+ mer
Gruvedrift i rommet: Science fiction? Fjernstyrte romskip har allerede hentet ned jordprøver fra en asteroiode 300 millioner kilometer borte. Foto: NTB

Gruvedrift på asteroider

Det lyder som science fiction. Men utvinning av kostbare metaller fra fjerne asteroider er rundt neste hjørne.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Kapital nr.16/18.

De enorme amerikanske investeringsbankene Goldman Sachs med 37.000 ansatte og Morgan Stanley med 55.000 ansatte, har én ting til felles med rådgivningsselskapet Accenture med 375.000 ansatte: de har i løpet av det siste året utarbeidet rapporter med gjennomgangsmelodien: Romfartsindustrien er den neste store vekstsektoren.

Morgan Stanley sa det slik den 23. august: “Investorene er generelt lite interessert i mulighetene romfartsindustrien byr på, men vi vil anbefale våre kunder å følge aktivt med på kommende investeringsmuligheter innen sektoren.”

Asteroideprøver er alt hentet ned

Mens Morgan Stanley peker på satellitter for bredbåndskommunikasjon som det hotteste, retter Goldman Sachs og Accenture søkelyset mot gruvedrift i rommet, og da nærmere bestemt utvinning av gull, platina og andre sjeldne metaller fra asteroider og kometer som befinner seg flere hundre millioner kilometer fra Jorden.

Dette lyder jo som ren science fiction, men faktum er at et romfartøy allerede har landet på en asteroide der det har gravet opp prøver og tatt dem med hjem til Jorden for analyse. Og flere er på vei. Pioneren var det ubemannede japanske romsonden Hajabusa som ble skutt opp fra en japansk rombase i 2005. Den kom frem til asteroiden 21543 Itokawa i 2006, foretok en vellykket landing, var på asteroiden i 30 minutter og samlet prøver fra overflatenfør det lettet og fløy tilbake Jorden der det landet trygt i juni 2010.

21543 Itokawa er en liten, avlang asteroide med mål på ca. 250 x 500 meter. Den beveger seg i en bane som kan komme relativt nær Jorden, men som også går utenfor Mars. Da Hajabusa landet, var asteroiden ca. 300 millioner km fra Jorden, dvs. dobbelt så langt som avstanden mellom Jorden og Solen. Det er imponerendeat de kunne fjernstyre romsonden på den avstanden,ikke minst når det tar mer enn ett kvarter foret styringssignal fra Jorden å nå frem.

Nå er japanerne godt i gang med sin neste romfartsekspedisjon; Hajabusa 2. Den 27. juni i år kom den frem til asteroiden 1999JU3 (også kalt Ryugu) som har en diameter på én kilometer, og er nå i ferd med å forberede landing. Den skal være ved Hajabusa 2 et års tid, før den igjen setter kursen mot Jorden der den etter planen skal lande i desember 2020.

Også andre land – og private selskaper – forbereder lignende ekspedisjoner.

Klar til graving: Det japanske romskipet Hayabusa 2 kom i juli i år frem til asteroiden 1999 JU3 (Ryugu).

Enormt gevinstpotensial

Disse asteroideekspedisjonene viser at det allerede i dag er mulig å hente materiale fra asteroider, selv om det som hittil er hentet er så lite at det nærmest er å betrakte som støvkorn. 

21543 Itokawa er av ganske porøst materiale med lav egenvekt. Men andre asteroider antas å inneholde store mengder svært verdifullt materiale. Det er utarbeidet lister over særlig interessante asteroider.

For eksempel inneholder 1999 JU3 Ryugu, der Hajabusa 2 altså er nå, nikkel og kobolt til en antatt verdi av minst 100 milliarder dollar. Et annet eksempel er den lille asteroiden 2011 UW158 som inneholder store mengder platina med verdianslag som varierer mellom 8 og 800 milliarder dollar. Forutsatt at ikke asteroideplatinaet knekker markedsprisene fullstendig.

Det er ikke bare gruvedrift på asteroider i bane flere hundre kilometer fra Jorden som vurderes. Det jobbes seriøst med prosjekter som skal hente mindre, verdifulle asteroider “hjem” og legge dem i baner nær Jorden, f.eks. i nærheten av den internasjonale romstasjonen ISS som går i bane 400 kilometer over jordoverflaten. Det letter naturligvis gruvedriften og transporten til markedene enormt.

Goldman Sachs antyder i en 98-siders rapport iflg. Business Insider (rapporten er ikke allment tilgjengelig) at det kan koste ca. 2,5 milliarder dollar å hente ned en asteroide med et platina-innhold verdt 50 milliarder dollar til dagens priser.

Undertegnede synes Goldman Sachs’ tall virker svært spekulative. For Hajabusa 2-ekspedisjonen koster mellom 1,5 og 2 milliarder dollar, og prøvene som kommer tilbake til Jorden blir sikkert ikke mer enn et gram eller to. Men om ti år ...

Av de private aktørene som jobber med prosjekter for gruvedrift i rommet, ser det ut til at det er Planetary Resources Inc, etablert i 2010, som har kommet lengst. Blant aksjonærene er staten Luxembourg, som har investert 25 millioner euro i selskapet.

Hayabusa-ekspedisjonen i 2005: Øverste foto tatt fra romskipet Hayabusa av asteroiden Itokawa. Den lille mørke flekken til høyre (med rød ring) på asteroiden er skyggen av romskipet som er vist i detalj på bildet midt på siden. Foto: NTB

Trygg avstand til gruven

For øvrig ser denne skribent for seg endel juridiske problemstillinger for gruvedriften. FNs Committe on the Peaceful Uses of Outer Space (COPUOS) tillater riktignok fredelig kommersiell utnyttelse av f.eks. asteroider, men ingen kan gjøre krav på å “eie” asteroiden. Men det er vel vanskelig å tro at et firma som har tauet en asteroide noen hundre millioner kilometer og plassert den i en bane rundt Jorden vil dele herligheten med andre.

Uansett bør man ikke feile når man bringer asteroiden til den jordnære banen. En 300-meters asteroide som treffer Jorden vil kunne ha en bevegelsesenergi tilsvarende mellom 10.000 og 100.000 x sprengkraften til atombomben over Hiroshima, avhengig av hastigheten relativt til Jorden.

Et gratis tips til forskerne fra denne skribent er i stedet å plassere asteroiden i en bane rundt Månen, eller legge den vakkert ned på måneoverflaten og drifte gruven der.

Livsstil
Reportasjer