<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Coronakrisen gir boom i innovasjoner

– De første 14 dagene av krisen digitaliserte vi næringslivet mer enn vi har gjort de siste 14 årene, sier Abelia-direktør Øystein Eriksen Søreide. Digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland er imponert over kreativiteten, og oppfordrer nå næringslivet til å smi mens jernet er varmt.

Giverglede: Appen Wam gjør det mulig å kjøpe “virtuelle” gaver for å vise omsorg for dine kjære under coronapandemien, samtidig som du støtter det lokale næringslivet. Her representert ved gründer Becky Wightman (foran), Meryn Willetts og gründer Charlotte Sverdrup bak kamera. Foto: Charlotte Sverdrup/Wam
Næringsliv

Da regjeringen den 12. mars innførte de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid, og butikker, kafeer og barer – ja, det meste av næringslivet – måtte stenge dørene på ubestemt tid, var det to kreative sjeler som utnyttet den ekstra tiden hjemme på sofaen godt. Fotograf Charlotte Sverdrup og Bahr-advokat Becky Wightman så hvordan samfunnet stadig ble mer påvirket av Covid-19, og ønsket å finne ut hvordan de kunne vise vennene sine at de brydde seg, samtidig som de ville øke inntektene til de lokale og uavhengige butikkene og bedriftene i nærområdet som kjempet for å overleve.

Dette ble starten på appen Wam.

Lanseres i Oslo i juni

Tanken bak Wam er at brukere kjøper små virtuelle gaver til vennene sine (for eksempel en kaffe eller muffin fra favorittkafeen sin) i appen, som senere kan byttes mot det virkelige produktet. Bedriftene får betalt for gavene med en gang og dermed sårt tiltrengt likviditet, og mottagerne har noe å se frem til, og kan benytte gavekortet når de aktuelle utsalgsstedene åpner igjen.

Vårt fokus er å samarbeide med lokale, uavhengige aktører for å øke salget og støtte den viktige jobben de gjør for lokalsamfunnene våre.
Wam-gründer Charlotte Sverdrup

– Responsen på Wam har vært overveldende positiv så langt, og markedsundersøkelsene våre viser at folk gjerne vil bruke en tjeneste som Wam. Vi håper å lansere den første versjonen av appen i juni, sier Charlotte Sverdrup. – Planen er først å lansere Wam i Oslo, så gjøre appen tilgjengelig for resten av Norge og deretter for hele av verden! Vårt fokus er å samarbeide med lokale, uavhengige aktører for å øke salget og støtte den viktige jobben de gjør for lokalsamfunnene våre.

Hacket ut nye ideer

Coronasituasjonen har nemlig ikke bare bydd på muligheter for bedrifter til å ta i bruk eksisterende digitale løsninger på nye måter. Den har også fått fart i et nettverk av kreative, digitale hoder verden rundt som ønsker å klekke ut helt nye ideer. Dette i form av blant annet Hack the Crisis global community, som i norsk format ble arrangert i slutten av mars av Oslo kommune, Oslo Business Forum, IKT Norge og en lang rekke andre partnere fra blant annet startup-miljøet, nærings- og organisasjonsliv.

Arrangementet Hack the Crisis, en landsdekkende digital dugnad, og såkalt hackaton, hadde som mål å finne løsninger på utfordringer som er skapt av coronakrisen i tre ulike kategorier: “redde liv”, “redde lokalsamfunn” og “redde næringsliv”.

Digitalisert i rekordfart: – De første 14 dagene av krisen digitaliserte vi næringslivet mer enn vi har gjort de siste 14 årene, sier administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Øystein Eriksen Søreide. Foto: Jone Frafjord

100.000 kr for å “redde næringslivet”

700 deltagere over hele landet utgjorde 336 lag, som tok tak i 220 innmeldte utfordringer. Lagene jobbet dag og natt gjennom 48 timer for å forme ideer, skape, teste, utvikle og til sist pitche løsningen sin digitalt til et dommerpanel. Lagene ble støttet av 230 frivillige mentorer og eksperter.

Det var i kategorien “redde næringsliv” at appen Wam ble kåret til beste idé, og stakk av med 100.000 kroner i førstepremie.

Sverdrup forteller at livet hennes og advokat Wightmans ble snudd opp ned etter at de vant Hack the Crisis, og at de ble kontaktet av folk fra hele verden.

– Teamet har også doblet seg til fire. Vi er veldig heldige som har en mentor i San Fransisco som guider oss, og vi har fått uvurderlig hjelp fra Microsoft, Accenture og Innovasjon Norge, sier Sverdrup.

De første 14 dagene av krisen digitaliserte vi næringslivet mer enn vi har gjort de siste 14 årene.
Adm. dir. i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Øystein Eriksen Søreide.

