Historiske driftsutgifter

Gamle hus lyver ikke. Tvert imot forteller de ofte en ærlig og sann historie.

Å bevare bygninger full av historie er ingen selvfølge. Om man skulle komme over noe så sært som SSBs statistikk over bygningsmassen, vil man finne at det forsvinner titusenvis av bygninger i Norge hvert eneste år. Noen blir revet, noen brenner ned, og noen forsvinner ut av statistikken av andre årsaker.

Er det noe man trenger for å ta vare på gamle bygninger, så er det nettopp det vi skriver mest om i vår redaksjon: penger. Mye penger!

I ukens utgave snakker vi om dette med riksantikvar Hanna Geiran. Hun har et bevisst forhold til at de som sitter på andre siden av bordet ofte er folk med mye kapital.

Geiran trekker frem Sommerro som et vellykket eksempel på et bygg som er tatt godt vare på, men som samtidig har fått nytt liv. Sommerro hadde ikke vært mulig uten en sterk eier med et godt forhold til banken.

Det vet kanskje Geiran litt om selv også, siden hun og familien bor i et hus som hennes oldefar bygget på Grefsen i 1913.

– Som offentlig forvalter er vi opptatt av å være både løsningsorienterte og gode bidragsytere. Men det er klart at vi kan komme i diskusjoner hvor det er ulike interesser, vedgår Geiran. Hun mener hun har mange eksempler på at prosjektutviklere i ettertid har kommet og sagt at de er glade for at de var nødt for å ta vare på ting.

Når skattetrykket øker, blir det mindre penger igjen til å ta vare på bygningsmassen. Dette er nok en påminnelse om det tapet Norge nå lider ved at mange velger å legge ut på skatteflukt.

Tilfeldigheten vil ha det til at vi i dette nummeret av Kapital også har funnet frem til milliardærer som har valgt å putte penger i gamle slott. Mange nordmenn eier historiske slott. Dette er navn som Stein Erik Hagen, Fred. Olsen, Endre Røsjø, Tom Rune Pedersen og Odd Reitan.

Endre Røsjø er for eksempel fortsatt bosatt i London, der han forvalter sin formue på nær fem milliarder kroner. De fleste weekender tilbringer han imidlertid i et av sine to gods i det sørvestlige Frankrike. Det første, Chateau de Lisse, kjøpte han for vel 30 år siden.

Eiendommen har aner helt tilbake til 1132 og omfatter 5.000 mål. Her finnes rådyrpark, store skogsområder, ørretdam, tennisbane og oppvarmet svømmebasseng. I tillegg til en relativt stor vinproduksjon.

Dette er en luksus de færreste av oss har råd til. Men det er også et ansvar. Og en enorm forpliktelse. Vedlikeholdsutgiftene er nok av en annen verden.

For kapital kommer aldri uten forpliktelser.

Andreas Klemsdal, redaksjonssjef Kapital