Mannen er den skyldige

Vi menn står for nesten alle forbrytelsene. Trøsten er at vi kan ikke noe for det, og at kvinnelige herskere starter flere kriger.

Faktum: Kriminalstatistikken viser at menn er mer aggressive og voldelige enn kvinner, også i et “likestilt” land som Norge. De sto for 86 % av alle de 169.496 ferdig etterforskede lovbrudd som resulterte i siktelse i Norge i 2016 (sist tilgjengelige statistikk). Det er samme andel som i 2010, men opp fra 83 % i 2005. Foto: NTB
Livsstil

Denne artikkelen ble første gang publisert i Kapital nr. 8/2018.

I forrige utgave av Kapital refererte vi fra vitenskapelige undersøkelser som viser at menns sædkvalitet i gjennomsnitt er drastisk redusert i løpet av de siste 40 år, og nå nærmer seg “den kritiske grensen”.

Fortsetter utviklingen, kan det bli nødvendig å erstatte “naturmetoden” med assistert/kunstig befruktning. Enkelte mener at det er like greit, ettersom vi da kunne styre i retning av en god og fredelig klode som stort sett er befolket av kvinner, mens mennene er redusert til et lite antall som beholdes i avlsøyemed.

Det er nemlig et ubestridelig faktum at menn er mer aggressive og voldelige enn kvinner, også i et “likestilt” land som Norge. Det viser kriminalstatistikken. Og utviklingen er ikke positiv for mennene. De sto for 86 % av alle de 169.496 ferdig etterforskede lovbrudd som resulterte i siktelse i Norge i 2016 (sist tilgjengelige statistikk). Det er samme andel som i 2010, men opp fra 83 % i 2005.

Ikke i en eneste av de mer enn 150 forbrytelseskategoriene statistikken omfatter, ligger kvinnen foran mannen. Vi er verstingene. Rund baut.

Og la det være klart: Denne tendensen gjelder ikke bare for Norge. Den er den samme i alle de land vi har statistikk for.

Ofre for ur-aggresjonen

Evolusjonsbiologene sier at det i urtiden var ønskelig for slektens videreføring at mennene var aggressive og til enhver tid klare til å forsvare seg og sine mot ville dyr og inntrengere, og ikke gikk av veien for å erobre/stjele ressurser fra andre hvis det var nødvendig for å sikre de nærmeste.

Slik ur-aggressivitet finnes fremdeles hos mennene, selv om den nå er uønsket. Evolusjonen trenger lenger tid enn noen få tusen år for å forandre vesentlige arveanlegg, som ser ut til å være grunnlaget for aggressiviteten hos menn.

Det starter i det mannlige Y-kromosom, som står bak produksjonen av kjønnshormonet testosteron. Testosteron gjør mannskroppen maskulin, og påvirker trolig sammen med andre hormoner hjerneutviklingen opp gjennom oppveksten, slik at hjernen på gutter og jenter blir forskjellige.

Forskningen tyder på at en voksen mann i gjennomsnitt har ca. 10 % større hjerne enn en kvinne. Den kvinnelige hjernen har imidlertid 15-20 % mer av den “grå” hjernesubstansen, der de kompliserte samarbeidsoppgavene mellom forskjellige hjernesentra utføres. Den grå hjernesubstansen er dessuten vesentlig mer tettpakket hos kvinner enn hos menn. Samlet kan dette bety at kvinnene kan sende flere parallelle signaler mellom de forskjellige hjernesentra enn menn, og signalene går lettere og raskere.

Mennene har til gjengjeld mer hjerneryggmargsvæske enn kvinnene. Væsken beskytter hjernen mot slag, noe som er godt for de aggressive.

Mennene har dessuten mer “hvit hjernesubstans” enn kvinnene. Iflg. Simon Baron-Cohen , Cambridge-professor i utviklingspsykologi, er det dette som er grunnen til at menn i gjennomsnitt er bedre enn kvinner til å “se i rommet”, har bedre stedssans, og scorer høyere i intelligenstester på spørsmål som gjelder gjenkjenning av tredimensjonale figurer som dreies. Til gjengjeld har kvinnen bedre språkfølelse og empati.

12 forskjeller i hjernen

Iflg. Baron-Cohen er det minst 12 vesentlige forskjeller mellom menns og kvinners hjerner, og som han sier: Det ville være merkelig om det ikke skulle ha følger for evner og personlighet.

I sin bok The Essential Difference: Men, Women, and the Extreme Male Brain , innfører han begrepene “Systematikk-hjerne” og “Empati-hjernen”, som han forkorter S-hjernen og E-hjernen. Naturligvis er det kvinnen som har E-hjernen, mens mannen har S-hjernen.

Kvinner har talent for å “lese” følelser og tanker hos andre mennesker, og er gode til å kommunisere og få nærhet til andre.

Menn tenker i systemer og er mer opptatt av det konkrete når de møter andre mennesker, som f.eks. de nøyaktige ordene som vedkommende sier, mer enn hvilke følelser som kan ligge bak.

Mennene trekker sine konklusjoner ut fra analysen av detaljene, mens kvinnene gjør det ut fra helheten. Iflg. Baron-Cohen.

En konsekvens av S- og E-hjerne-teorien er at kvinnene vil ha en tendens til å fordype seg i egne og andres følelser, slik at de lettere kan bli deprimert. Men de er gode til å akseptere depresjonen og å søke assistanse. Hvis menn blir deprimerte, vil de - på grunn av sine dårligere empatiske evner - ha vanskeligere for å forstå sine egne problemer, og søker sjeldnere kontakt med andre for hjelp.

Dette stemmer med observasjoner og statistikker. Kvinnene er mer plaget med lettere depresjoner, mens det er langt flere menn som begår selvmord.

Men la det være sagt: Baron-Cohens forskningsresultater har mange kritikere. Deriblant kan nevnes den britiske vitenskapsjournalisten Angela Saini, som i juni 2017 kom med boken Inferior: How Science Got Women Wrong . Der rakker hun skikkelig ned på Baron-Cohen og hans konklusjoner.

F.eks. mener Saini at mannsaggressiviteten skyldes oppdragelsen, selv om hun erkjenner at testosteron kan ha noe å si.

Krigerske kvinner

Burde vi så ikke velge kvinner istedenfor menn til keisere, presidenter, statsministere og generaler, for å sikre fred og fordragelighet? Det er jo menn som alltid starter krigene?

Nei, det siste er en myte. I alle fall om vi skal tro S. P. Harish og Oeiandra Dube ved New York University. I sitt store forskningsarbeid Queens som kom i oktober 2015, har de tatt for seg 184 perioder med konge-/dronningdømme i 17 land fra 1480 til 1913. En femtedel av herskerne var dronninger, og – NB – det var 27 % mer sannsynlig at en dronning startet en krig enn at en konge gjorde det.

Jeg bare nevner det. ↔