Næringslivet digitalisert i rekordfart

I et ellers så ganske beksvart norsk næringsliv finnes det altså, om man leter godt etter, mange små lysglimt. For mens de fleste bedrifter og aktører i næringslivet sliter med å holde hodet over vann, så har det for andre vært en gyllen mulighet til å blåse nytt liv i sine ideer, tjenester og produkter.

– De første 14 dagene av krisen digitaliserte vi næringslivet mer enn vi har gjort de siste 14 årene. Det har skjedd mye raskt, i alle bransjer, og på tvers av ulike sektorer, sier administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Øystein Eriksen Søreide.

Butikker tyr nå til helt nye grep for å tiltrekke seg kunder, restauranter tilbyr hjemleveringer med kreativ vri, eiendomsmeglere har virtuelle visninger, artister avholder digitale konserter, treningssentre livestreamer treningstimer og arrangerer utendørs bootcamps, og de fleste i arbeidslivet har nå tatt i bruk en av de mange videotjenestene som finnes.

Fremmer innovasjon: Det er ingen tvil om at coronakrisen som har rammet befolkningen også fremmer digitale og innovative løsninger, og det er noe positivt som vi skal ta med oss, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H). Foto: Henrik Enevold/KMD

– Folk har jobbet dag og natt

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland sier hun er mektig imponert over næringslivets kreativitet og vilje til å tilpasse seg det nye landskapet.

– Det er ingen tvil om at det har vært stor vilje. Folk har jobbet dag og natt for å få på plass nye, kreative løsninger. Det har imponert meg som digitaliseringsminister. Fordi vi har digitale løsninger, kan man snu virksomheten på hælen. Som for eksempel i restaurantbransjen. Fremfor å stenge ned da de mistet gjestene sine, har de gjort det mulig å bestille maten på nett, betale med Vipps og så få den levert rett hjem. Jeg tror det er mange som kommer til å benytte seg av slike tilbud videre, sier Helleland.

Redder liv: Henrik Wille er gründer av Makers mot Covid-19, et nettverk av 3D-printere som produserer gjenbrukbare visirer til helsevesenet under coronapandemien. Foto: Makers mot Covid-19

Allerede levert 38.000 visirer til helsevesenet

Det skal i alle fall ikke stå på kreativiteten. Hack the Crisis bidro alene til at titalls nye ideer og potensielle løsninger på coronakrisen så dagens lys. Inkludert Makers mot Covid-19, som vant i kategorien “redde liv” med sin idé om et nettverk av 3D-printere som lager samme kvalitetssikrede og gjenbrukbare visir for å dekke helsevesenets akutte behov for ansiktsbeskyttelse. På seks uker har nettverket, bestående av frivillige, levert 38.000 visirer til norsk helsevesen.

Beskyttet: Tannlege med visir produsert av nettverket Makers mot covid-19. Foto: Bislet Tannlegesenter

– Vi har jo vokst og levert mer enn flere bedrifter gjør på flere år, så vi har kjent på mye voksesmerter. Underveis har det vært fokus på å justere og tilpasse seg nye behov, sier Henrik Wille, gründer av Makers mot Covid-19. – Med over 1.000 frivillige handler jobben nå primært om å fasilitere de frivilliges produksjon, og gjøre det enkelt for helsevesenet å melde fra og finne det de trenger. Nettverket av 3D-printer-eierne er kjernen. Sammen kan vi raskt svare på nye livreddende behov i fremtiden.

Wille forteller at de nå skal se på leveranser til utlandet og steder som er hardt rammet.

– Målet er å ha en organisasjon som kan produsere det som trengs i krisetid, sier han.

Digital kundeoversikt: Appen Omkrets skal levere et digitalt køsystem som hjelper restauranter og barer med å åpne igjen, ved å ha kontroll over kundetrafikken. Ved hjelp av Omkrets får de kontroll på hvor mange som er inne i lokalet, og gjestene som venter på å komme inn. Foto: Omkrets

Vil kontrollere kundemengden i butikker

I kategorien “redde lokalsamfunn” var det app-ideen Omkrets som stakk av med seieren. Appen skal hjelpe innbyggere å unngå å handle i butikken når det er for mange der. Man kan booke tid og med det imøtekomme myndighetenes restriksjoner for å unngå tette forsamlinger.

– En kompis fra studiet og jeg hadde veldig lyst til å gjøre noe mer enn bare å bli hjemme. Vi diskuterte flere ideer, men de fleste fantes allerede. Men en løsning for å kontrollere kundemengder eksisterte kun for frisører og restauranter. Derfor dannet vi et team som vi deltok med i hackatonet. Vi har en første MVP (minimum viable product, dvs. minste brukbare produkt, red. anm.) klar som vi nå tester i markedet, forteller prosjektleder i Omkrets, Max Trautwein.

