Store tap for laksemilliardærer

Ifølge Fish Pool startet året med friske laksepriser på 70–80 kroner pr. kilo. De har imidlertid falt jevnt og trutt siden da, og snittet for mai var lavere enn 50 kroner. Ekspertene som følger bransjen tett, tilskriver dette først og fremst den pågående pandemien.

– Det svake bildet vi har sett har i all hovedsak vært knyttet til corona og bortfallet av food service-segmentene. Det har ikke vært tilbudsvekst i år som tilsier så svake priser, sier analytiker Knut-Ivar Bakken i Danske Bank.

De påfølgende utslagene i finansmarkedet rammer minst 40 av landets mest bemidlede personer, som har investert i oppdrettsaksjer notert på Oslo Børs, rett i lommeboken. De siste årenes langvarige og betydelige oppgang i sektoren har skapt flere av formuene på Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste, men så langt i år har formuesveksten blitt satt på vent for de fleste.

Endel av lakseformuene er mer eller mindre intakte – enkelte har sågar økt – mens andre har tapt milliarder. Sjømatindeksen på Oslo Børs er i skrivende stund omtrent 13 prosent lavere enn den var ved årsskiftet, hvilket betyr at aksjeverdier for rundt 40 milliarder kroner er blåst bort.

Fredriksen fører an

Det største verdifallet blant laksemilliardærene rammer den aller rikeste.

John Fredriksen sitter på drøyt 14 prosent av aksjene i Mowi, som har nesten dobbelt så høy markedsverdi som neste selskap på listen. Kursnedgang på drøyt 17 prosent så langt i år har gitt et verdifall på snaut 2,49 milliarder kroner for mannen som i mange år har tronet øverst på rikelisten.

Lite oppløftende har utviklingen også vært i Grieg Seafood, som kontrolleres av familien med samme navn. Grieg-aksjen har falt enda mer enn Mowis så langt i år, og er i skrivende stund ned 28,65 prosent siden årsskiftet.

Dette gir verdifall for flere av landets milliardærer, da Grieg-familiens eierskap er spredt mellom en rekke familiemedlemmer. På Kapital-listen finner man Per Grieg jr. på 111. plass, mens søsknene Elna-Kathrine, Elisabeth og Camilla Marianne følger like bak. Deres far, Per Grieg sr., overlot virksomheten til barna på tampen av forrige millennium, men er også fortsatt på listen.

Grunnet den svake markedsutviklingen har imidlertid Grieg-familiens formue krympet ikke ubetydelig. Nærmere bestemt verdsetter markedet aksjene tilhørende store og små Grieg-slektninger til rundt seks milliarder kroner, hvilket er drøyt 2,23 milliarder lavere enn hva som var tilfellet da nyttårsrakettene ble skutt opp.

Witzøe vinnere

Den største private lakseformuen på Oslo Børs tilhører familien Witzøe, som kontrollerer drøyt 52 prosent av aksjene i Salmar – den nest største av de børsnoterte, norske oppdretterne. Far og sønn, begge hetende Gustav til fornavn, er henholdsvis konsernsjef og eier av de betydelige verdiene som ligger i selskapet. Kapital vurderer fortsatt eldstemann som pater familias. Han tronet dermed på niendeplass på siste utgave av listen over landets 400 rikeste, med en estimert formue på rundt 30 milliarder kroner.

Aksjekursen i Salmar var lenge godt ned for året, men hentet seg inn etter at selskapet kunne fremvise sterke resultater for første kvartal. Faktisk bragte årets tre første måneder med seg det høyeste operasjonelle driftsresultatet i Salmars historie. Dermed spratt aksjen nesten til gamle høyder.

– Dette er et resultat av langsiktig, strategisk operasjonelt og målrettet arbeid over tid, og ikke noe skippertak. Arbeidet har gitt avkastning i dette kvartalet, og det vil også gi avkastning fremover. God biologi med effektiv drift gir gode økonomiske resultater, sier Gustav Witzøe sr. til Finansavisen.

Den samlede børsverdien på Witzøe-familiens eierandel i Salmar er p.t. rundt 26,6 milliarder, hvilket er en nedgang på “skarve” 77 millioner kroner for året.

Milliardfall for Møgster

En annen oppdrettsfamilie som krysser fingrene for mer sprelske laksepriser, finner man på Austevoll utenfor Bergen. Familien Møgster er store eiere i et børsnotert foretak navngitt etter hjemstedet, og som igjen kontrollerer litt over halvparten av aksjene i Lerøy Seafood Group.

Så langt i år har kursutviklingen i hverken Austevoll eller Lerøy vært noe særlig å juble for, med nedgang på henholdsvis 12,8 og 3,2 prosent. Dette har bidratt til at den litt snodige prisdifferansen mellom Austevoll og Austevolls Lerøy-post, i favør sistnevnte, har forsterket seg. Og videre at Møgsters indirekte eierskap i Lerøy nå ser ut til å være mer verdt enn eierposten i Austevoll.

