Skattekamp fra første dag
Jonas Gahr Støre (Ap) og Kari Elisabeth Kaski (SV). Foto: Trond Solberg/NTB
Statsministerkandidat Jonas Gahr Støre har lært noe fra valgkampen i 2017, hvor han og Arbeiderpartiet, etter å ha ledet valgkampmålingene helt opp til valgdagen, tapte valget.
Alle var enige om at hovedårsaken til at Erna Solberg fikk fortsette, var at Gahr Støre hadde lovet skatteøkninger. Det ville ikke velgerne ha.
Gahr Støre har siden hevdet at velgerne egentlig ikke var misfornøyde med utsiktene til skatteøkninger, men at han ikke hadde fått frem alt det gode skattene skulle brukes til.
Hvorom allting er, nå vet vi at Solberg-regjeringen i løpet av sine syv–åtte år har kuttet skatter og avgifter med 34 milliarder kroner, og Arbeiderpartiet har, ifølge Gahr Støre, ikke tenkt å reversere skattekuttene. Han har lært. Han vil ikke bli slått på oppløpssiden enda en gang.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) vil heller ikke ha eller love skattekutt de kommende årene, for skal vi tro den nylig fremlagte Perspektivmeldingen for Norge de neste 40 årene, blir det tunge tider med lavere olje- og gassinntekter, store utgifter til velferdsstaten, og i 2060 vil det bare stå to sysselsatte bak hver pensjonist mot fire i dag. Huttetu.
Skal vi greie oss må vi øke skattene og avgiftene, arbeide mer, bli flinkere og finne alternativer til oljen.
Men en som ikke vil vente med skatteøkninger, er SVs nestleder Kari Elisabeth Kaski.
Hun sier at det første en ny regjering, hvor Kaski kanskje blir finansminister, vil gjøre, er å gjeninnføre arveavgiften (dødsskatten) og øke formuesskaten. Dessuten skal inntektsskatten senkes for de med lavere inntekter (opp til 600.000 kroner) og økes for alle andre.
Med en rødgrønn regjering blir det garantert skatteøkninger.
Dette er krav som også Rødt står bak, og partileder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes kan ikke få sagt det ofte nok. Kaski i regjering og Moxnes utenfor.
Hva Sps Trygve Slagsvold Vedum mener, er ikke helt klart, men han vil neppe ha en ny arveavgift for bøndene, for verdiene på gårdene går opp, og selv om verdsettelsen for bruk og maskiner er (kunstig) lav, blir det raskt formuesskatt. Fribeløpet i dag er jo bare 1,5 millioner kroner. Det rekker bare til Vedums låve.
Vi har derfor den delikate situasjonen at Jonas Gahr Støre ikke vil gjeninnføre arveavgiften, noe han klart har lovet, mens hans mulige regjeringspartner SV, like sterkt, eller sterkere, har sagt at de vil ha. De rike, sier de, skal betale mer.
Det mener nok Jonas Gahr Støre også, men han tør ikke si det høyt. Han har ikke glemt 2017-valgkampen.
Og Sanner sier jo at det vil bli så krevende i Norge i årene som kommer, at skattekutt ikke kommer på tale.
Da er det nok “de rike” som må betale mer.