– Forferdelig for børsen og forferdelig for høyrenteobligasjoner.
Slik oppsummerer professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole markedsutviklingen i mars, da man blant annet kunne bevitne det største månedsfallet i aksjekurser siden finanskrisen. I etterkant av dette har Kapital gjennomgått den nære historikken til hundrevis av fond som tilbys i det norske markedet, for å se hvordan de så langt har klart seg i coronakrisen.
Ikke overraskende har det store flertallet av de godt over 400 fondene i oversikten, som er basert på omfattende data fra Morningstar, levert negativ avkastning i mars måned. Dette gjelder 94 prosent av alle fondene, uavhengig av type. Den gjennomsnittlige avkastningen er på -7,1 prosent.
– Vi er meget velkjent med utviklingen i finansmarkedene, og det er derfor ikke noen overraskelse. Det er heller overraskende at såpass mange ikke hadde negativ avkastning, sier administrerende direktør Bernt S. Zakariassen i Verdipapirfondenes forening.
Vår gjennomgang viser at 27 av 417 fond faktisk leverte positiv avkastning i krisemåneden.
For mange av fondene har imidlertid coronanedturen radert ut lang tids oppgang. Hvis man kjøpte seg inn i et vilkårlig fond for ett år siden, var det ved utgangen av mars ganske nøyaktig 50 prosent sjanse for at man tapte penger (se mer statistikk i egen undersak).
Dette er saken:
– Voldsom volatilitet
Det første coronatilfellet i Norge ble påvist sent i februar. Da var viruset allerede på fremmarsj i andre europeiske land. Ved inngangen til mars hadde markedene begynt å ta innover seg at effektene av corona ville bli omfattende, og i betydelig grad kom til å prege næringslivets inntjening over tid. Dette ga utforbakke på verdens børser, og de påfølgende ukene skulle det bli verre.
– Det har uten tvil vært en periode med voldsom volatilitet og mye frykt i markedet, sier investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.
Han påpeker at det kun tok 16 dager før det etablerte seg en klar negativ trend – et såkalt bear market – på Wall Street, hvilket er ny rekord med negativt fortegn. Samlet falt S&P 500-indeksen 12,5 prosent i mars, mens Hovedindeksen på Oslo Børs var ned nærmere 15 prosent i samme tidsperiode.
– Slik sett minner nok krisen litt mer om 1930-årene, der økonomien gikk inn i en stor depresjon. De langsiktige konsekvensene er vanskelige å anslå på nåværende tidspunkt, men alt tyder på at de økonomiske ringvirkningene av en nedstengt global økonomi blir store, sier Johannesen.
Således kan man si at de norske fondene generelt har greid seg bedre enn hva man kunne fryktet, en god del dog med “drahjelp” fra valutakursutviklingen.
IT og helse
Blant dem som gjorde det aller best er to globale fond forvaltet av C Worldwide Asset Management (tidligere Carnegie), kalt Globale Aksjer og Globale Aksjer Etisk. Disse steg henholdsvis 3,4 og 3,8 prosent i mars, etter å ha lagt på seg henholdsvis 19,1 og 23,8 prosent de foregående 12 månedene.
Investeringsdirektør Pernille Skarstein Christensen viser til lav eksponering mot oljesektoren, som både ble rammet av corona og intern uenighet i det utvidede Opec-samarbeidet, som en suksessfaktor. Fondene har derimot hatt betydelige posisjoner innen IT, som har klart seg vesentlig bedre.
– Fondene er tilnærmet identiske. De fokuserer begge på “stockpicking” med fokus på store, solide, multinasjonale selskaper med god og stabil inntjening. Dette er selskaper som forventes å klare seg best i urolige markeder og er best rustet til å komme seg igjennom en nedgangskonjunktur, sier Christensen.
Dette er selskaper som forventes å klare seg best i urolige markeder og er best rustet til å komme seg igjennom en nedgangskonjunktur.Investeringsdirektør Pernille Skarstein Christensen i C Worldwide Asset Management
En annen bransje som har klart seg bra igjennom krisen, er helse. På “topplisten” finner man to fond som har rettet seg mot denne sektoren, hvorav det ene er DNB Health Care, som steg med 3,4 prosent i mars.
– Vi er veldig fornøyd med fondets resultater i år. Fondet har gjort det klart bedre enn helseaksjer generelt, og siden vi stort sett investerer i utlandet, har fondet også fått en valutagevinst, sier aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management.
