I klimaendringenes tidsalder er revurdering av hvordan vi dyrker, fordeler og konsumerer maten vår et av hovedpunktene i FNs bærekraftsmål. Bakgrunnen er at antallet mennesker som sulter, igjen er på fremmarsj. På verdensbasis forventes mer enn to milliarder å være underernært innen 2050, dersom dagens utvikling vedvarer.
Andre FN-mål er knyttet til rent vann, infrastruktur, bærekraftige byer og samfunn, ansvarlig forbruk og produksjon, klimagassutslipp, økosystemer, ørkenspredning og landforringelse.
Alle disse adresseres i større eller mindre grad av en relativt ny metode for å fremstille vegetabilsk mat, der man tar høyden til hjelp, og kombinerer dette med ny teknologi. Landbruket står for omtrent en fjerdedel av de globale utslippene av klimagasser, nær to tredjedeler av verdens forbruk av ferskvann og er i mange land den største kilden til vannforurensing.
Kort forklart handler vertikalt landbruk om å dyrke spiselige planter i tre dimensjoner, det være seg inne i lagerhaller, containere eller lignende. Ved å ta i bruk høyden kan man dyrke mange ganger så mange planter som normalt på samme areal, og dermed unngå ytterligere avskoging. Fordi det skjer innendørs, kan man drive produksjonen uavbrutt, uavhengig av vær, sesonger og klimafaktorer som tørke.
Noen som kan tenke seg norske jordbær i januar?
Ny teknologi
Det er flere løsninger som benyttes for å skaffe plantene i vertikale systemer næring uten bruk av jord. En av de mest utbredte, hydroponics, går ut på at plantenes røtter senkes i vann tilsatt næringsløsning. Små hydroponics-systemer blir stadig mer utbredt i private hjem, inkludert i Norge, men de finnes også i større skala.
En tilstøtende løsning er det såkalte aquaponics, der hydroponics kombineres med akvakultur – altså fisk eller lignende – i et symbiotisk system. Plantene får næring fra fiskenes avfallsstoffer, og samtidig renser de vannet som går tilbake til fiskene. Dette høres kanskje ut som science fiction, men prinsippet har eksistert i tusenvis av år.
Andre løsninger inkluderer ulike former for tåke- eller dampsystemer der plantenes røtter sprayes med fuktighet og næring. Fordelen med sistnevnte er ikke minst det lave vannforbruket, som kan være så lite som 95 prosent av normalt, mot omtrent 70 prosent for hydroponics-løsningene.
De nevnte løsningene bidrar til mindre vannforurensing og lavere utslipp av klimagasser. De kan gjennomføres uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. For forbrukerne kan fordelene være sunnere produkter. I dag fraktes ofte varene langt, og en god del går til spille før de noensinne når konsumentene.
Denne typen kompakt landbruk drar tunge veksler på fordelene ny teknologi – såkalt agtech – bringer med seg. Dette gir produsenten uovertruffen kontroll. Eksempelvis kan dataanalyse og kunstig intelligens brukes til å kontrollere vekstsykluser, smak, størrelse og næringsinnholdet i avlingene for å skreddersy det til konsumentenes smak.
Store investeringer
Dersom man klarer å oppnå kommersiell lønnsomhet og tilstrekkelig skala på såkalt vertikalt landbruk, vil det altså kunne bringe med seg en rekke fordeler både for planeten, forbrukere og investorer. Selv om temaet kanskje høres ut som en hippieaktig utopi, er det nemlig også store penger på spill.
Storbanken Barclays estimerer det globale markedet for frukt og grønt til rundt 1.200 milliarder dollar, og mener den delen av markedet som er aktuelt for vertikalt landbruk i dag er på rundt 700 milliarder dollar.
På sikt vil det faktum at vertikalt landbruk potensielt kan bidra til å redusere klimaendringene med overlegne produkter være en driver for etterspørselen, mener storbanken. Dette vil igjen kunne komme både komme klimaet og aktørene i produsentkjeden til gode, mens dagligvarehandler, restauranter, distributører og konsumenter vil nyte godt av ferskere og tryggere produkter.
På sikt vil det faktum at vertikalt landbruk potensielt kan bidra til å redusere klimaendringene med overlegne produkter være en driver for etterspørselen.Barclays
Flere finansielle aktører har allerede luktet muligheten og plassert pengene sine deretter. Dette gjelder blant annet japanske Softbank, som har investert 200 millioner dollar i San Fransisco-selskapet Plenty, som bygger i høyden midt i Los Angeles. Bowery Farming har Google Ventures på eiersiden, mens Aerofarms har tiltrukket seg store investorer som Ikea, Dubai og Abu Dhabi.
Aerofarms hentet nylig 100 millioner dollar. At de karrige, men rike emiratene er blant dem som deltok i denne finansieringsrunden er neppe tilfeldig, hvilket vi skal komme tilbake til.
Energikrevende
Først hovedankepunktene mot det vertikale landbruket, slik det drives i dag: Det er energikrevende og relativt sett kostbart.
