+ mer
FNs bærekraftmål: 17 hovedmål og 169 delmål. Ligger til grunn for verdens bærekraftarbeid. Grafikk: FN

T he missing link i bedriftenes ESG-arbeid

Mens hovedfokuset i den offentlige ESG-debatten har vært på rapportering av bærekraft, har den grunnleggende strategien med vesentlighetsanalyse vært stemoderlig behandlet. Her kommer et lite bidrag til strategiarbeidet.

om et ledd i sin ambisiøse miljøstrategi vedtok EU i juni 2020 den såkalte taksonomien. Den er et klassifikasjonssystem som tar sikte på å definere hvilke aktiviteter og investeringer som kan anses som bærekraftige.

Dette har ledet til at Stortinget den 14. desember 2021 vedtok en ny lov om bærekraftinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Det antas at loven vil tre i kraft i 2022.

Det politiske målet er at foretakene skal bli “grønnere”. Det skal skje ved at alt som drar i retning av et grønt skifte styrkes, mens de ikke-grønne sidene reduseres/elimineres. Den kommersielle gulroten er bedre finansieringsvilkår og bedre adgang til offentlige støtteordninger, samt (indirekte) bl.a. bedre rekruttering og bedre omdømme hos kundene.

Selv om bare finanssektoren og store foretak med plikt til å offentliggjøre ikke-finansiell informasjon berøres direkte av loven i første omgang, vil den få betydning for hele næringslivet, fordi selskaper som er avhengig av tilgang til kapital vil måtte imøtekomme taksonomiens krav for å fremstå som et interessant finansierings- og investeringsobjekt.

Nei, rapporten er ikke målet

Ser man på hva som historisk har fått mest oppmerksomhet når det gjelder bærekraft i næringslivet, skulle man tro at det er rapporteringen som er det viktigste, ja, faktisk selve målet.

Det er naturligvis ikke tilfelle. Det er hva bedriften konkret gjør med bærekraftspørsmål som virkelig teller. Og det igjen vil være en følge av forretnings-/strategiplanen (nedenfor kalt strategiplanen) og tilhørende målsettinger, handlingsplaner og budsjetter. Rapporteringen er bare “det eksterne beviset”.

Store, børsnoterte selskaper har i årevis hatt bærekraft på agendaen, og har hatt klare strategier og planer som beskriver hvordan de kan bidra til oppfyllelse av FNs bærekraftmål, som gjerne har vært hovedreferansen. Jfr. illustrasjon.

Men for hvert eneste børsnoterte aksjeselskap i Norge, finnes det omtrent to tusen som ikke er børsnotert, hvorav de aller fleste har under 100 ansatte. Mange av disse har også i årevis hatt “noe” om bærekraft i strategiplanen sin, f.eks. formuleringer av typen “NNs virksomhet bidrar til oppfyllelse av flere av FNs bærekraftmål, og da spesielt bærekraftmål nr. X og Y.”

Men de færreste har hatt en gjennomarbeidet bærekraftstrategi som kan bidra konkret til virksomhetens bestrebelser på dette feltet. For dem skal vi i det nedenstående gi noen konkrete tips om hvordan man kan starte dette strategiarbeidet på en praktisk måte.

Som et addendum

For at virksomheter som ikke allerede har gjort mye med bærekraftarbeidet skal komme i gang raskt og godt, kan det være klokt at styret arrangerer et strategimøte som er spesielt rettet mot bærekraft. Her diskuteres hovedpremissene og strategiene for bedriftens bærekraftarbeid, hvoretter de så nedfelles i et særskilt addendum til virksomhetens strategiplan, mens de aller viktigste punktene inntas i selve strategiplanen ved neste revisjon av denne.

Grunnen til at det kan være fornuftig med et addendum, er at bærekraftstrategien gjerne blir ganske omfattende (flere sider), og derfor ved sitt omfang alene lett vil kunne overskygge de andre viktige elementene i strategiplanen.

Av underlagsdokumentene man trenger til strategimøtet i tillegg til selskapets strategiplan, er FNs bærekraftmål viktigst. De “er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030”, og refereres til av “alle”.

De 17 hovedmålene og 169 delmålene står i et 23-siders dokument som finnes greit tilgjengelig for nedlasting på www.fn.no.

På møtet starter man så med å liste opp hvilke bærekraftmål som p.t. er aktuelle for virksomheten, og hvilke som kan bli aktuelle i fremtiden. Både i positiv og negativ retning.

SWOT-analyse og EUs taksonomi

Rent praktisk kan dette greit gjøres ved å sette opp en SWOT-analyse med bedriftens styrker, svakheter, muligheter og trusler i relasjon til bærekraft-målene.

