+ mer
Store ord: Selv om møbelfabrikken til næringsminister Jan Christian Vestre lenge har fokusert på miljø og bærekraft - og i årevis har skiltet med å være den første klimanøytrale utemøbelprodusenten i verden - er det ikke alt ved møbelbedriftens virke som er like grønt og imponerende. Foto: Iván Kverme

Vestres miljøfasade slår sprekker

Bruk av forurensende underleverandører som opererer med svært miljøskadelige og helseskadelige kjemikalier, og kjøp av såkalte klimakreditter via omstridt aktør for å fremstå som klimanøytral. Dette er den usminkede historien om næringsminister Jan Christian Vestres miljøvennlige møbelfabrikk.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har høstet mye anerkjennelse for sin nye, innovative utemøbelfabrikk The Plus på Magnor i Eidskog kommune, som skal være verdens mest miljøvennlige. Møbelfabrikken, med en opprinnelig prislapp på cirka 300 millioner kroner, omtales som den største investeringen i norsk møbelindustri på flere tiår.

– The Plus skal være en attraksjon, både for lokalbefolkning og tilreisende, hvor folk kan komme og se hvordan man kan bygge og drive en moderne fabrikk på bærekraftig vis, sa konsernsjef Stefan Tjust i Vestre i forbindelse med åpningen av fabrikken i juni.

Målet er at The Plus skal bli et globalt utstillingsvindu for bærekraftig og høyeffektiv produksjon. Bærekraft og åpenhet skal ha vært styrende for alle sider ved fabrikken – fra utformingen av arbeidsforholdene til tilretteleggingen for elektrifisert tungtransport og forvaltningen av skogsområdene rundt. Blant ingrediensene er smarte roboter, selvkjørende trucker, gjenbruk av prosessvann, grønne tak med eng og nesten 900 høyeffektive solcellepaneler, samt helelektriske Tesla-trailerere som skal gå mellom den gamle fabrikken i Torsby i Sverige og den nye på Magnor.

"Best i verden": Vestres nye møbelfabrikk har fått navnet The Plus, gitt etter formen på konstruksjonen. Designet har høstet mange lovord. Foto: Einar Aslaksen/Vestre

Men selv om Vestre lenge har fokusert på miljø og bærekraft – og i årevis har skiltet med å være den første klimanøytrale utemøbelprodusenten i verden – er det ikke alt ved møbelbedriftens virke som er like grønt og imponerende. 

Globalt utstillingsvindu: Målet er at The Plus skal bli et globalt utstillingsvindu for bærekraftig og høyeffektiv produksjon. Foto: Einar Aslaksen/Vestre

– Fremstår som oppblåst selvskryt 

Bak den pudrede miljøfasaden skjuler det seg underleverandører som opererer med tungmetaller og andre kjemikalier – flere av dem så miljø- og helseskadelige at det under deler av produksjonsprosessen er påkrevd verneutstyr som kjemikaliebestandig vernedress, ansiktsskjerm og gassmaske.

Globalt utstillingsvindu: Målet er at The Plus skal bli et globalt utstillingsvindu for bærekraftig og høyeffektiv produksjon. Foto: Einar Aslaksen / Vestre

Videre er Vestres såkalte klimanøytralitet – som er svært viktig å kunne skilte med for en virksomhet som fokuserer på bærekraft og miljø – kjøpt for drøyt 240.000 kroner i 2019 og rundt 625.000 kroner i 2020. Trærne Vestre (indirekte) har plantet i Myanmar for å kompensere for klimautslippene (kjøp av såkalte klimakreditter), er gjort via en aktør som tidligere har fått hard medfart i mediene for påstått pengerot og sammenblanding av bistand og privat forretningsvirksomhet i organisasjonen. Dokumenter Kapital har fått innsyn i, viser at eksperter sågar har stilt spørsmål ved Myanmar-prosjektets bærekraft.

