+ mer
Bygger stort: Eier av Laftekompaniet, Kai Korsen, forteller at de i hovedsak bygger hytter fra 200 kvadratmeter og opp til 750 kvadratmeter. Foto: Fredrik Holte Breien/Valdres Foto

Har flere av Kapitals 400 rikeste på kundelisten

Norges dyreste hytter omsettes ikke nødvendigvis på Finn.no, ifølge Laftekompaniet-eier Kai Korsen. De spesialdesignes og leveres innflytningsklare – under medienes radar – til noen av landets mest formuende personer. Kapital har fått innblikk i dette eksklusive hyttemarkedet.

– Vi bygger store hytter for de som vil ha noe helt unikt. En god del av kundene våre finner du på Kapitals 400 rikeste-liste, sier Laftekompaniet-eier Kai Korsen.

Laftekompaniet, som er en totalleverandør av hytter, har bygget 600 “helt unike” laftehytter i det øverste prissegmentet de siste 20 årene. Og det på alle de store vintersportdestinasjonene i Norge, inkludert Hemsedal, Kvitfjell, Hovden, Oppdal og Beitostølen. Selskapet er også i gang med endel prosjekter i Sverige, blant annet i Sälen og Åre.

Laftekompaniet bygger de unike hyttene som aldri kommer frem i Finn-annonser eller omsettes gjennom meglerapparatet.
Laftekompaniet-eier Kai Korsen

Bygger hytter til 50 millioner kroner

– Laftekompaniet bygger de unike hyttene som aldri kommer frem i Finn-annonser eller omsettes gjennom meglerapparatet, sier Korsen. – Våre hytter kommer ikke med i medienes oversikt matet inn av ulike hyttemeglere som opererer med “prisrekorder” i destinasjoner på hytter i 12 til 15 millioner-kronersklassen. Vi bygger hytter i de samme områdene med markedsverdier som er to til tre ganger høyere enn dette.

Trendy: Nå skal man gjerne ha duse farger på hytta, og kombinere materialer som glass, stål og stein. Her fra Laftekompaniets visningshytte på Beitostølen. Foto: Fredrik Holte Breien/Valdres Foto

Korsen forteller at mange av hyttene som Laftekompaniet bygger, har en markedsverdi på mellom 40 og 50 millioner kroner, men at de aldri har vært omsatt.

Og det er ikke rart at sluttprisen kan bli høy, for ifølge Korsen kan tomten alene koste opp mot ti millioner kroner.

– Når vi bygger disse hyttene, kommer det aldri til overflaten, og blir aldri med i medienes gjennomgang av fjellhytter før vinter- og påskeferie, sier gründeren.

Men når laftehyttene først kommer på markedet, er prisene som regel høye. Nylig ble en hytte Laftekompaniet bygde for ti år siden solgt for 35 millioner kroner på Kvitfjell.

Spesialtilpasset fra ende til annen

Grunnen til at laftehyttene bygges litt “under radaren” skal blant annet være at kundene ønsker å være så anonyme som mulig.

Kundene våre er mange godt situerte familier som har vært på listen deres i mange år. De vil tone ned hytta, og heller bygge ned i bakken.
Laftekompaniet-eier Kai Korsen

– Mens mange flasher og stasher med stor vidvinkel-faktor, så er våre kunder opptatt av å dempe det ned. Kundene våre er mange godt situerte familier som har vært på listen deres i mange år. De vil tone ned hytta, og heller bygge ned i bakken. De vil unngå publisitet, og ikke stikke seg frem. Det gjør de blant annet ved å legge spa-avdelingen med svømmebassenget med motstrømsanlegg under bakken, og legge hytta så godt ned i terrenget og harmonisk som mulig – selv om hytta er mange hundre kvadratmeter, forklarer Korsen.

Han forteller at hver eneste hytte de bygger er helt unik. Dette fordi kunden er med i prosessen fra start til slutt.

– Kundene våre vil bygge en attraktiv hytte med god arkitektur og gode løsninger som skal kunne vare i generasjoner. Det er få av disse hyttene som er til salgs. De er spesialbygd etter kundens ønsker og behov. At hyttene tilpasses livsstil er stadig viktigere – og det innebærer ekstrem tilpasning.

