Ny skatt for ultrarike

Da Demokratene i USA skulle velge sin presidentkandidat høsten 2020, var det to politikere som utpreget seg med en aggressiv stil overfor de rike. Det var senatorene Elizabeth Warren og Bernie Sanders, og de kom under hele valgkampen med utspill om høyere skatter for de ultrarike.

Valget endte imidlertid opp med Joe Biden, som aldri konkretiserte hva han kunne tenke seg av skattereformer. Men det skulle bli mer skatt.

Les også

Solgte livsverket og ble milliardærer

Stadig flere gründere og bedriftseiere har solgt familieselskapet, og de fleste har fått pengene til å yngle. Les hvordan de lykkes og lær av deres beste råd.

Nå har Bernie Sanders og Elizabeth Warren samlet en gruppe politikere fra Representantens hus og Senatet som vil fremme et lovforslag om en ny formuesskatt (USA har ikke formuesskatt i dag), og formålet er å skaffe store skatteinntekter ved å beskatte de ultrarike mye hardere.

Det foreslåtte er en formuesskatt på to prosent på formuer over 50 millioner dollar og tre prosent på formuer over en milliard dollar. Det skulle bli formuer over 425 millioner kroner og åtte milliarder kroner.

Det avgjørende er selvfølgelig hvordan formuen verdsettes. Aksjekurser, eiendommer og selskaper.

Her i Kapital bruker vi mye tid og krefter for å finne tallene til 400-listen som kommer hver høst, og det er ofte stor forskjell på ligningsverdier og våre tall. Ligningstallene ligger lavere.

CNBC forteller at verdens nest rikeste mann (han var rikest inntil han skilte seg i 2019), Jeff Bezos, med de nye skattene vil måtte betale 5,7 milliarder dollar (nesten 50 milliarder kroner) i skatt for 2020.

Les også

Ti milliarder blåst bort – på åtte uker

I løpet av et par måneder har aksjonærene i Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind et samlet papirtap på nær ti milliarder kroner fra toppnoteringene. Med i dragsuget følger en rekke aksjefond, som har satset tungt på det grønne skiftet.    

Det er bare de aller rikeste (0,05 prosent) som vil bli rammet, sier Warren.

I Norge kan det også komme en skatterevolusjon etter valget i september. Formuesskattesatsen som i dag er på 0,85 prosent, vil bli satt opp. Til to prosent eller tre prosent?

Vi tror ikke det. Bunnfradraget i dag er på 1,5 millioner kroner, og det er mer sannsynlig at Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet vil heve skattesatsen til en prosent eller 1,5 prosent.

SV-politikerne Audun Lysbakken og Kari Elisabeth Kaski sier imidlertid at de vil ha mye mer skatt fra de rikeste. Det kan tenkes at de foreslår å heve bunnfradraget til fem millioner kroner, for å skjerme formuen til middelklassen som eier en hytte og en bolig, men øker skattesatsen til mellom to og fem prosent.

For Norges rikeste vil det bety en formuesskatt på noen hundre millioner kroner. Jeff Bezos er i en annen liga.

Men en rødgrønn regjering vil også innføre arveavgiften igjen. Den var på ti prosent da Solberg-regjeringen avskaffet den i 2013, og SV vil ha en høy sats. Ti prosent vil ikke være nok for Lysbakken og Kaski. Men det vil bety at verdifastsettelsen vil bli avgjørende.

Jeff Bezos blir nok værende i USA med sin gigantformue, men de rikeste nordmennene forsvinner til Zürich og London. Det er mange der allerede.