Enkelte har også undret seg over hvordan Vestre kan vite at de har verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk:

– Det høres tvilsomt ut å kalle seg verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk. Det er ingen som har oversikt over alle møbelfabrikkene i hele verden. Det finnes ikke noe verdensmesterskap i klimavennlighet, og det er heller ikke mulig å kontrollere om de er verdens mest miljøvennlige. Det er bra at de har gjort tiltak som er klimavennlige, men det fremstår litt som oppblåst selvskryt, sier markedsføringsekspert Trond Blindheim.

Det er bra at de har gjort tiltak som er klimavennlige, men det fremstår litt som oppblåst selvskryt.
Trond Blindheim, markedsføringsekspert

Mattilsynet advarte mot fabrikkplasseringen

Tidligere i år omtalte Nettavisen at Norges Miljøvernforbund er kritisk til at den nye møbelfabrikken bygges på en tomt hvor Mattilsynet tidligere varslet fare for forurensning av drikkevann. Konsernsjef Stefan Tjust i Vestre tilbakeviste kritikken, og anførte at kommunen, Mattilsynet og Vestre har gjort alt etter reglene.

I november i fjor skrev Kapital at næringsministerens møbelfabrikk fikk 78 millioner kroner i offentlig pengestøtte – og at lånene og tilskuddene ble innvilget i samme periode som Jan Christian Vestre, som eier 70 prosent av familieselskapet, og hans mor, som eier de resterende 30 prosentene, har kunnet glede seg over at selskapet går med store overskudd og fint har kunnet ta ut millionutbytter.

De senere årene, og spesielt etter at Jan Christian Vestre overtok driften, har utemøbelfabrikken Vestre blitt en seddelpresse av det litt mer sjeldne slaget. Siden 2014 har konsernet levert et samlet resultat før skatt på 153 millioner kroner, og bare de to siste årene det er levert årsregnskap for, har Vestre hatt et driftsresultat på over 70 millioner kroner.

I november anslo Kapital næringsminister Jan Christian Vestres reelle formue til rundt en kvart milliard kroner.

Hylles for bærekraftfokus: Statsminister Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger brukt verdifull tid og spalteplass i riksdekkende medier på å drive markedsføring av næringsminister Jan Christian Vestres møbelfabrikk. – Det er ikke noe bedre sted for å lansere denne politikken enn her, sa han om Vestres hovedkontor. Foto: Vidar Ruud/NTB

Riper i miljølakken

Møbler fra Vestre er skapt for å vare. Alle komponenter er dimensjonert for langvarig bruk og slitasje i værharde miljøer. Ifølge produktinformasjon fra Vestre blir alt ubehandlet stål såkalt varmforsinket, eller galvanisert, for å hindre rust. Ståldetaljer pulverlakkeres, og før lakkering påføres blant annet et lag med såkalt zinkmanganfosfat som motvirker korrosjon, ifølge produktinformasjonen.

Ifølge Vestres siste bærekraftrapport for 2020 er det selskapet NOT Sinterco, som nå har skiftet navn til PCS Pulverlakk, som pulverlakkerer stålet og aluminiumet på Vestres møbler, mens galvanisering av stålet – dvs. overtrekking av materialet med sink – gjøres av bedriften Duozink. Begge underleverandørene bedriver forurensende virksomhet og har søkt om tillatelse til å bedrive slik virksomhet etter forurensningsloven.

For at resultatet av lakkeringsprosessen skal bli vellykket, må produktene igjennom en forbehandling. Det skal være denne forbehandlingen som anses som potensielt mest forurensende i lakkeringsprosessen.