Vi er veldig fornøyd med fondets resultater i år. Fondet har gjort det klart bedre enn helseaksjer generelt.Aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management
– Helsesektoren er spennende både på kort og lang sikt. Vi lever lenger og er villige til å bruke mer penger på medisiner og medisinsk utstyr. Denne etterspørselen kommer også til å øke fremover. Coronasituasjonen har gitt helsesektoren en enda viktigere rolle i samfunnet. Vi ser hvor viktig vaksiner, medisiner og god behandling er både for samfunnet, økonomien og den enkelte.
Reiseliv og olje
Fondet som kom svakest ut av samtlige i mars er Pareto Investment Fund, som falt 28,3 prosent på én måned. Meglerhuset ønsker ikke å kommentere overfor Kapital, men årsakene til nedgangen finner man i månedsrapporten.
Her fremgår det at fondet satt lastet i flyselskapet Norwegian og cruiserederiet Royal Caribbean International, som begge opererer i bransjer som har blitt spesielt hardt rammet av coronautbruddet. Posisjonene ble avviklet med stort tap. I tillegg til dette var fondet overvektet olje og oljeservice, som heller ikke har vært vinnersektorer.
Nummer to på “taperlisten” er First Generator, som falt 27,3 prosent i mars. Her skriver forvalter Martin Mølsæter i månedsrapporten at utviklingen har vært sterkt preget av kollapsen i oljeprisen. Han ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer. Den tredje svakeste utviklingen fant sted i Forte Trønder, som falt 26,5 prosent.
Av DNBs fond er det også flere som har gjort det relativt svakt. Eksempelvis falt DNB Norge over 18 prosent, mens DNB SMB og DNB Navigator begge ramlet godt over 20 prosent.
– Norsk økonomi gikk på en dobbel smell i mars, da landet ble stengt ned samtidig som oljeprisen falt kraftig. Disse fondene er eksponert mot norsk økonomi og de maritime næringene. Når markedene faller så kraftig, er det dessverre ikke til å unngå at vi også opplever en nedtur, sier Hellandsvik.
Rentefond best
I det store bildet har utviklingen vært svak for aksjefondene, sett opp mot andre fondsklasser. Rentefondene i oversikten har i gjennomsnitt gjort det best. Her har nedgangen gjennom krisemåneden i snitt vært marginale 0,5 prosent. Det er imidlertid store forskjeller. Det beste rentefondet oppnådde en avkastning på over fire prosent i mars, mens det dårligste falt med nesten 25 prosent (se tabell).
Jane Tvedt er forvalter i Skagen Tellus, som kom best ut av rentefondene i mars. Fondet er et aktivt forvaltet obligasjonsfond som hovedsakelig kjøper statsobligasjoner. Tvedt forteller at den positive avkastningen på over fire prosent først og fremst skyldes at den norske kronen har svekket seg mot euroen.
– Markedene jeg forvalter i har vært veldig krevende. I perioden vi har vært igjennom har det bare vært de trygge havnene, som amerikanske statsobligasjoner, som har gitt positiv avkastning, sier hun.
I perioden vi har vært igjennom har det bare vært de trygge havnene, som amerikanske statsobligasjoner, som har gitt positiv avkastning.Forvalter Jane Tvedt i Skagen Tellus
Nest best etter rentefondene følger kombinasjonsfondene, med et gjennomsnittlig fall på 6,1 prosent. Aksjefondene er til sammenligning i snitt ned 10,1 prosent. Det fondet som kommer aller best ut i oversikten uavhengig av fondstype er kombinasjonsfondet Nordea Allokering, som steg med over 10 prosent i mars.
– Aksjemarkedet har historisk sett hatt høyest volatilitet. Det er altså der kurssvingningene er størst. Det er ikke en lineær sammenheng, men hovedbildet – at aksjefond har falt mest og at rentefond med liten kredittrisiko har falt minst – er i tråd med det man kan forvente, sier Bernt Zakariassen i Verdipapirfondenes forening.
Aktiv forvaltning svakest
Det er en relativt vanlig misforståelse at indeksfond generelt har lavere risiko enn aktivt forvaltede fond, skriver Norges største bank på sine nettsider, og slår fast at “dette er feil”.
I tallmaterialet fra Morningstar fremgår det imidlertid at investorer som har satset på passiv forvaltning i snitt har sluppet billigere unna enn dem som har gått for den aktive varianten. Nedgangen for aktivt forvaltede aksjefond lå i snitt på 10,5 prosent i mars. I reelle tall leverte ni av 153 aktivt forvaltede aksjefond positiv avkastning, forvaltningskostnader inkludert. Ingen passivt forvaltede aksjefond gikk i pluss, men den gjennomsnittlige nedgangen var til gjengjeld “kun” 8,7 prosent.
– Det er for så vidt som forventet. Det eldste trikset i boken er å ta litt mer risiko enn markedet, sier førsteamanuensis Espen Sirnes ved Universitetet i Tromsø.