Særlig lys, som kjent en forutsetning for plantenes fotosyntese, krever energi. Men også til temperaturregulering, automasjon og robotisering trenger man strøm. Avhengig av hvordan denne fremstilles kan det fort stilles spørsmål ved hvor klimagunstig produksjonen egentlig er.
På kostnadssiden er fortsatt sollys, om enn ustabilt, gratis. Regn er gratis. Og før man kommer til driftskostnadene, er de vertikale anleggene i seg selv kapitalkrevende å sette opp.
Nettopp energibehovet ble kritisert da vertikalt landbruk sist ble planlagt forsøkt i stor skala i Norge. Selskapet Byspire fremstilte inntil for omtrent et år siden grønnsaker ved hjelp av denne metoden på Økern i Oslo, men har nå lagt ned driften. Til tross for at prosjektet ikke endte som håpet, er imidlertid tidligere daglig leder Jonathan Viklander stadig positiv til konseptet.
– Vi mener fortsatt at det er store muligheter innen vertikalt landbruk og har troen på det, selv om vi opplevde vanskeligheter med å ta det hele veien. Internasjonalt skjer det ganske mye på området, og det har blitt gjort endel større investeringer de siste årene, sier han.
Vi mener fortsatt at det er store muligheter innen vertikalt landbruk og har troen på det.Jonathan Viklander i Byspire
Prisspørsmål
BySpires utfordringer var i stor grad knyttet til å oppnå effektiv distribusjon og logistikk i et norsk marked der et fåtall aktører har nærmest total dominans.
– Vi hadde både investorer og bønder som var interessert i å være med på reisen, men måtte sikre at vi hadde kundegrunnlaget på plass. Det var der det stoppet for oss, sier Viklander.
Han mener at etablering av vellykket vertikalt landbruk i Norge ellers handler litt om politikk, knyttet til subsidier og lignende. Og ikke minst om kostnader og pris.
– Konkurransedyktig produksjon er nøkkelen til å få dette til å fly. Vi klarte nesten, men ikke helt, å matche prisene på import. For eksempel er ruccola fra EU-land som Italia veldig billig. Men vi var ganske nære, sier Viklander.
Han mener mye avhenger av kundenes holdning til maten de kjøper.
– Det er et spørsmål om forbrukerne er villige til å betale en premie for kortreist mat, økt matsikkerhet og ikke minst høyere kvalitet. Det er jo ikke til å legge skjul på at mat som transporteres over lang tid mister noe av kvaliteten. Men om ikke betalingsviljen er der, eller de store aktørene går inn, er det vanskelig, sier han.
Matsikkerhet
Barclays mener en del av problemene tilknyttet vertikalt landbruk vil kunne bli løst på sikt. Det påpekes blant annet at LED-lys er ventet å bli 70 prosent mer energieffektive innen 2030. Det pågår også en stor, global omstillingsprosess mot fornybar energi. Om man kjører på fornybar, kan vertikale farmer være karbonnegative, mener banken.
Det globale virusutbruddet kan bidra til å drive utviklingen hurtigere fremover. Ettersom grenser har blitt lukket og fraktruter stengt ned, har det gitt en generell økning i fokuset på matsikkerhet. I Norge har blant annet mangel på utenlandsk sesongarbeidskraft fått mye oppmerksomhet.
“I kjølvannet av coronapandemien vil det ikke overraske oss om vertikalt landbruk utforskes som en sikring mot problemer med levering av ferske matvareprodukter,” skriver Barclays.
I kjølvannet av coronapandemien vil det ikke overraske oss om vertikalt landbruk utforskes som en sikring mot problemer med levering av ferske matvareprodukter.Barclays
Den nære historien har vist at dette kan ha noe for seg. En matsikkerhetskrise er nemlig blant de bakenforliggende årsakene til noen av de største investeringene nevnt i denne saken.
Verdens første
Til Abu Dhabi og Dubai, der klimaet er varmt og tørt, importeres nesten alle grønnsaker fra utlandet. Men nå er emiratene i ferd med å etablere verdens første kommersielle tomatproduksjon under kunstig belysning i et klimakontrollert lagerbygg, basert på hydroponics. Selskapet som står bak, Madar Farms, regner med å ha anlegget ferdig i år. Planen er å begynne produksjon tidlig i 2021.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters har De forente arabiske emiratene forsøkt å øke sin innenlandske matproduksjon siden de ble rammet av eksportforbud i 2008–2009. De klimatiske utfordringene, blant annet svært begrenset tilgang til ferskvann, har så ført dem til fronten av den teknologiske utviklingen.
Abu Dhabi investerte nylig 100 millioner dollar i fire agtech-selskaper, inkludert Madar Farms og Aerofarms. På sikt skal emiratet spytte inn nesten det dobbelte i sektoren. De mener denne typen teknologi kan spille på lag med deres investeringer i solenergi, der kostnadene har falt dramatisk de siste årene.
“Agtech vil være en del av løsningen på hvordan vi bedre kan utnytte vannet, hvordan vi kan bli mer effektive og hvordan vi kan øke avlingene i landbruket. Vi omfavner teknologien fordi vi vet at det er fremtiden,” sier sjefen for det statlige Abu Dhabi Investment Office, Tariq Bin Hendi, i en kommentar til Fast Company.