“I forkant av lakkeringen pusses produktene manuelt og vil deretter forbehandles i de ulike badene av vaskemidler, syrer, baser og ulike overflatebehandlinger. Aluminiumsprodukter gjennomgår en kromatering som innebærer bruk av seksverdig krom. Galvanisert stål gjennomgår en fosfatering som innebærer bruk av mangan, nikkel og sinkforbindelser. Badene inneholder blant annet de flyktige syrene hydrogenfluorid og salpetersyre, samt de ikke-flyktige syrene fosforsyre og svovelsyre,” heter det i en risikovurderingsrapport som ble utarbeidet for PCS Pulverlakk tidligere i år. Bakgrunnen var at bedriften fikk et pålegg fra Arbeidstilsynet om å kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, og på grunnlag av dette vurdere enhver risiko for arbeidstagernes helse og sikkerhet.

Tungmetaller som seksverdig krom, nikkel, mangan og sink regnes som miljøgifter når de forekommer i høye konsentrasjoner, ifølge Bellona. Flere av kjemikaliene er så skadelige at det under forbehandlingsprosessen er påkrevd verneutstyr som “kjemikaliehanske med lange ermer, gummistøvler, kjemikaliebestandig vernedress, ansiktsskjerm og gassmaske” ifølge risikovurderingsrapporten.

PCS Pulverlakk har også mottatt et pålegg fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark om utarbeidelse av et måleprogram for utslipp til luft fra selskapets bedrift i Larvik. Bedriften fikk frist til utgangen av mai med å kartlegge og måle utslippene, vurdere resultatene og sende rapport til Statsforvalteren. PCS Pulverlakk hyret inn Sintef for å måle utslippene. 

Ifølge dokumenter Kapital har fått innsyn i, skal det ha blitt foretatt målinger av utslipp til luft i mai, men hva resultatet ble er uklart. Vi har ikke fått innsyn i noen sluttrapport, tross gjentatte henvendelser til daglig leder Mariana Zuvela i PCS Pulverlakk (se hennes kommentarer i egen tekstboks).

Uklart hva som slippes ut

Også Duozink opererer med tungmetaller og andre skadelige kjemikalier – og det fremstår uklart hvor mye bedriften slipper ut.

“Virksomheten har ikke gjennomført kartlegging eller målinger av utslipp til luft. Det er derfor satt krav om at virksomheten skal kartlegge og måle utslipp til luft samt gjøre en vurdering av resultatene. Kravet gjelder både hva som slippes ut og hvilke mengder,” heter det i et vedtak fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark fra i fjor, da Duozink fikk tillatelse til forurensende virksomhet.

Selskapet engasjerte Hardanger Miljøsenter til å foreta målinger og beregninger av utslipp fra hver pipe.

“Hardanger Miljøsenter har satt opp et forslag til målinger med utgangspunkt i at forurensningsmyndighetene ønsker en utredning om utslipp fra vårt anlegg. I utgangspunktet er det kun behov for måling av totalt støvutslipp, men i forbindelse med utredningen har de foreslått at det i tillegg til totalt støv også måles tungmetall i utslippet, samt saltsyre og flussyredamp,” fremgår det av et dokument om måleprogram for utslippskontroll i Duozink.

Målingene viste at det totale utslippet av støv var innenfor grenseverdiene som er satt i tillatelsen, men det er mer uklart hva angår for eksempel tungmetaller.

“Det er, som en del av kartleggingen av utslipp til luft, gjennomført målinger av en rekke andre parametere som det ikke er satt grenseverdier for i tillatelsen. Dette gjelder tungmetaller, saltsyre og flussyredamp. Resultatene av analysene er oversendt, men vi kan ikke se at det er gjort noen vurderinger av resultatene og miljøkonsekvensene av disse slik det er satt krav om i tillatelsen,” skriver Statsforvalteren i Vestfold og Telemark i sin tilbakemelding til Duozink datert november 2021. Der fremgår det videre at virksomheten må gjennomføre nye målinger, og at rapport fra nye målinger for kartlegging av utslipp til luft, samt vurdering av utslippsmengder og miljøkonsekvenser, skal sendes til Statsforvalteren.

Kapital har ikke lykkes i å få innsyn i den aktuelle rapporten, tross henvendelser til daglig leder Johnny Theigmann i Duozink.

