Bom om boligpolitikken

Kari Elisabeth Kaski, SV. Foto: Lise Åserud/NTB
Leder og kommentar

Akkurat da boligprisene flatet ut, og vi har sett flere måneder med prisfall både i Oslo og på landsbasis, kommer SVs stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski med et manifest om en ny boligpolitikk.

Kort fortalt går det om “å endre skattesystemet, regulere måten boliglån gis, bygge opp en ikke-kommersiell boligsektor og lage en boligplan for hele landet”.

Det høres nesten ut som 5- eller 10-årsplaner fra Sovjet eller landene bak jernteppet etter krigen.

Når man vet hvordan plan- og bygningsetatene i landets kommuner sliter med alle byggeprosjekter i privat og offentlig regi, er det siste vi trenger en boligplan for hele landet.

Det vi vet, er at 75 prosent av husholdningene i dag bor i egen bolig. Vi er selveiere.

Det som er opplagt, er at de som tjener minst, som oftest ikke eier egen bolig, mens de som tjener mest, stort sett er selveiere. Det liker ikke SV, og Kaski sier at de som står utenfor, går glipp av mye. Vi gleder oss heller over at så mange faktisk har råd til egen bolig.

Det blir også veldig karikert når SV sier at de fordelene eierne har, er “betalt av dem som står utenfor, gjennom skattesystemet”.

Ja, det er i dag en stor grad av subsidiering av boligeiere ved rentefradrag og redusert formuesverdi ved formuesbeskatningen, men dette er faktisk “kostnaden” for å ha en god og økende boligstandard landet rundt.

Vil SV fjerne dette, får de si ifra før valget i september. Velgerne vil ganske sikkert straffe SV.

Velgerne vil ganske sikkert straffe SV.

Boligprisene har steget jevnt og trutt, og mye av boligmassen er finansiert ved lån. Mange, inkludert SV og Kaski, mener at den høye gjeldsbelastningen er en fare for finansiell stabilitet, og at boligprisene har “løpt løpsk”.

Litt uheldig for SV at boligprisene ser ut til å flate ut eller falle.

Det er bygget mye, men slett ikke nok, og de høye prisene driver boligbyggingen fremover.

Begynner boligprisene å falle, vil det bli bygget mye mindre (enkel tilbuds- og etterspørselsteori).

Norske husholdninger har benyttet den lave renten (nullrente i Norges Bank) til å bygge, og husholdningene får låne penger til boligkjøp på 2–3 prosent.

Bra, sier vi. Har man ikke råd til å kjøpe på disse vilkårene, burde man heller ikke kjøpe bolig.

SV, og mange andre, er sterkt negative til at noen eier og leier ut boliger til de som ikke kan eller vil kjøpe bolig, og vil derfor skattlegge utleieboliger mer. Det er lite elegant.

Noen må faktisk eie det andre skal leie. Er det så vanskelig?

SV vil gå så langt som å “begrense bankenes utlån til de som putter pengene i flere boliger”.

Og om ikke dette hjelper, så vil SV altså ha Den store boligplanen for hele landet.

Som de fleste vil forstå, snakker vi her om flere tiårsplaner. Langt frem i tid.

En tredje boligsektor, som kanskje kan kombinere leie og eie, bør man absolutt se på. Det kan kanskje få personer og husholdninger lettere inn i boligmarkedet, men alt snakket om mer skatt og regulering av lån, samt fjerning av rentefradrag, vil bare skremme alle som virkelig vil spare til bolig.

Å friste med en rimelig og regulert leie, retten til å bo så lenge man vil i andres eiendom og kjøpe når man vil, uthuler bare eiendomsretten og hemmer boligbyggingen. SV vil bare skape tapere i boligmarkedet.