hvert begynne på salg. Det er det vi skal bruke kapitalutvidelsen på, sier Brænd, og tilføyer:
– Vi skal bevise klinisk nøyaktighet, og det skjer i mange løp. Vi må først bevise at plasteret virker som forventet når man bruker det som forventet, og at det gir beskjed om man ikke bruker det riktig.
Han forteller at de har et stort klinisk program som begynner nå og som vil vare ut 2021.
– Programmet består av flere deler. Vi skal først klinisk validere plasteret, deretter må vi få det CE-godkjent som medisinsk utstyr. Vi regner med å bruke siste halvdel av 2021 på denne godkjenningen, men vi begynner å jobbe med distribusjon og leverandøravtaler tidligere, sier Brænd, som forteller at både institusjoner og sykehus har vist veldig stor interesse for plasteret.
– Vi er i en spennende prosess nå, og har møtt stor entusiasme i institusjonene og i hjemmebasert omsorg. For mitt vedkommende, som har jobbet i store og små gründerselskaper tidligere, og som begynte i Mode Sensors for et år siden, er det veldig artig å jobbe med et produkt som er så godt fundamentert i kundebehov og marked. Jeg har jobbet i andre gründerselskaper hvor det ikke har vært tilfellet i like stor grad, sier Brænd.
Vi er avhengig av gode kliniske resultater for å få markedstilgang, derfor er disse studiene viktige.Mode Sensors-gründer Magnus Nordahl
Mode Sensors har tidligere vunnet Europas første innovasjonspartnerskap for utvikling av nye løsninger til forebygging av dehydrering blant eldre, og i tillegg til innovasjonskontrakt med norske kommuner som Trondheim, Oslo, Åfjord og Time har selskapet også samarbeid med de danske kommunene Esbjerg, Frederikssund og Albertslund.
– Vi er avhengig av gode kliniske resultater for å få markedstilgang, derfor er disse studiene viktige. Til nå ser de kliniske resultatene svært lovende ut. Vi har et ganske hårete mål om å få landet første distribusjonsavtale allerede neste år. Vi får det til hvis alt klaffer. Alt hviler på den endelige kliniske studien, sier Nordahl.