Funnene er langt på vei i tråd med empirien på området. En undersøkelse gjort av Forbrukerrådet i 2018 viste at et stort flertall av aktive, globale aksjefond ga svakere avkastning enn et gjennomsnittlig globalt indeksfond over en periode på 20 år. Undersøkelsen viste også at Norge-aksjefond leverte meravkastning, men i motsetning til globale fond har disse ikke hatt kronen på sin side i mars.
– Dette er vanskelig å kommentere generelt, utover at man – alt annet likt – kan forvente at fond i snitt gir markedsavkastningen, minus forvaltningshonorar. I så måte er det ikke overraskende at de aktivt forvaltede aksjefondene i snitt har lavere avkastning enn indeksnære fond eller indeksfond. Så vil det selvfølgelig være variasjoner – noen aktivt forvaltede fond vil sannsynligvis ha gjort det vesentlig bedre, sier Zakariassen.
Bunnfiske
Flere banker og meglerhus fremhever aktiv forvaltning overfor sine kunder, og hevder at det gir best avkastning over tid. Dersom dette skal være tilfellet, må man imidlertid legge til grunn at den forhøyede risikoen de aktive forvalterne eventuelt tar betaler seg i økt avkastning når markedet henter seg inn igjen.
At dette skal skje er imidlertid langt fra sikkert, og det har ikke alltid vært tilfellet historisk. I en artikkel har Morningstar tatt for seg de aktive fondenes suksessrate, målt mot indeks, i tiåret etter finanskrisen. Denne var “svært lav”.
Førsteamanuensis Espen Sirnes ved UiT er åpen for at de aktive forvalterne, i den grad de kan ta litt større risiko enn markedet, vil kunne levere bedre avkastning når prisene går opp igjen. Et element her er såkalt bunnfiske – at en aktiv forvalter kan plukke opp aksjer som har blitt uforholdsmessig billige som følge av nedturen.
– Akkurat dette med bunnfiske krever imidlertid at de har midler til å gjøre det. Og det betyr at de må ha gjort noen veldig smarte salg på rett tidspunkt. Noen har sikkert vært smarte og gjort det, andre ikke – gjennomsnittet vil jeg tippe er ganske nære null, sier Sirnes.
Samtidig er fondsbransjen ganske strengt regulert, hvilket medfører at aktørene langt på vei må være fullinvestert. Noen fond kan endre aktivaklasser, men for vanlige aksjefond er hovedregelen at kontantandelen normalt ikke skal overstige ti prosent.
En annen mulighet for de aktivt forvaltede fondene ligger i at de kan unngå de svakeste selskapene, såkalt eksklusjon.
– Aktiv forvaltning som konsept går ut på å unngå å investere for mye i aksjer som faller mer enn markedet, og heller finne de selskapene som gjør det bedre. Det høres enkelt ut, men er krevende i det virkelige liv. Men det er i prinsippet det man prøver på innen aktiv forvaltning. Så er tidsperspektivet viktig – hva som har skjedd i løpet av én måned er ikke nok grunnlag for å felle noen dom, sier Bernt Zakariassen.
Anbefaler sektorfond
Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet beskriver indeksfond som et billig og enkelt alternativ alle burde ha i en bred fondsportefølje. Aktivt forvaltede fond mener han har mest for seg i enkeltsektorer. Her kan forvalterne dra nytte av ekstra kunnskap på underanalyserte områder og således skaffe seg en fordel.
– Når det gjelder brede aktivt forvaltede fond, for eksempel Norge-fond, er det nok mye vanskeligere å skaffe seg en fordel uten å øke betaverdien (risikoen) i fondet som helhet, sier han.
Johannesen trekker frem tre sektorer han tror har stort potensial fremover: helse, teknologi og spill.
– Helsefond er spennende fordi vi alle kommer til å ha et større fokus på beredskap, forskning og smittevern i lang tid fremover. Teknologifond er alltid spennende, da det er dette som drar oss som samfunn videre, og kommer nok bare til å bli mer og mer aktuelt fremover. Gaming er en trend man har sett utvikle seg positivt lenge. Under coronakrisen vil jeg også anta at flere og flere bruker mer tid på spill, da de fleste er i en eller annen form for “lock-down” og har mer tid enn vanlig hjemme i stuen. Dette kan du som investor profitere på, sier han.
Anbefaler indeksfond
– Den generelle regelen er at skal du slå indeksen, må du stå opp tidlig om “morran”. Det er veldig få som er i stand til å slå markedet, da skal du være veldig god, sier professor Thore Johnsen.
Å slå markedet blir som i Lotto, mener han – det koster, og sannsynligheten for at man ikke vinner er stor. Selv om man evner å slå markedet, vil man etter hvert tape.
