Vi liker å hevde at vi lever i et kunnskapssamfunn. Men i dagens fragmenterte mediehverdag – hvor de fleste kun glimtvis blir eksponert for kunnskapsfremmende nyheter gjennom papir- og nettaviser, radio, TV og sosiale medier – er dybdekunnskap undervurdert.

Det har vi i Kapital-redaksjonen tatt til etterretning. Derfor har vi begynt med ukentlige utgivelser av Kapital, der vi den ene uken publiserer Kapital i den “vanlige” formen slik våre faste lesere kjenner magasinet (forskjellen er at formatet nå har blitt større), mens vi den andre uken publiserer Kapital som en temautgave (også det i nytt og større format).

Dette magasinet, som vi i sin helhet har viet til temaet bærekraft og ESG, er en slik spesialutgave. Tanken er å gi våre lesere nok informasjon til å tette kunnskapshull, formidle ny innsikt om viktige tema i samfunnsdebatten, fortelle om ledende aktører og nye trender og unngå blindsoner i nyhetsbildet slik at dere alltid ligger et hestehode foran konkurrenter som ikke følger like godt med. For når alt kommer til alt er fortsatt informasjon og kunnskap den hardeste valutaen i næringslivet. Målet vårt er derfor å være et helgemagasin med substans.

Informasjon og kunnskap er fortsatt den hardeste valutaen i næringslivet.

ESG, en forkortelse for “environmental, social and governance”, handler – som de fleste vel nå har fått med seg – om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold ved bedrifters virksomhet.

Det er langt fra et nytt konsept, vi i Kapital har vært tidlig ute og dekket det i årevis, men de siste årene har det tatt av i popularitet. Dette skyldes blant annet at det er innført lover og regler som regulerer ESG-arbeidet, men også at ESG, hvis det gjøres riktig med tanke på investeringer av penger og ressurser, kan lønne seg i det lange løp.

Ikke bare har systematisk ESG-arbeid potensial til å redusere forretningsrisiko og kostnader, men også øke kunde- og ansattelojaliteten og endog være drivende for aksjekursen, noe vi har sett en rekke eksempler på de siste årene.

Stadig mer forskning, men nå også undersøkelser fra det private næringsliv, underbygger dette:

* 76 prosent av forbrukerne sier at de vil slutte å kjøpe fra selskaper som behandler miljøet, ansatte eller samfunnet der de opererer dårlig (PWC)

* ESG-strategier kan påvirke driftsresultatet med så mye som 60 prosent (McKinsey)

* 53 prosent av inntektene til de 500 største amerikanske selskapene og 49 prosent av inntektene til de 1.200 største globale selskapene kommer fra forretningsaktiviteter som støtter FNs bærekraftsmål, de såkalte SDGene (S&P Global)

* Organisasjoner med høyest medarbeidertilfredshet hadde ESG-score 14 prosent høyere enn det globale gjennomsnittet, sannsynligvis på grunn av deres sterke miljøprestasjoner (Marsh & McLennan)

Kapitals utgaveansvarlig for ESG har på de neste sidene samlet en rekke artikler som på forskjellig vis tar for seg ulike ESG-muligheter, utfordringer og temaer. Her finner dere aktører som ennå ikke helt har forstått konseptet, som det norske klesmerket Holzweiler på s. 66, men også lærebokeksempler fra norske innovatører som bidrar til å løse miljøproblemene gjennom blant annet tidlig satsing på solenergi (s. XX til YY). Her kan dere lese hvordan ESG-rådgivning har blitt big business, og på kronikksidene bakerst i bladet har vi samlet en rekke av Norges ledende ESG-eksperter som hver for seg deler av sine kunnskaper på området.

Kapitals kronikører skriver blant annet om hvordan globale utfordringer har blitt en ny aktivaklasse, hva EU-taksonomien betyr for din bedrift, hvem som er taksonomiens vinnere, hvordan krigsutbruddet i Ukraina fremskynder EUs grønne ambisjoner og hvordan selskaper som ikke henger med i dag, risikerer å bli utdatert om få år.

Det gjelder å følge med!