Tatoverte timeglass på armen

– Hva betyr tid for deg?

– Det betyr ikke penger, men å utvikle. Fylle livets puslespill med nye brikker. Oppleve flere ting, reise nye steder, treffe andre mennesker.

– Hvilket forhold har du til tid?

– Jeg har et ekstremt forhold til tid, og er i overkant dyktig til å planlegge. Jeg planlegger alt.

Faktisk så mye at det ikke lenger kan kalles fritid, men planlagt tid eller “plantid”.

Trond Mellingsæter leder Danske Bank i Norge, og hadde nok å stri med etter hvitvaskingsskandalen i Estland. Han var svært redd for at store kunder skulle forlate banken etter skandalen. Banken er Danmarks største bank- og finanskonsern med hovedsete i København. Konsernet har totalt 662 filialer fordelt på femten land med rundt 21.500 fulltidsansatte.

Mister ikke fotfestet

– Hva bruker du tiden din på?

– Jobb, og da menneskelige relasjoner. Bank er verdens mest regulerte bransje, men det er likevel mye som skal ordnes, så det er ikke gitt at du kan bruke tid med kunder. Det å være leder innebærer jo en serie av problemer.

– Blir du stresset av problemer?

– Nei, aldri.

– Ei heller av hvitvaskingsskandalen i Estland?

– Nei. Da ble jeg trist og bekymret. Vi så dette komme i juli, og visste det ville smelle 19. september. Det ble jo en forferdelig stygg sak, og vi hadde ingen bortforklaringer. Vi hadde gjort noe dumt. Enkelt og greit. I stedet for å lukke oss inne gikk vi direkte til pressen og de berørte.

– Hva gjør du for å jobbe deg igjennom slikt?

– Jeg er en realist. Hva er fakta, situasjonen, mulighetene? Hva kan jeg gjøre noe med? Hva kan jeg ikke gjøre noe med? Ikke rart at man blir bankmann, vet du. Jeg tror vi er en egen rase, kanskje litt kjedelige, og ikke verdens mest kreative. I perioder har vi jo hatt kreative bankfolk, men det var ikke helt bra.

En helg samlet banken 1.100 ansatte til en helg som ble kalt: Alt det vi deler.

– Da får du et helt annet inntrykk. Mange av oss er svært så kreative med masse ulike hobbyer og interesser du aldri ville drømt om. Men fra vi går inn på kontoret klokken 0800 er vi veldig trauste. Bank har jo vært relativt formelt og pragmatisk, men næringen har utviklet seg.

– Hvordan er du så når du går ut av kontoret?

– Ja, da kan alt være mulig. På den omtalte seansen ble jeg utfordret på om det er noe jeg har gjort som ingen hadde trodd. Da måtte jeg avsløre at jeg for eksempel har en stor tatovering på overarmen. Jeg tror forsamlingen ble litt overrasket da jeg tok av meg på overkroppen og viste den frem på storskjermen foran 1.100 mennesker.

Banksjefen tar frem mobilen og viser frem et foto.

– Jeg tok denne som nybakt 50-åring. Tatoveringen representerer mye av det jeg står for. Som du ser er det tre med et timeglass i. Treet har røtter, som symboliserer hvor du kommer fra, og hvor du står. Den har noen greiner, som viser at du strekker deg mot noe. Så har du timeglasset i midten, som viser at tiden renner ut, og minner om at det er viktig å være bevisst på hva du driver med.

– Så du er virkelig opptatt av tid?

– Ja, og at man ikke må miste fotfestet. Jeg opplever jo at enkelte både næringslivs-, idrettsfolk eller fotballspillere som kommer opp og tjener masse penger, fort tar av. Så går de over i skandaler, alkohol, piller og mye annet. Det er mer enn bare trist, for det er så mange bortkastede muligheter. Tenker på alt det de kunne ha gjort her i livet, som hadde vært fantastisk. Så blir det bare “’wasted”.

22. juli 2011

– Sløser du med tid?

– Nei. Aldri. Selv som ung var jeg opptatt av å ikke sløse med tid. På dagtid gikk jeg på universitetet, tok BI på kvelden, og om natten jobbet jeg på Statoil for å kunne lese i dødtiden.

– Så det å ligge i sengen er å sløve?

– Da blir jeg superutålmodig.

– Er det øyeblikk hvor tiden har stått stille?

– Ja. Vi var på ferie med ungene i Kina, og jeg våknet midt på natten av at telefonen min ringte. Det var sikkerhetssjefen i Oslo, som sa: “Trond, jeg vet du er på ferie, men det har vært en eksplosjon i Oslo sentrum. Vi tror det er en bombe, og situasjonen er veldig uklar. Du har 250 ansatte som sitter i Stortingsgaten. Skal de gå ut og reise hjem, eller hva gjør vi? Du må bestemme deg nå.” Dette var 22. juli. Når du får en slik beskjed i sengen i Beijing – da stopper tiden. Jeg skrudde så på TV-skjermen, og der på kinesisk TV var det “Breaking news”. I Kina er jo nyheter relativt gjennomsensurert, så det var ikke lett å forstå situasjonen.

– Hvilken beslutning tok du?

– På en eller annen merkelig måte fungerte hjernen, “by default” så tror jeg spørsmålet mitt til sikkerhetssjefen ble: Hva sier PST? Jo, svarte han, PST har sagt: gå fra jobb, dra hjem, gjør som du skulle ha gjort. Jeg har ingen kunnskap til å overprøve PST, så da gjør vi som PST har rådet oss til, var mitt svar før vi pakket sakene og dro rett til flyplassen.

Klokkesamler

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Omega Globemaster. En ren og klassisk sveitsisk klokke. Det liker jeg. For meg skal en klokke definere tid. Jeg har alltid vært interessert i klokker, og den første jeg fikk var en konfirmasjonsgave. Det var bestefars lommeur av den gamle typen med lokk foran og bak, og med lenke. Jeg fikk den av ham, og han hadde igjen fått den av sin far.

– Har du mange klokker?

– Jeg har åtte, ti stykker. Alle klassiske. Ikke masse gull og diamanter. Jeg har ulike Omegaer. Denne, en finversjon – Omega Constellation, og en Omega Seamaster som er sportsutgaven. For meg er det også viktig at klokkene er mekaniske.

– Er du ofte på nettet for å finne nye klokker?

– Ja, og i ferier går jeg alltid innom klokkebutikker sammen med sønnen min. Han har arvet samme interesse.

– Er det noen klokke du har veldig lyst på?

– Jeg skal kjøpe en Patek Philippe. Det handler ikke om at jeg ikke har råd, mer hvor grensen går for fornuft, ikke sant?↔