– Over tid tror vi ikke det er mulig å slå markedene. Noen få klarer det, enten fordi de har flaks eller fordi de er usannsynlig dyktige. Som forvalter vil da vedkommende ta et honorar som gjør at de som investerer i fondet likevel ikke vinner.
– Hvorfor skal man gå inn i aktive fond?
– Det er et godt spørsmål. Å investere i aktive aksjefond koster gjennomgående mer enn det smaker. Et godt aktivt fond slår markedet, men de koster så mye at gevinsten forsvinner, sier professoren, og utdyper:
– I perioder kan aktive fond slå markedet, men i snitt vil de gjøre det litt dårligere enn indeksen, på grunn av de høye kostnadene. Med mindre man er spesielt interessert, og liker tipping, bør man gå inn i indeksfond.
Med mindre man er spesielt interessert, og liker tipping, bør man gå inn i indeksfond.Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole
– Hva vil være den beste strategien for dem som vurderer å kjøpe fond nå?
– Gå for et globalt indeksfond.
ESG-fond på avkastningstoppen
En type fond man knapt hadde hørt om for noen få år siden knuser de andre fondsklassene i Kapitals oversikt.
Fond med spesielt fokus på miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring, såkalt ESG, er den eneste typen fond som i snitt har hatt positiv avkastning i løpet av det siste året. ESG-fondene i materialet Kapital har gjennomgått falt i snitt 5,18 prosent i mars, men solid oppgang i forkant av dette gjør at de fortsatt har vært en god investering:
Hvis man puttet pengene sine i disse fondene et år i forveien, ville man vært 8,3 prosent rikere ved utgangen av mars. Til sammenligning hadde samtlige andre fondsklasser negativ snittavkastning i samme periode. ESG-fondene er også den fondstypen som har gjort det best sett over tre og fem år, med oppgang på henholdsvis 7,7 og 7,1 prosent.
ESG-fondenes popularitet dreier seg om at stadig flere investorer fokuserer på etiske investeringer, ikke minst knyttet til miljø. Dette er også en av suksessfaktorene til fondene gjennom den siste tidens nedgang, som i tillegg til corona har blitt drevet av et dramatisk fall i oljeprisene.
– ESG-fondene har unngått aksjer innen oljesektoren. Både olje og oljeservice har falt mer enn markedet generelt på grunn av det kraftige fallet vi har sett i oljeprisen, og dermed redusert aktivitetsnivå innen sektoren, sier investeringsdirektør Pernille Skarstein Christensen i C Worldwide Asset Management.
Deres fond Globale Aksjer Etisk ligger høyt oppe på topplisten over alle fond i mars, men ESG-fokuset er ikke kun begrenset til dette fondet hos dem.
– Alle våre fond har ESG som en integrert del av utvelgelseskriteriene for aksjer vi investerer i fondene våre. Over lengre tid tror jeg at ESG-fond og brede, vanlige fond vil smelte sammen til én klasse. ESG fokuset vil i større grad gjennomsyre alle investeringsbeslutninger, sier Christensen.
Norske hedgefond slo globale konkurrenter
Selv om coronakrisen jevnt over førte til nedgang også for de norske hedgefondene, har ikke utviklingen vært like avskrekkende som for andre fondsklasser.
I snitt falt 14 norske hedgefond med 3,8 prosent i mars, hvilket gir en gjennomsnittlig avkastning på -6,5 prosent så langt i år.
Dette er betydelig bedre enn for eksempel norske aksjefond, hvilket indikerer at hedgefondenes sikringsstrategier langt på vei fungerer.
Samtidig er det også bedre enn det tilsvarende internasjonale aktører har klart å oppnå i samme periode. Nordiske hedgefond falt med 5,6 prosent i mars, og er med det ned 6,5 prosent i år. Ifølge Dagens Industri, som siterer forretningsbanken Morgan Stanley, er globale hedgefond ned ni prosent siden årsskiftet, mens de europeiske falt 11,5 prosent i samme periode.
Det norske hedgefondet som har gjort det best i mars og så langt i år er FX Nor Global Makro, tilhørende familiene Hodne og Steensland. Forvalter Morten Hodne Steensland sier til Finansavisen at deres hovedsyn var at verdensøkonomien ville svekke seg.
– Vi satte putopsjoner på S&P i februar, da volatiliteten var lav, sier Steensland til avisen.
Tallene for de norske hedgefondene er hentet fra Hedge Nordic og selskapenes egne nettsider, og er ikke utfyllende. Det er naturlig å tenke seg at fondene som av ulike årsaker har unnlatt å rapportere neppe er dem som har gjort det best.