Anonyme: Ifølge Kai Korsen ønsker mange av hyttekundene deres å holde en så lav profil som mulig. De bygger derfor gjerne hytta litt ned i terrenget, og har flere ganger lagt både tunneler og spaavdelinger under bakken. Foto: Laftekompaniet

Mosaikk fra Østen og sjøbutrapp fra Møre

Det er tilsynelatende bare kundens kreativitet som setter begrensningen for hva Laftekompaniet kan levere.

– Absolutt alt skjer i regi av oss, men vi bruker noen prekvalifiserte underleverandører. Vi har fått hentet inn mosaikk fra Østen til spaavdelingen. En annen kunde har fått satt inn en trapp fra en sjøbu på Mørekysten. Den samme kunden hadde også et bilde som de hadde kjøpt i Østen som de ville felle inn i veggen. Og det gjør vi. Alt er tilpasset kundens ønsker, sier Korsen, som først begynte med Laftekompaniet da han var pensjonist.

Med så mange spesialløsninger og tilpasninger er det ikke rart at det fort tar et år å få bygget hytta.

– Det er mange beslutninger som skal tas gjennom hele prosessen. Og det er mye frem og tilbake. Vi må spille ball med kunden. Mange kunder har gjerne også en egen interiørarkitekt som skal samarbeide med vår arkitekt.

Foto: Fredrik Holte Breien/Valdres Foto

Eksklusivt med brukte materialer

Laftekompaniet har nemlig flere egne virksomhetsområder. Blant annet innen arkitekt- og prosjektering, entreprenørvirksomhet, interiør- og innemiljø, samt egne laftefabrikker i Estland.

Interiør- og innemiljødelen inkluderer blant annet integrerte løsninger som vinskap, garderober, soverom, media, lyd- og lysdesign, samt spesialpaneler fra hele Europa og USA.

Korsen forteller at de på de største og mest komplekse prosjektene kan ha mellom 30 og 40 underleverandører. Som for eksempel samarbeidspartneren Slettvoll, som leverer møbler til laftehyttene.

Tilpasset: Ifølge Korsen er alle de 600 hyttene Laftekompaniet har bygd helt unike. Dette fordi kundene er med i prosessen helt fra start. Skientusiasten vil gjerne ha avansert smørebod, mens hundevennen gjerne vil ha egen dusj til kjæledyret sitt. Foto: Laftekompaniet

– Og hva er interiørtrendene på hytta nå?

Nå er det trendy å kombinere ulike og utradisjonelle materialer, forteller Korsen. Som mener tradisjonelle trepanel i lyse farger stort sett er helt borte.

Det er spesielt den røffe, rustikke stilen som er tiltalende nå. Det skal ikke være så streit og “plain” lenger.
Kai Korsen i Laftekompaniet

– Folk kombinerer mye stein, glass og stål. Det er også eksklusivt med brukte materialer. Derfor vil folk gjerne ha det. Det er spesielt den røffe, rustikke stilen som er tiltalende nå. Det skal ikke være så streit og “plain” lenger.

Men han påpeker at smaken likevel er veldig forskjellig fra kunde til kunde.

– Hytta skal være unik!

Spa: Flere av Laftekompaniets kunder har spesialtegnede spaavdelinger “gjemt” under hytta, samt integrerte vinskap. Foto: Laftekompaniet

Hundedusj og smørebord

Generelt er hyttenes design og utforming mye mer tilpasset folks livsstil nå enn tidligere, forteller Korsen.

– Mange reiser til hytta på helgetur, og da må alt være godt tilrettelagt fordi tid er et knapphetsgode. Vi tenker derfor veldig mye på logistikken når vi tegner hytta. Har du for eksempel en hund, er det enkelt å anrette en hundedusj i garasjen eller i en biinngang. Er du en skikkelig skientusiast, vil du kanskje ha en avansert smørebod med utstyr for ski? Vi går igjennom alt dette med kunden i en inspirasjonsfase. Da viser vi dem hvordan vi kan legge til rette for nettopp deres livsstil. Det er praktiske ting som må falle på plass.

Det er også noen rom som får en mer sentral plass på hytta enn i hjemmet,

ifølge Korsen.

Foto: Laftekompaniet

– Kjøkkenet har ofte bedre standard på hytta enn hjemme i dette segmentet. Mange ser på kjøkkenet som det viktigste rommet på hytta. Det skal derfor være litt større, slik at det er plass til alle der. Man har gjerne mer tid til matlaging på hytta, og flere kan være med på matlagingen. Det blir nesten et matteater. Og det er mørke, duse fargetoner som går igjen på kjøkkenet nå, sier han.

