+ mer
Berit Svendsen Foto: CF Wesenberg

Vipps-topp med temposkifter

Med det globale kappløpet om mobilbetaling har sjefen for Vipps’ internasjonale satsning fått det travelt igjen. Men fra fredag til mandag slakker Berit Svendsen av på farten, legger bort mobilen og praktiserer “langsom tid“.

Denne artikkelen ble første gang publisert 13.6.2019

– Hva betyr tid for deg?

– Å skape nye muligheter i næringslivet. Være med og påvirke en utvikling i samfunnet ved hjelp av ny teknologi. Det gir meg utrolig mye energi.

– Du var forut for din tid ved å studere nettopp teknologi og telekom allerede i 1983?

– Jeg har nok alltid vært langt foran. Det sies at ingen kan spre så mye mørke som den som ser lyset. Så jeg løper litt fort noen ganger, men jeg evner også å få med ansatte på en spennende utvikling, sier Svendsen.

Kanskje løp hun for fort for Sigve Brekke i Telenor. For etter 30 år i virksomheten sluttet hun på grunn av en konflikt mellom toppsjef Brekke og styreleder Gunn Wærsted. Svendsen er utdannet sivilingeniør for datateknikk og telematikk, og har gjennomført en mastergrad i teknologiledelse. I dag er hun leder for Vipps’ internasjonale satsning og skal ta selskapet til nye høyder. Hun har blant annet opprettet et samarbeid med Alipay, som er en av de viktigste aktørene i verden innen mobilbetaling.

– Du brukte 30 år i Telenor. Med ett var din tid over.

– Ja, når du ikke lenger får den muligheten du trodde du hadde etter så mange år, så måtte jeg finne på noe annet. Fremtiden var lysere for meg utenfor Telenor.

Fremtiden var lysere for meg utenfor Telenor.

– Brukte du tid på å lese om deg selv i pressen da det stod på som verst?

– Ja, og det var jo veldig mange ting jeg ikke kjente meg igjen i. Alle rundt meg visste også at dette ikke var riktig.

– Du hadde ingenting å gå til. Ble du stresset?

– Vel, jeg fikk jo en følelse: Wow, nå er jeg på bar bakke etter 30 år. Hva er det jeg egentlig kan? Det var veldig rart. Så dukket det opp en spennende mulighet i løpet av sommeren, men den jobben fikk jeg ikke, forteller Svendsen.

Hun hadde innstilt seg på at det kunne ta to år før hun fikk en ny jobb. Da planla hun å svømme, lære seg mer spansk og reise.

– De første ukene etter avgangen var jeg supersliten. Jeg sovnet hver gang seg satte meg ned, men “opp om morran” har jeg alltid praktisert. Da så Rune Garborg ringte, tenkte jeg med en gang: Ja! Dette skal jeg drive med nå. Å ta Vipps ut i verden.

Fryktelig dårlig tid

– Hvilket forhold har du til tid?

– Da jeg studerte ved MIT, Sloan School of Management i 1995, lærte jeg hvor fort teknologiendringer kan forandre bransjer og kundenes adferd. Hvor hurtig en bedrift faktisk må omstille seg, og det går som regel altfor sent. De klarer ikke henge med. Så på det området har jeg hatt fryktelig dårlig tid. Med den kjempesuksessen Vipps har skapt i Norge, og konkurransesituasjonen på den globale arena med de store teknologiaktørene som Alipay, Googlepay og Applepay, så haster det med å ta Vipps internasjonalt. Vi har store ambisjoner. “Work hard, dream big.”

– Hvilket teknologisk fremskritt har gjort at man sparer mest tid?

– Jeg satt ved siden av sentralbanksjefen på en middag for noen år siden, og han mente at man ikke kunne se innvirkningen av IKT-bruk på veksten i BNP. Men den største effekten har nok kommet for individet. Jeg tenker da på vår bruk av mobiltelefonen til alt mulig. Lommebok, billetter, kamera, streaming ...

– Hva skal man bruke tiden på hvis alt blir automatisert?

– Vi får aldri nok ressurser til å jobbe med barn, unge og eldre i samfunnet. En robot har hverken humor eller empati. Jeg hadde en robot jeg prøvde å få kontakt med, som het Pepper, i Telenor, men dialogen ble litt intetsigende etter hvert.

– Går det å være næringslivsleder på bekostning av annen tid?

– Nei, men du må være veldig bevisst på hva du er med på. Jeg brenner veldig for jobben, og jobber jeg ikke, så er jeg med familien. Jeg går sjelden ut på middager som er jobbrelaterte.

– Lever vi i en brytningstid der vi går fra å ha et gubbevelde til å bli mer likestilt?

– Jeg har stor tro på at vi kommer til å se flere kvinner i toppen av norsk næringsliv i tiden fremover. Det har stått stille i mange år, og at Hilde Merete Åsheim ble konsernsjef i Hydro var topp. Når det er sagt, så er det ikke alle som har talent eller vilje til å være toppleder, men vi som har lyst og evner får det til – uansett om man er mann eller kvinne. De kvinnene jeg kjenner som sitter på toppen, er også verdens beste organisatorer. De får til alt. Det viktigste rådet jeg gir til kvinner som har lyst å stige i gradene, er å velge partner med omhu.

Legger bort telefonen

– Hvordan får du tid alt?