Bidrar i dugnaden: Gründer av appen Omkrets, Max Trautwein, forteller det viktigste for dem er å bidra til at smittetallene i Norge fortsetter å gå nedover og samtidig hjelpe butikker med å følge restriksjonene slik at de kan fortsette drift eller gjenåpne på en sikker måte. – Vi tenker at det er viktig for hele landet å bringe økonomien på fote igjen. Foto: Nicolas Tourrenc

Må stadig tilpasse seg

Men det norske coronalandskapet med ulike tiltak og ordninger endrer seg raskt, og det gjør også appens innhold.

– Vi jobber agilt for å kunne tilpasse oss til de hyppige endringene i situasjonen. Milepælene er derfor små, og vi pusher og tester koden daglig. Situasjonen i dag er veldig annerledes enn den var for to måneder siden da vi deltok i hackatonet. Nå konsentrerer vi oss om et digitalt køsystem som hjelper restauranter og barer med å åpne igjen, ved å ha kontroll over kundetrafikken. Ved hjelp av Omkrets har de kontroll på hvor mange som er inne i lokalet, og gjestene som venter på å komme inn. For tiden er vi på utkikk etter mulige samarbeidspartnere som kan bruke løsningen vår, reklamerer Trautwein, og tilføyer at de allerede jobber med hvordan de skal skalere Omkrets etter at støvet fra coronakrisen har lagt seg.

Vi er på utkikk etter mulige samarbeidspartnere som kan bruke løsningen vår.
Omkrets-gründer Max Trautwein

Søreide tror den store utfordringen for ideskapere og oppstartsselskaper som skal etablere seg nå er kapital.

– Etter tidligere kriser har vi sett at oppstartsselskaper sliter med å få kapital. Det er muligheter her, men både myndigheter og private investormiljøer må tørre å satse, sier Søreide, som også håper næringsliv og det offentlige tar i bruk de nye løsningene, slik at man kan utvikle et hjemmemarked i Norge, før det eventuelt tas utenlands.

Bruk tiden: Adm. dir. i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, oppfordrer bedrifter til å bruke denne tiden godt. – Det handler om å se på forretningsmodellen, umiddelbart redusere kostnader, se på drift og verdikjeden, og akselerere bruken av digitiale løsninger. Foto: Heidi Widerøe

Innovasjon Norge melder om “formidabel pågang”

Innovasjon Norge ved administrerende direktør, Håkon Haugli, forteller på sin side om rekordhøye besøkstall på nettsiden deres, en “formidabel pågang” på deres Vekst og gründer-senter, og om kraftig økning i antall søknader for innovasjonsprosjekter.

– Det generelle bildet er at tilgang på alt av finansiering øker, og antall søknader til behandling går opp. Først hadde bedrifter behov for umiddelbart å løse problemer. Men de siste ukene har bedrifters perspektiv snudd fra å overleve til å se på hva som er langsiktige scenarioer for å rigge seg etter krisen, sier Haugli. – Det er avgjørende at vi ikke bare dekker umiddelbare behov, men tenker at dette kan være grunnlaget for å innta det globale markedet med norske løsninger. Vi ser alltid på vekstpotensialet, både nasjonalt og internasjonalt.

Det er avgjørende at vi ikke bare dekker umiddelbare behov, men tenker at dette kan være grunnlaget for å innta det globale markedet med norske løsninger.
Adm. dir. i Innovasjon Norge Håkon Haugli

Innovasjon Norge peker på selskaper som Imatis som har levert digitale samhandlingsverktøy til sykehus og helse- og omsorgssektoren i kommunene siden 2008, og som nå vil utvikle og tilby en ny, digital beredskapsløsning. Samt selskapet Helseapps, som med sin digitale innsjekkingsplattform bidrar til at ikke alle pasienter med symptomer på Covid-19 behøver å oppsøke fysiske klinikker. Gründerne er allerede klare til å eksportere løsningen til andre land som er hardt rammet.

Vekst: Digitale helsetjenester som Eyr, Kry og Hjemmelegene har opplevd sterk vekst siden pandemien traff landet. Her representert ved adm. direktør i Hjemmelegene Nicolai Skarsgård. Bildet er tatt i en annen anledning. Foto: Monner

Eventyrlig vekst for digitale helseløsninger

For helse er nettopp et område hvor det skjer mye på digitaliseringsfronten i kjølvannet av pandemien. Noe er helt nytt, mye er tilpasset behovet som har oppstått som følge av coronakrisen, mens flere aktører har opplevd en vekst de knapt kunne drømme om for bare et par måneder siden.

– Abelia har lenge sett at offentlig helsevesen har ligget altfor langt bak i å ta i bruk ny teknologi, og den svakheten har vist seg nå. Samtidig har de som byr på løsninger fått muligheten til å vise hva som er mulig, sier Søreide.

