Et godt, nytt år?

Mens Covid-19-vaksinene er i ferd med å rulles ut til hele Norge, takket være europeisk og internasjonalt samarbeid, ligger EU-motstander Trygve Slagsvold Vedum an til å kunne bli Norges nye statsminister.

Baklengs inn i fremtiden? I en tid da europeisk og internasjonalt samarbeid har skaffet oss den livsviktige vaksinen mot Covid-19, risikerer vi å få en lidenskapelig EU-motstander som ny statsminister.  Foto: Øivind Hovland
Leder og kommentar

Når et av vår moderne tids mest nitriste år er i ferd med å gå inn i historiebøkene, samtidig som Covid-19-pandemien fortsetter å spre sykdom, død og økonomisk krise, er det en person i Norge som har fortsatt grunn til å glise.

Ifølge meningsmålingen fra TV2/Kantar i desember leder Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum det som nå er blitt Norges største politiske parti. Slagsvold Vedum og Senterpartiet får over 22 prosent på målingen, opp 2,3 prosentpoeng fra november, og stjeler med det velgere både fra Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet. Skulle denne gode trenden fortsette, kan vi ikke se bort fra at Norges neste statsminister etter stortingsvalget den 13. september 2021 heter Slagsvold Vedum.

– Det er en utrolig god måling! kommenterte Sp-lederen.

Men for hvem?

Neppe for nordmenn flest.

I et parti hvor “Nei til EU” og “norske arbeidsplasser” er blant kjernesakene, må vi ikke scrolle langt ned på partiets nettside for å finne mye av essensen i Senterpartiets politikk.

“En juridisk tvangstrøye som hver eneste dag gjør hverdagen vanskeligere for folk i Norge,” skriver Senterpartiet om EØS-avtalen, som partiet er så sterkt imot.

“En juridisk tvangstrøye som hver eneste dag gjør hverdagen vanskeligere for folk i Norge."
Senterpartiet.no om EØS-avtalen

“Det må bli slutt på norsk suverenitetsavståelse til EU. Senterpartiet sier nei til både EU og EØS.”

I en tid hvor internasjonalt samarbeid og gode relasjoner til EU aldri har vært viktigere, er det underlig at Slagsvold Vedum får så stor oppslutning med sine nasjonalistiske og proteksjonistiske holdninger. For uten EU og internasjonalt samarbeid hadde Norge antagelig stått sist i køen når vaksiner skal fordeles.

Takket være EU- og Covax-samarbeidet får Norge nå tilgang til vaksiner allerede fra romjulen og utover. Det gjør at vi kan gå 2021 optimistisk i møte.

Slagsvold Vedums proteksjonistiske retorikk minner på mange måter om Trumps handelskrig, med nedbygging av internasjonale handelsavtaler og toll på importerte varer for å beskytte eget lands produsenter. Eller som det heter fra Senterpartiet:

Slagsvold Vedums proteksjonistiske retorikk minner på mange måter om Trumps handelskrig, med nedbygging av internasjonale handelsavtaler og toll på importerte varer for å beskytte eget lands produsenter
Vibeke Holth, redaktør Kapital

– Import av mat er dårlig klimapolitikk, gir færre norske arbeidsplasser, og er direkte usolidarisk, skriver Senterpartiet.

Vi vil gi Slagsvold Vedum rett i at det er mye bra med kortreist mat, og kjøper det gjerne selv, men hvis vi skulle slutte å importere næringsmidler som appelsiner, druer, kaffe, te – eller for den saks skyld livsviktige medisiner – og i stedet produsere dette selv, ville vi relativt sett ha brukt så mye mer energi og ressurser enn det andre land med klima og kompetanse til å produsere dette gjør, at det i hvert fall ikke hadde vært klimavennlig. Og det er definitivt mer usolidarisk å stenge fattige land som har komparative fortrinn i produksjon av matvarer som mais og kjøtt ute fra verdenshandelen, enn å produsere dette dyrere i Norge.

Det gir dessuten totalt sett mange flere arbeidsplasser om vi i Norge produserer det vi er best på her, som energi og fisk etc., og får eksportert dette til europeiske og internasjonale markeder enn å utelukkende satse på norsk landbruksproduksjon og importvern.

For markedsadgangen til EU kan bli innskrenket om Senterpartiet skulle bli neste års store valgvinner. Og enda mer alvorlig er det om båndene til EU og EØS kuttes. Neste gang står vi antagelig da sist i køen når vaksiner, medisinsk utstyr og munnbind skal fordeles, om vi skulle trenge det igjen.

Da snakker vi ikke nødvendigvis om et godt, nytt år.

Vibeke Holth,

Redaktør Kapital

Reportasjer
Leder og kommentar