Bygger også “normale” hytter

Laftekompaniet har spesialisert seg på nettopp disse prestisjehyttene, men de bygger også mer “normale” hytter, ifølge Korsen. Men det kan kanskje bli unødvendig dyrt å få en spesialdesignet hytte på 100 kvadratmeter?

Lafting

Laft er en veggkonstruksjon av liggende tømmer, der stokkene legges med rot- og toppenden vekselvis til hver sin side og holdes på plass ved sammenføyning i hushjørner og eventuelt ved tversgående vegger.

Byggemåten med lafting er kjent helt tilbake til oldtiden, og det finnes bevart laftehus fra tidlig middelalder (1200-tallet). De eldste eksemplene på lafting i Norden finner vi i arkeologiske utgravninger fra vikingtiden, blant annet i Gokstadskipet. I vikingtiden avløste etter hvert lafteteknikken den eldre byggemåten med stavverk i vanlig husbygging.

Lafting ble den dominerende byggemåten i Norge gjennom middelalderen og frem til slutten av 1800-tallet, i motsetning til i resten av Europa, der utmurt bindingsverk var det vanlige.

I vår tid forekommer lafting nesten bare i forbindelse med hyttebygging. I senere år er det gjort mye for å bevare og utbre kunnskapene om den gamle, håndverksmessige utførelsen av laftebygg.

Store norske leksikon

– Kunden må vite hva de vil legge i det. Men det er mange eksempler på at det er god lønnsomhet i å bygge godt planlagte og fremtidsrettede hytter hvor arkitektur, byggteknisk kvalitet, funksjon, teknikk og løsninger er i fokus. Man skal huske at man bygger for generasjoner, og trender og teknologi endrer seg over tid, sier Korsen, som i tillegg til å være siviløkonom også er utdannet byggingeniør.

– Jeg var blant annet med på å bygge fasaden til Norges Bank i sin tid.

Etter å ha jobbet i næringslivet i mange år, blant annet i konsernledelsen til Gjensidige, etablerte Korsen flere konsulentselskaper som drev med omstilling i næringsliv og offentlige instanser. Og det var dette som ledet ham til Laftekompaniet.

– Jeg kom egentlig inn i Laftekompaniet, som hadde holdt på siden år 2000, som konsulent for å være med på å finne nye eiere og drivere. Så endte det faktisk med å bli meg.

Underjordiske tunneler

Korsen forteller at de da bestemte seg for å legge om filosofien og gå for en litt annen målgruppe. De ville ikke være en “masseprodusent” av hytter, men heller gå for store hytter i høyprissegmentet – noe det gjennom årene har blitt mange av.

Vi bygger i hovedsak hytter fra 200 kvadratmeter og oppover til 750 kvadratmeter.
Kai Korsen i Laftekompaniet

– Vi bygger i hovedsak hytter fra 200 kvadratmeter og oppover til 750 kvadratmeter. Blir de for store, lager vi tun. Da kjøper kunden for eksempel fire–fem tomter hvor vi lager flere enheter som vi kobler sammen.

Foto: Slettvoll/Laftekompaniet

En av måtene de kobler sammen eiendommene på, er gjennom tunneler under bakken.

– I Hemsedal har vi en hytte som ligger midt i slalåmbakken hvor adkomsten vil bli via en tunnel under nedfarten i alpinbakken. Den tunnelen skal vi grave mot sommeren. Vi gjør flere slike oppdrag for våre kunder, forteller gründeren.

I Hemsedal har vi en hytte som ligger midt i slalåmbakken hvor adkomsten vil bli via en tunnel under nedfarten i alpinbakken.
Kai Korsen i Laftekompaniet

Men det er som nevnt ikke bare tunnelene som legges under bakken. Mange av Laftekompaniets kunder ønsker også å gjøre spaavdelingen mindre synlig for den nysgjerrige hytteturisten – eller naboen.

– Vi har generelt en filosofi som går på at hytta skal tilpasses terrenget. Terrenget skal ikke tilpasses hytta. Vi ønsker å gjøre så små naturinngrep som mulig, og bevare så mye trær, stein og gress som finnes opprinnelig. Det er arkitektens utgangspunkt når vi utformer hytta, sier Korsen.

Reportasjer
Eiendom