– Igjen, det handler om å organisere hverdagen. Mandag til torsdag er jeg veldig busy. Etter svømmeøkten fredag, som nullstiller meg, begynner den veldig langsomme tiden. Da er jeg av og utilgjengelig. Jeg legger fra meg telefonen. Den skal ikke styre meg. Det er jeg som skal gå til den. Før var kalenderen min styrt av andre. Jeg hadde liten kontroll over den, bortsett fra at jeg ga klar beskjed om at jeg ikke ville sitte utover kvelden i møter. Jeg må ha “min tid” for å hente energi, ellers gjør jeg ikke mitt beste. Som toppleder må du ha tid til å tenke og gi energi. Nå har jeg mer styring over min egen hverdag. Det er fantastisk.

Jeg legger fra meg telefonen. Den skal ikke styre meg.

– Er du til stede i nuet?

– Jeg prøver, men det hender nok at jeg forsvinner inn i muligheter og utfordringer i jobben. Jeg blir dog raskt hentet inn av laget hjemme som får meg tilbake i nuet. Når jeg bader i havet, står tiden stille. Da bare er jeg.

– Du har to adoptivbarn. Det tok over to år før de kom vel i havn til dere. Hvordan var den tiden?

– Det var mye interaksjon og prosesser med barnevernet. Svære papirmøller, fordi vi også skulle ha to på en gang. Men vi var så gira og gledet oss så mye, at egentlig føltes det som at tiden fløy. Han min­ste var tre år, og jeg husker godt at han ikke ville bli med i bilen. Så sa søsteren hans, “vamos” (Kom igjen, red. anm.). Deretter begynte en nydelig reise for oss alle.

– Ser du mye på klokken?

– Ja, jeg liker å ha den ved siden av meg på jobben. Da må jeg følge med på tiden.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Jeg tok på en Rolex i dag, fordi du kom. Som du ser har tiden her stoppet opp, fordi jeg faktisk ikke bruker den. Jeg fikk den av mannen min i morgengaven men det er mobilen og PCen som holder orden på meg. Jeg er ikke så opptatt av klokker.

– Jeg tok på en Rolex i dag, fordi du kom.

Må ha mat

– Kommer du for sent til møter?

– Ikke ofte. Men sitter jeg i et annet møte hvor jeg må ta beslutninger, kan det hende jeg kommer for sent til neste møte. Så hender det at jeg kommer sent om jeg ikke har fått spist. Det er veldig lite smart å få meg inn i møter dersom jeg ikke har fått i meg mat og har lavt blodsukker. Det vet folk. Da blir jeg i veldig dårlig humør.

– Hvis andre kommer for sent til dine møter?

– Da begynner jeg bare.

– Hvor mye tid tror du vi kan spare på banktjenester i fremtiden?

– Elleve prosent av finansielle transaksjoner i Norge er kontanter. I EU er det åtti prosent. Det vi bruker tid på, er å betale regninger, når vi skal kjøpe ting på nettet med registrering og visa-nummer, samt overfører penger mellom land. Det kommer til å endre seg raskt.

– Er det tid for en kvinnelig konsernsjef i DNB?

– Nå er den jobben besatt, men når Rune Bjerke finner ut at han ikke vil være sjef lenger, er det styret som skal gjøre den jobben. Da er deres oppgave å finne den beste kandidaten uavhengig av kjønn.

– Har du noen tidstyver?

– Jeg ser kanskje litt mye på mobilen. Sjekker Instagram, Twitter og emailer. Så leser jeg nyheter der, og ser mye på bildealbumet.

Låner en stol

– Du har ikke mistet deg selv underveis?

– Jeg har bena godt plantet på jorden. Mange går inn i bobla, og tror at deres person er identisk med den stillingen de har. Hvis så stillingen blir borte, faller verden sammen. Når du er i næringslivet, låner du jo en stol, og på et eller annet tidspunkt er ikke den stolen lenger din. Akkurat det har jeg vært veldig bevisst. Da håndterer du også lettere endringer. Jeg visste veldig godt at mange av henvendelsene som kom til meg, kom på grunn av stillingen jeg hadde. Ikke fordi jeg var den jeg er. Slik er det, men jeg er den jeg er, uansett om jeg bekler den eller den stillingen.

– Har du samtaler med Sigve Brekke i dag?

– Det er ikke naturlig for meg å ha den kontakten. Jeg har en ny jobb og en fantastisk sjef.

– Er det noen muligheter du gjerne skulle hatt på nytt?

– Vel, når jeg tenker tilbake, så skulle jeg ha sluttet tidligere i Telenor.

– All suksess kommer med en pris?

– Nei, absolutt ikke. Det er moro. Jeg får energi av dette. Jeg liker jo det jeg driver med. Jeg elsker å begeistre – skape motivasjon. Det er jo det ledere skal gjøre.

– Tror du på et liv etter døden?

– Det syns jeg er vanskelig å si, men jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn mange av oss vet.

– Hvis du hadde fem minutter igjen av livet hva ville du brukt tiden på?

– Da ville jeg tatt en gin tonic. Nei, den beste cavaen jeg hadde i skapet – og nytt den. Det er best å sveve inn med bobler. For da burde jo alt allerede vært sagt, ikke sant?↔■

Livsstil
Reportasjer