Markedsverdien til Møgster-familiens eierskap i Austevoll prises i dag til rett under åtte milliarder kroner, ned 1,18 milliarder kroner så langt i år. Helge Arvid Møgster var nummer 44 på den siste utgaven av Kapitals liste over landets rikeste, da med en estimert formue på fem milliarder. Fire søsken og enken etter broren, samt hennes datter, var gode for totalt ca. 7,3 milliarder. 

Gevinst for Gåsø

Av andre milliardærer som har investert i børsnotert laks kan nevnes Gåsø-familiens eierskap i børsnoterte NTS, som kom i stand rundt årsskiftet etter en fusjon med NTS og Frøy Gruppen. Med i avtalen fulgte blant annet en ikke ubetydelig eierpost i Norway Royal Salmon (NRS) på snaut syv millioner aksjer, som i dag er verdt rundt 1,59 milliarder kroner.

Gåsø-familien fikk oppgjøret i NTS-aksjer tilsvarende en eierandel på 39 prosent. Disse er i dag verdt rundt 3,16 milliarder kroner, opp fra omtrent 2,9 milliarder da fusjonen ble annonsert. Helge Arvid Gåsø, familiens overhode, var Norges 119. rikeste med en estimert formue på 2,45 milliarder ved siste opptelling – nå peker pilene oppover.

NTS er, etter fusjonen, et integrert havbrukskonsern med mangslungen virksomhet. Dersom man teller det med i oversikten over børsnoterte oppdrettsselskaper, er det den klare sektorvinneren siden nyttår. Aksjen har steget rundt 15 prosent i perioden, hvilket har gitt en tresifret milliongevinst for milliardæreiere som Ragnar Sivertsen Halle og Nils Martin Williksen med familie. De to sistnevnte lå på delt 268. plass på siste utgave av listen over Norges rikeste.

I nevnte Norway Royal Salmon er det ellers flere høyt bemidlede aksjonærer. Ikke minst Eva Marie Kristoffersen, Norges 291. rikeste, som sammen med søsteren Anna arvet selskapet Egil Kristoffersen & Sønner AS. De to sitter på NRS-aksjer verdt 1,02 milliarder kroner, ned rundt 50 millioner så langt i år.

Brødrene Måsøval, Lars og Anders, debuterte i fjor på 268. plass rikelisten etter å ha gjort stor suksess med privateide Måsøval Fiskeoppdrett. De er også inne på eiersiden i NRS. Brødrenes eierpost er verdt 1,35 milliarder kroner, ned 66 millioner for året.

Lavere etterspørsel og høyere kostnader

Coronautfordringene innen oppdrett skyldes bortfall av det såkalte food service-segmentet, også omtalt som horeca, sektoren som innbefatter tilberedning og servering av mat. I praksis er det snakk om hoteller, restauranter og cateringbyråer og lignende.

Analytiker Alexander Aukner i DNB Markets viser til at denne typen virksomheter står for omtrent 30 prosent av laksekonsumet i EU og halvparten i USA og Asia. Dette forsvant nesten helt i takt med innføringene av coronarestriksjoner.

– I detaljhandelen har man sett et løft i volumene, men man klarte ikke raskt nok å skifte hele bortfallet fra horeca over til retail, sier Aukner.

På kostnadssiden har frakt av fisk, spesielt til USA, blitt mye dyrere. Amerikanerne setter til livs rundt en halv million tonn laks hvert år, og utgjør dermed det største enkeltmarkedet globalt. Årsaken til kostnadsøkningen er ikke minst relatert til at det har gått færre fly over Atlanteren med passasjerer og annet gods. For fiskeeksportørene har det dermed blitt færre å dele regningen med.

Ifølge DNB Markets snakkes det om en økning på 10 til 20 kroner pr. kilo i fraktkostnadene fra Europa til USA, omtrent en dobling fra normalt, mens økningen fra Chile til USA er på rundt fem kroner.

– Det er tøft å si noe om det strukturelle ennå, men jeg vil jo tro at flykapasiteten vil være lavere fremover. Således vil nok flyfraktkostnadene være noe høyere, sier Aukner.

Krevende biologi

Coronatrøbbelet kommer på toppen av problemer oppdrettsbransjen har slitt med lenge, nærmere bestemt fiskesykdom og andre biologiske utfordringer.

– Vintersår har jo vært et “buzzword” i år, og det har vært mer av dette enn vi har sett de siste årene, sier Knut-Ivar Bakken i Danske Bank.

Bakterien Moritella Viscosa, som antas å være årsaken til vintersår hos laks, trives spesielt godt i kaldt vann. Dermed har lave sjøtemperaturer langs den nordlige halvkule gjennom vinteren gitt verre tilstander enn normalt.

Naturlig nok blir det sesongmessig mindre av dette i tiden som kommer. Det vil dog ikke si at det er slutt på de biologiske utfordringene for nå.