Et problem som raskt kommer frem ved SWOT-analysen, vil være spørsmålet om en aktivitet egentlig kan regnes som “grønn” eller ikke. Her kan EUs taksonomi gi en viss pekepinn. Taksonomien inneholder seks konkrete miljømål:

1. Begrensning av klimaendringer

2. Klimatilpasning

3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

4. Omstilling til sirkulær økonomi (minimere forbruk/maksimere gjenbruk)

5. Forebygging og bekjempelse av forurensning

6. Beskyttelse og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer

For å kunne klassifiseres som bærekraftig økonomisk iflg. EUs tankegang må en aktivitet bidra til minst ett av de seks miljømålene og ikke være til vesentlig skade for noen av de andre.

EU har utarbeidet konkrete tekniske kriterier for de to første miljømålene, og man regner med at kriterier for de fire siste kommer i løpet av 2023.

Taksonomien har for øvrig vært gjenstand for store politiske dragkamper innen EU om hva som skal defineres som “grønt”. Skal f.eks. atomkraft “grønnmerkes”? Det kan sikkert bli diskusjon om hva som er grønt på strategimøtet også. Men det er jo greit.

EUs bærekraftregler: EU har lagt ned et enormt arbeid for å få frem en taksonomi (klassifisering) som konkretiserer miljømålene. Den blir snart lov også i Norge. Her EU-kommisjonens president Ursula van der Leyen. Foto: Olivier Matthys/NTB

Vesentlighets- og risikoanalyse

Når strategimøtet har listet opp de bærekraft-målene som er mest aktuelle for virksomheten (både på den positive og negative siden) og gjennomført SWOT-analysen, vil det være ønskelig å sette opp en vesentlighetsanalyse (materiality analysis) basert på de 10–12 viktigste målene og delmålene.

Hensikten med den er å danne seg et bilde av hvor viktig hvert delmål er for virksomheten selv (økonomiske resultater, utbytte til eierne) og for virksomhetens eksterne interessenter (kunder, omverdenen med dyr og mennesker og annet levende, leverandører, det offentlige, ansatte osv.). Hvis det er vanskelig å bestemme “eksterne interessenter”, så sjekk FNs bærekraftmål på nytt.

Virksomhetens mål legges så inn i skjemaet etter vesentlighet. Eksemplet som er vist, gjelder et selskap som driver med utvikling og drift av eiendom.

Denne skribent synes for øvrig det er praktisk å lage vesentlighetsanalyseskjemaene i Excel, men det kan naturligvis gjøres i andre formater.

Reagerer du på plasseringen av “FNdiv. Gode økonomiske resultater”i skjemaet? Husk at uten gode økonomiske resultater vil ikke virksomheten ha ressurser til å arbeide i retning av noen av bærekraftmålene.

Det skal nevnes at vesentlighetsanalysen er et element i Euronexts veiledning om ESG-rapportering, og ikke minst i GRI-standarden for bærekraft, som nok er den mest anerkjente på området. (Consolidated Set of the GRI Standards 2021. Kan lastes ned fra nettet. Alle 691 sidene + noen spesialstandarder!)

Vesentlighetsanalysen er grunnleggende for å kunne prioritere selskapets aktiviteter for å styrke bærekraftprofilen. Den må underbygges med en tilsvarende risikoanalyse. Hvilke negative miljøhendelser kan bedriften og dens virksomhet være årsak til hvis uhellet virkelig skulle være ute?

Hvor stor er sannsynligheten for at hendelsen inntreffer, og hvor stor kan skaden bli, både internt og eksternt? Hva gjør vi for å forebygge slike uhell, og hvordan agerer vi hvis uhellet allikevel skulle inntre?

Heldigvis lønnsomt, også økonomisk

Jobbingen med oppfyllelse av bærekraftmålene krever at økonomien kan bære tiltakene. Derfor er det presisert ovenfor og vist i analyseeksemplet at det å oppnå gode økonomiske resultater for virksomheten er positivt og en forutsetning for at bedriftene skal kunne bidra til de globale bærekraftmålene.

Heldigvis er det en kjensgjerning at bærekraftsarbeidet også vil ha positive økonomiske virkninger for bedriftene, ikke minst fordi et aktivt bærekraftsarbeid i virksomheten blir mer og mer etterspurt hos jobbsøkere, ansatte, kunder (ved prekvalifisering), finansieringsinstitusjoner og i det offentlige.

Og så er det godt for styre, administrasjon og andre ansatte i bedriftene å jobbe med disse sakene og føle at man gir et lite bidrag til å sikre en god fremtid for planeten og de kommende generasjoner.

Lykke til med arbeidet! 

Livsstil
Reportasjer