Nullutslipp her og nullutslipp der
I Norge skal vi redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030, i forhold til utslippene i 1990, og det er absolutt et oppnåelig mål. Spørsmålet og debatten blir hvordan vi skal gjøre det.
Norge kommer helt sikkert til å produsere olje og gass etter 2030, men vi har kanskje bestemt oss for ikke å dele ut flere letekonsesjoner.
Elbilene har allerede mer enn 60 prosent av nybilsalget, og etter 2025 skal det bare selges elbiler her i landet. Skip og nyttebiler vil kutte utslipp, og det samme vil industrien gjøre. Sokkelen skal elektrifiseres. Fly vil bruke mer biodrivstoff, og kollektivtrafikken blir bedre.
Joda, Norge kommer til å nå klimagassutslippene. Ned fra noe over 50 millioner tonn til halvparten.
Men det er ett krav eller ønske vi stiller oss skeptiske til, et mål som alle ser ut til å applaudere.
Et ekspertutvalg (Skancke-utvalget) har sett på hvordan Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) bør håndtere klimarisiko, og det grunnleggende er at overgangen til et lavutslippssamfunn innebærer en finansiell risiko for en global investor som SPU.
Det kan også være en klimarisiko ikke å forstå klimarelaterte investeringsmuligheter, sa utvalgsleder Skancke da han leverte sin rapport til finansminister Jan Tore Sanner.
Faktum er at SPU har kjøpt aksjer i 9.000 selskaper i 70 land, og utvalgets hovedkonklusjon er at SPU må få inn i sitt mandat at selskapene skal “dekarboniseres”.
Som aktiv investor må Oljefondets sjef, Nicolai Tangen, sørge for at de selskapene vi nå har plassert 12.000 milliarder kroner i, må ha nullutslipp som mål.
Det høres fint ut, men at SPU skal kreve at selskaper de har kjøpt aksjer i skal ha nullutslipp eller ha nullutslipp som mål, høres krevende ut. Man må huske på at SPU er en finansiell investor med eierandeler i selskapene på én til to prosent eller mindre. SPU er ikke driver eller majoritetsaksjonær.
Rett nok deltar SPU på tusentalls generalforsamlinger hvert år, hvor fondet for det meste tar opp lønns- og bonusforhold, men å kreve nullutslipp for selskapene er drøyt.
Å kreve nullutslipp for selskapene er drøyt.
SPU er god på risikospredning, og det er noe fondet må være også i fremtiden. Må SPU selge seg ut av tusenvis av selskaper fordi selskapene ikke er kommet like langt som Norge, kan avkastningen over tid bli vesentlig lavere. Og vi snakker om et pensjonsfond, for hele Norge.
Det er liten tvil om at en rødgrønn regjering i Stortinget kan få vedtatt et nytt mandat for SPU hvor et slikt nullutslippskrav kreves. Da må trolig mange gode selskaper selges.
“Dette er kjempebra,” sier Framtiden i våre hender og WWF i en felles uttalelse.
De har lenge ønsket et nullutslippskrav og klimarisiko inn i fondets mandat.
Her gjelder det imidlertid å gå veldig sakte. Vi vil ha pensjonen vår.