Forvirring i boligmarkedet
n Foto: NTB
Prisveksten for boliger i mai ble en liten overraskelse. I gjennomsnitt var prisveksten 1,9 prosent, og sesongkorrigert var tallet 1,4 prosent. Det er alltid fart på boligsalget i vårmånedene, men mai-tallet var historisk høyt. Og det kom etter svake mars- og april-tall.
Først kom coronapandemien, og nå er den kanskje bak oss?
Det som er helt sikkert, er at antall salg går ned og at antall boliger som blir lagt ut for salg, går ned. Kanskje er det det lave volumet som holder prisene oppe.
Leser man finansavisene, er det lett å få det inntrykk at det er de kostbare boligene som lettest blir solgt, men som vi viser i dette nummeret (side 14), stemmer ikke det. Vi har sett på de dyreste boligene til salgs (flere hundre), og det er få som kommer på visning, og det er få som selges.
Det er få som selges
Den enkleste forklaringen er kanskje at det skrives mye og stort om de kostbare boligene, og mange blir kanskje smittet. Prisene settes for høyt, og det tar ofte tid før selgere og meglere setter prisene ned (til markedspris).
Her i Kapital mener vi det er et prispress. Selv om det gjennomsnittlige prisnivået på landsbasis viser en prisvekst på 2,5 prosent det siste året.
Hva årsaken kan være, er ikke helt klart, men coronaviruset må ta noe av skylden. Folk mister jobbene, får ikke lønnstillegg, og antall konkurser vil øke kraftig i juni og juli.
Corona er vi ikke ferdig med.
Men boligrentene er historisk lave, og det får kjøpere frem. Særlig fordi man kan binde renten i mange år til nesten nullrente (negativ realrente). Akkurat dette gjelder ikke for de dyre boligene, hvor folk kanskje låner mindre. For den delen av markedet legges det trolig mer vekt på om næringslivet går bra og om det er likvider å finne til kjøpet. At det her er mye tvil er det liten tvil om.
Mange mener at vi bare må glemme 2020 og rette fokuset mot 2021 og 2022. Men fordi det er tvil også om disse årene, kan kjøperne til de dyre boligene holde litt igjen, og det gir et svakere marked. Det viser våre tall.