Game over for Telenor i Myanmar?

Telenors konsernsjef Sigve Brekke har fått et enormt dilemma i Myanmar. Ikke bare har han høstet massiv kritikk for å ha stengt ned telenettet i landet etter de militære kuppmakernes ønske. Innen mandag må han også ta stilling til kuppmakernes forslag til en ny Cyber Security Law.

Telenors konsernsjef, Sigve Brekke. Foto: NTB
Leder og kommentar

Lovforslaget, som er omtalt av nyhetsnettstedet Frontier Myanmar, innebærer at den militære ledelsen vil kunne kreve at alle informasjons- og kommunikasjonsselskaper i landet, deriblant Telenor, oppbevarer alle brukerdata og gir dem til militærregimet på forespørsel. Blant annet står det i lovforslagets avsnitt 29 at leverandørene av onlinetjenester må forhindre, fjerne og ødelegge tekst, tale, bilder og videoer på plattformene deres som kan forårsake hat, forstyrrelser og desinformasjon, et inngrep som kan sette en alvorlig demper på ytringsfriheten i landet.

Lovforslagets avsnitt 30 krever dessuten at operatørene i landet oppbevarer brukernavn, IP-adresser, telefonnumre, adresse og brukeroppføringer av kundene i opptil tre år og gir dem til regjeringen på forespørsel. Telenor og de andre operatørene i landet har fått frist på seg til mandag med å svare på lovforslaget.

I praksis, hvis loven blir vedtatt, innebærer den at Telenor risikerer å måtte utgi informasjon som militærmakten kan bruke mot demonstranter, lovlig valgte politikere som gjør motstand og andre som på ulikt vis motsetter seg kuppmakernes spilleregler. Telenor, ved konsernsjef Sigve Brekke, kan som ytterste konsekvens, hvis telekonsernet velger å utgi den type informasjon, bli medansvarlig for at burmesere blir fengslet, mishandlet og torturert som følge av sin mening, religion eller etniske bakgrunn.

På nåværende tidspunkt synes det ikke å være andre alternativer, hvis loven blir vedtatt, å enten forholde seg til den eller trekke seg helt ut av landet.

Telenors investering i Myanmar har vært en av de store prestisjeprosjektene til konsernsjef Sigve Brekke, som var ansvarlig for satsingen i 2014 da han var Asia-sjef. Å trekke seg ut av landet nå vil medføre enorme tap for konsernet. Bare i fjor satt Telenor igjen med et driftsresultat fra sin burmesiske virksomhet på 1,4 milliarder kroner. Konsernet har investert flerfoldige milliarder i landet, og forventet resultat i årene fremover beløper seg til titalls milliarder. Vi snakker altså om enorme økonomiske tap, men også et enormt potensielt prestisjetap for Sigve Brekke, som tidligere har tapt flere titalls milliarder på et korrupsjonsrelatert teleprosjekt i India og for alvor ble kjent i norsk offentlighet da Kapital avslørte at han jukset med CVen.

Ved å forbli i Myanmar vil Telenor uansett sette norske myndigheter i en vanskelig situasjon. Som kjent er den norske staten største eier i telekonsernet.

Ved å forbli i Myanmar vil Telenor uansett sette norske myndigheter i en vanskelig situasjon.

FN har tidligere fastslått at de militære myndighetene i Myanmar har bedrevet massedrap og etnisk rensing av den etniske minoriteten rohingyaene, og at dette utgjør en forbrytelse mot menneskeheten. Så allerede før lovforslaget var Telenors tilstedeværelse i Myanmar, som av Transparency International er regnet som et av verdens mest korrupte land, omstridt.

Enkelte har allerede trukket paralleller mellom tyskernes invasjon av Norge 9. april 1940 og militærjuntaens kupp i Myanmar den 1. februar 2021. Å samarbeide med militærjuntaen etter kuppet, og la de militære få bruke telenettet for å organisere virksomheten, blir av noen regnet som å samarbeide med okkupasjonsmyndighetene under krigen. At Telenor i tillegg bidro til å stenge ned hele nettet etter militærjuntaens ønske, strør ytterligere salt i såret.

Hva tenker det internasjonale samfunnet om Norge som største eier i et slikt selskap?

Hvis Telenor nå skulle fortsette sin virksomhet i Myanmar, under den nye Cyber Security-loven, setter Sigve Brekke både næringsminister Iselin Nybø og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide i en lei klemme. For kan fredsnasjonen Norge tillate at et delvis statlig eid selskap bidrar med informasjon til kuppmakere som potensielt kan føre uskyldige menneskerettighetsforkjempere i fengsel?

Sigve Brekke og Telenor undervurderte i hvert fall grovt hvilke farer som rådet med militærjuntaen i kulissene da de satset for fullt i Myanmar. Nå vasser de i etiske problemstillinger som i verste fall kan koste liv. Sjelden har vi sett større interessekonflikter mellom butikk og etikk enn de vi ser i Telenor nå.

Sigve Brekke og Telenor undervurderte i hvert fall grovt hvilke farer som rådet med militærjuntaen i kulissene da de satset for fullt i Myanmar. Nå vasser de i etiske problemstillinger som i verste fall kan koste liv.

Sigve Brekkes eneste argument for tilstedeværelse i Myanmar nå synes å være at det er verre om kineserne eller russerne overtar telelisensen.