Han viser blant annet til tjenester for videokonsultasjon med lege, hvor apper som Kry, Eyr og Hjemmelegene melder om flere hundre prosent økning i henvendelser siden tiltakene ble innført i mars. I dette segmentet har kanskje den norske videostartupen Confrere opplevd det største oppsvinget. Før coronakrisen vurderte selskapet nemlig å kaste inn håndkleet, da de holdt på å gå tom for penger samtidig som veksten uteble. Så kom krisen og mer enn 60-doblet Confreres trafikk, ifølge DN, som nylig meldte at oppstartsselskapet nå verdsettes til 150 millioner kroner.

Forebygger ensomhet: Selskapet No Isolation har utviklet flere tjenester som skal forebygge ensomhet, inkludert denne roboten, AV1, som står i klasserommet til barn som er langtidssyke, slik at de får med seg hva som skjer. I mars solgte selskapet flere Komp, deres tjeneste rettet mot eldre, enn de gjorde i hele fjor. Foto: Eivind Yggeseth

Avstandsoppfølging av pasienter

Søreide trekker også frem innovasjoner som legger til rette for digital avstandsoppfølging av pasienter ved hjelp av blant annet sensorteknologi, som Evo system av NTNU-selskapet Moon Labs, og elektroniske medisindispensere til hjemmebruk. Teknologiselskapet No Isolation, som står bak kommunikasjonsroboten AV1, som blant annet blir brukt som barns øyne og øre i klasserommet når de er borte fra skolen i lengre tid, har også opplevd stor etterspørsel etter sitt tilbud rettet mot eldre, Komp.

Komp er en skjerm med kun én knapp, laget spesielt for de som ikke mestrer smarttelefoner og nettbrett. Med Komp skal hele familien enkelt kunne koble seg på via en app, og sende bilder, meldinger og gjennomføre toveis videosamtaler med eldre slektninger. I mars solgte selskapet flere Komp enn de gjorde i hele 2019. No Isolation tilbyr også Komp Pro, som er tilpasset avstandsoppfølging av pasienter på sykehjem og i hjemmetjenesten.

Det store bildet er at det offentlige ikke har tatt i bruk løsningene fra det private markedet.
Abelia-direktør Øystein Eriksen Søreide

– Det store bildet er at det offentlige ikke har tatt i bruk løsningene fra det private markedet. For ofte skal de utvikle det selv, og det tar lang tid. Det er en hovedlærdom i krisen at vi plutselig måtte kaste oss rundt, og ta i bruk det som allerede eksisterer av løsninger. Investorer og næringsliv satser på dette, og nå håper jeg politikerne og de som styrer i helsevesenet også ser mulighetene og sørger for at det tas grep, sier Søreide.

– Investere oss ut av krisen

– Det skjer mye spennende innovasjon i Norge i disse dager, men hvordan vil det egentlig se ut på den andre siden?

– Jeg er opptatt av hva vi skal leve av i Norge fremover, for parallelt med corona har vi oljeprisfall. Det viser hvor viktig det er at vi satser på forskning og innovasjon, for å finne andre løsninger og produkter som vi kan leve av i fremtiden, mener Søreide. – I det store bildet er det avhengig av to nøkkelfaktorer: offentlig markedstilgang og private investorer. Det er viktig for næringslivet å drive innovasjon også i krisen. Det må legges til rette for at det er interessant og attraktivt for investorer å investere i oppstartsselskaper og bruke penger på vekst. Vi må investere oss ut av krisen.

Vi kan ta en internasjonal rolle og skape forretningskonsepter som kan eksporteres og skape mange arbeidsplasser. Vi må smi mens jernet er varmt.
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

– Norge kan ta internasjonal rolle

Digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland mener også man må tørre å satse nå.

– Jeg er opptatt av hvordan Norge skal utnytte dette digitale fortrinnet og benytte teknologi til å tilby gode velferdstjenester, og bidra til at arbeidslivet blir mer effektivt. Dataøkonomi kan bli en viktig del av norsk næringsliv, og skape store verdier og arbeidsplasser fremover. Det er det vi må satse på nå.

Hun tror det neste store skrittet blir å få på plass 5G-nettet for å kunne bruke data på nye måter.

– Det vil gi næringslivet et konkurransefortrinn, og blir viktig fremover. Enda viktigere blir det å ivareta personvern og sikkerhet. Det har allerede skjedd fantastisk digital innovasjon i både land- og havbruksnæringene. Her er Norge allerede verdensledende. Vi kan ta en internasjonal rolle og skape forretningskonsepter som kan eksporteres og skape mange arbeidsplasser. Vi må smi mens jernet er varmt.