– Biologi virker fortsatt krevende, men det har ikke blitt mer eller mindre utfordringer i noen retning de siste årene. Det er fortsatt krevende å holde seg under grensene for lakselus, og må endel mekanisk behandling til. Jeg vil si at sykdomsutfordringene har vært på et stabilt, krevende nivå. Det gjøres mye forskning og utvikling på området, og forhåpentligvis finner man måter å håndtere dette på som innebærer færre behandlinger. Men jeg tror ikke man vil få på plass dette til sommeren 2020, sier Bakken.

– Aldri jobbet hardere

Også markedslederen Mowi ble rammet av stengte grenser og lavere volumer til horeca-segmentet. Konsernsjef Ivan Vindheim forteller om svært mange problemer som måtte løses på kort tid.

I midten av mai meldte Mowi at selskapets finansielle resultater var sterkt påvirket av coronasituasjonen i første kvartal. Det operasjonelle driftsresultatet falt i denne perioden med drøyt 44 prosent, sammenlignet med tilsvarende periode året i forveien.

– Logistikken for laks er allerede kompleks i normale tider, og i en slik situasjon ble det selvsagt ekstra krevende. Spesielt i begynnelsen, da nye ruter skulle etableres og det var nye hindringer en skulle over. Vi har aldri jobbet hardere med å levere som planlagt, oppsummerer han.

Idet sommeren nærmer seg, ser det imidlertid lysere ut.

– Så er det slik at ting går seg til etter hvert. Den kampen en har i begynnelsen blir etter hvert den nye hverdagen. En får nye rutiner. Om ikke akkurat business as usual, så i hvert fall business. Vi er ved godt mot og optimistisk til fremtiden, sier Vindheim.

Positiv prisutvikling

Drøyt to måneder etter at den norske regjeringen iverksatte de strengeste tiltakene siden krigen er samfunnet her hjemme så smått i ferd med å vende tilbake til normalen, og dette er ikke unikt for Norge. Flere land har – i hvert fall i denne omgangen – begynt å få coronasituasjonen under kontroll. Dermed kan det også lempes noe på tiltakene.

– Det hjelper oss veldig. Vi har sett positiv prisutvikling i Europa og Asia så langt i andre kvartal. Amerika er fremdeles svært krevende. Men vi regner med å se samme utvikling der etter hvert. Vi tror at verden vil komme tilbake til normalen etter hvert. Derfor ser vi lyst på fremtiden, sier Ivan Vindheim.

Mowi mener at de negative effektene av coronakrisen er forbigående. Med fortsatt god underliggende etterspørsel tror de derfor at markedet vil hente seg inn igjen, med mindre det kommer nye, store utbrudd av viruset.

– Det er vårt standpunkt, og slik vi ser det. Så skal vi igjennom en krevende høst – høsten er alltid det med høyest tilvekst og tilbud. Men neste år ser veldig bra ut på tilbudssiden, med begrenset vekst. Samtidig tror vi etterspørselen kommer tilbake i 2021. Så vi er optimistiske.

Dette er et syn som deles av analytikerne.

– Når samfunnet etter hvert åpner opp, vil lave laksepriser kunne trigge etterspørselen i retail og muligens virke som en god markedskampanje for laks. Argumentet motsatt vei kan være at konsumentene, hvis det blir en global resesjon, får mindre å handle for, og laks er et litt dyrere protein. Men vi ser fortsatt bra vekst i retail. Folk ønsker å spise sunt, og tidligere økonomiske nedturer har ikke fått noen spesielt stor langsiktig effekt for etterspørselen, sier Knut-Ivar Bakken.

Ny avgift

Et lyspunkt for de norske oppdretterne er at den mye omtalte grunnrenteskatten ser ut til å bli sløyfet. Istedenfor foreslås det i statsbudsjettet for neste år innført en produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo produsert fisk.

Avgjørelsen møtes med blandede følelser i bransjen.

– Vi har kostnadsutvikling i industrien som er foruroligende og negativ. Det siste vi trenger er flere kostnader, som dette medfører. Derfor kan vi ikke ønske en produksjonsavgift velkommen. Men samtidig, dersom vi må velge mellom grunnrenteskatt og produksjonsavgift, da er valget enkelt, sier Vindheim.

Analytikerne er hakket mer positive.

– En produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo er noe industrien kan leve godt med. Det har vært voldsom kostnadsvekst de siste årene, og også dette øker kostnadene. Så alt annet likt svekker det konkurransekraften til de norske oppdretterne noe. Men industrien bør kunne håndtere nivået veldig greit. Om det bidrar til at kommunene får mer incentiver til å legge til rette for oppdrett, kan det neste være en vinn/vinn-situasjon, sier Knut-Ivar Bakken.

Alexander Aukner i DNB Markets mener en stor bør er løftet av oppdretternes skuldre.

– Markedet hadde ikke regnet med grunnrente, men det er uansett godt å få det avklart. Produksjonsavgiften vil gi omtrent én prosent økt effektiv skatterate, noe oppdretteren og markedet lever fint med – til forskjell fra en ekstra skatt på 40 prosent, påpeker han.