Ekspertens beste tips til norsk design under juletreet

– Det er pr. i dag et idealistisk prosjekt, sier 52-åringen. 

Linder har dedikert sitt liv til norsk designhistorie og bygget opp nettstedet Matslinder.no – som nylig rundet tre millioner sidevisninger – rundt emnet. De tolv bøkene føyer seg inn i en lengre rekke verk han har forfattet, men skiller seg ut ved å være gjort i en serie, i samarbeid med designstudioet Studiogeist og deres forlag Papiret. 

– Arbeidet begynte bare tre dager etter nedstengingen i mars 2020. Vi bestemte oss for å trykke bøker, trykt på krita. Det har vært utrolig mye egeninnsats. 

Siden har det strømmet ut av pressen. Arne Tjomsland, Benny Motzfeldt, Anna-Greta Eker, Fredrik Kayser og Bjørn Engø er noen av navnene som er blitt dedikert eget blekk, papir, limt rygg og omslag. Det som startet som introduksjoner til kunstnerskapene, er etter hvert blitt til mer, til det forfatteren selv omtaler som “ganske gode beskrivelser av virksomhetene til de jeg skriver om”. 

– Jeg skriver så mye om dagen at det gjør vondt i øynene. Men jeg synes nå at jeg ser en større bevissthet blant flere når det gjelder den historiske delen av design og kunsthåndverk. Og jeg tør nok å si at jeg har hatt en finger med i spillet med historiefortellingene, sier han. 

Tydelig fornøyd. Ikke bare er interessen blitt større, den har også blitt mer internasjonal. 

— Som med det meste jeg holder på med, prøver jeg å nå ut bredest mulig. Min fanesak er at design ikke skal være en eliteting. Jeg velger et enkelt språk, satser på lesbarhet og ikke for lange avsnitt. Og jeg unngår vanskelige ord. Det er noe med det å drive folkeopplysning og inkludering. Så er det jo også mye enklere å oversette. 

Bøkene er med både norsk og engelsk tekst. Muligens et resultat av at nettsiden hans, som inneholder et utall artikler fra skandinavisk designhistories kriker og kroker, får flere og flere besøkende fra utlandet.

– Jeg har en tanke om å gjøre norsk design større internasjonalt enn hva det er i dag. Dette er en investering for designindustrien, men jeg tror ikke de skjønner det selv. Det er bra for arbeidsplasser og hele industrien. La oss si at vi ikke importerer så mye, men velger egne ting som vi lager selv her i Norge. Alt handler om merkevarebygging. Det er en langsom prosess, men den bærer frukter, proklamerer designeksperten.

Hva skal man kjøpe og samle på?

Vi spurte Linder hva som kan være gode julegavekjøp i disse dager – potensielle objekter som kan starte en interesse, komplementere en eksisterende samling eller rett og slett være et slags estetisk investeringsobjekt. 

– Nå skriver jeg bok om John E. Gulbrandsrød. Han blir 93 i februar og er en som har tegnet mye bruksprodukter i furu, messing og smijern. Det er solide og rustikke ting. Enkelt, supernorsk design. 

Disse materialene er i vinden om dagen, spesielt furu som er blitt mer kostbart, også i Sverige. 

– Tidligere har man kunne kjøpe slikt for en slikk og ingenting, og kanskje fortsatt om man er heldig. Men det er produkter som kommer til å bli mer interesse rundt de kommende årene. Spesielt med fokus på bærekraft, sier eksperten. 

En annen produsent han trekker frem er Høyang, med merkevarene Il-O-Van og Polaris – primært ting fra rundt 60-tallet til kjøkkenet, i aluminium og rustfritt stål. 

– Jeg er veldig glad i denne formen for tradisjonell industridesign. 

Så til keramikkens verden

– Innenfor kunsthåndverket har vi veldig mye god keramikk. Lisbet Dæhlin er et sikkert kort. 

Dæhlin (1922–2012) var en danskfødt norsk keramiker som arbeidet med kjente objekter. Slik som mugger, kopper og tekanner. 

– Terje Westfoss (f. 1943) er også en spennende keramiker. Han har jobbet innen mange ulike uttrykk. Det tidligste er fra slutten av 60-tallet. Veldig konseptuelt. Så begynte han å jobbe politisk, så til brukskunst og så til store utsmykninger. Pluss noen pop-art-lignende arbeider. Så tilbake til brukskunsten. Hvis man har lyst til å bli kjent med et spennende kunstnerskap, er han noen å holde øynene oppe for. 

Linder lister også opp andre kunsthåndverkere som Brit Dyrnes (f. 1955) og Eyvind Solli Andreassen (f. 1986). Førstnevnte stiller for tiden ut på Jugendstilsenteret og KUBE i Ålesund. 

Få det på veggen

– Det er utrolig mye for pengene å kjøpe vintage-tekstiler. Om det er tepper, pledd, puter eller duker. 

– Hva skal man se etter? 

– Hvis vi snakker om det norske, er det veldig mye spennende innen trykte tekstiler. Aktører som PLUS tekstiltrykkeri og Sandvika Veveri. En mindre kjent er Ia Torgersen, som begynte sin virksomhet på 80-tallet. Hun har fine grafiske mønstre – skikkelig feinschmeckeri. 

Veggtepper er blant andre typer tekstiler som Linder jevnlig får spørsmål om. Både Rauma-ryer og Sellgren-tepper. 

– Prisene har ikke tatt av her. Og det er egentlig litt merkelig. Spesielt med de med motiver av Ramon Isern og Arne Lindaas. 

Linder trekker også frem tekstilkunstner Brit Fuglevaag (f. 1939). 

– Hun jobber mer med eksklusive mønstre. Veldig aktiv fortsatt og fikk et oppsving under corona. 

Smykkefronten

I norsk designhistorie finnes stor dybde i smykker. Blant andre ved Anna-Greta Eker (1928–1996) og Tone Vigeland (f. 1938). 

– Så har vi endel eksperimentell smykkekunst fra 80-årene. Disse er ikke spesielt godt dokumentert, så her kan man gjøre egen research og lett bli litt “konge på haugen”. 

– Jeg er veldig fan av Regine Juhls i Kautokeino. Mange av smykkene hun kom med på 60-tallet produseres fortsatt av Juhl’s Silver Gallery. Det er smykker man kan si ikke tilhører en spesiell tid, og i et prissjikt som de fleste har råd til å kjøpe i. Det er jo noe i det å få et eksklusivt kunsthåndverk til en rimelig penge – det er veldig all right, sier Linder. 

Går for høye summer internasjonalt

Bli lys. For de som er på utkikk etter noe som kan gi litt mer liv til boligen i vintermørket, er det mye å hente på designfronten. 

– Høvik Verk på 70- og 80-tallet er spennende. Med Jonas Hidle, Kjell Munch og Arnulf Bjørshol. 

Alle tre designet fast for Christiania Glasmagasin. Mange av lampene er i god tilgjengelighet på vintage-markedet i dag. 

– Når man går inn i det tidlige 70-tallet, går man ut av Scandinavian Design-boblen og gjør litt mer røft design. Det ser vi at er etterspurt internasjonalt, og det kommer nok hit til Norge også. Akkurat som furubølgen, som her hjemme går litt frem og tilbake, men går for høye summer internasjonalt, sier Linder. 

Kjente norske møbeldesignere med produkter i furu er slike som Edvin Helseth, Alf Sture og Gunleik Svartdal.