På telefon bekrefter Theigmann at det er Duozink som foretar galvaniseringen av stålet på møblene til Vestre møbelfabrikk, noe de har gjort siden 2014.

– Det er også fortsatt PCS Pulverlakk, en av Duozinks underleverandører, som pulverlakkerer for Vestre?

– Ja. Vestre har egen pulverlakkering på Magnor, men hvordan fordelingen blir er jeg ikke helt sikker på. Men noe skal fremdeles lakkeres hos PCS, og noe skal Vestre lakkere selv, forteller han .

Theigmann ber Kapital sende ham en epost med forespørsel om den aktuelle rapporten, men vi fikk ingen rapport innen magasinet gikk i trykken.

– Er på reise og har ikke hatt anledning til å svare deg. Vi driver innenfor de tillatelsene vi har fått av myndighetene. Kan se på dette når jeg er tilbake igjen, eller så kanskje dette blir tilgjengelig for innsyn innen da, svarer Theigmann.

Planter trær i Myanmar

Utslippene som omtales ovenfor refererer til forurensing, ikke klimagasser. Sistnevnte omtaler Vestre selv på hjemmesiden. Under overskriften “Stoppe klimaendringene” reklameres det med at Vestre er klimanøytral (se egen tekstboks om klimakreditter).

“For ni år siden ble vi den første klimanøytrale utemøbelprodusenten i verden, og vi har satt oss et mål om null utslipp av klimagasser. Fra 2014 til 2016 reduserte vi CO2‐utslippene i forhold til produksjonsverdi med nesten 40 prosent. Likevel slipper vi fortsatt ut klimagasser tilsvarende 2.500 biler i året. Vi kompenserer for dette ved å finansiere regnskogsbevaring i Papua Ny-Guinea,” heter det på hjemmesiden.

Likevel slipper vi fortsatt ut klimagasser tilsvarende 2.500 biler i året. Vi kompenserer for dette ved å finansiere regnskogsbevaring i Papua Ny-Guinea.
Fra Vestres hjemmeside

Vedlagt følger et klimasertifikat fra 2020 som viser at Vestre har plantet 7.590 mangrover, dvs. trær og busker som er tilpasset å vokse i sjøvann i tropiske strøk, gjennom Thor Heyerdahl Klimapark i Myanmar.

– Markedet for klimakreditter er et vepsebol

Vestre smykker seg med å være klimanøytral. Men hva innebærer egentlig det?

– Den vanlige definisjonen av klimanøytralitet er at man ikke slipper ut noen klimagasser, eller at det som slippes ut blir fanget opp og lagret permanent, forteller seniorrådgiver Martin Sveinssønn Melvær i Bellona.

Gitt denne strenge definisjonen er ikke Vestre klimanøytral.

– Vestre har forholdt seg til FN og Miljødirektoratets definisjon, der klimanøytralitet er et resultat av estimerte utslipp, reduksjon av utslipp og kompensasjon ved klimakvoter, opplyser strategi- og bærekraftssjef Øyvind Bjørnstad i Vestre.

Fagsjef Stig Schjølseth i miljøstiftelsen Zero, som tidligere i år la frem rapporten “Jakten på klimanøytralitet og ansvarlig bruk av klimakreditter” i samarbeid med PWC, opererer med samme definisjon på klimanøytralitet som Vestre.

– Det eksisterer ingen omforent definisjon av hva som skal til for at et privat selskap skal være klimanøytralt. I rapporten fra Zero og PWC har vi sagt at klimanøytralitet betyr at aktiviteten til selskapet ikke har en negativ påvirkning på klimaet. I praksis betyr det at alle utslipp knyttet til selskapets virksomhet må kompenseres med å fjerne en tilsvarende mengde karbon fra atmosfæren. Det kan f.eks. gjøres gjennom å restaurere mangroveskog, forteller Schjølseth.

Denne definisjonen av klimanøytralitet innebærer at man må inkludere både egne utslipp (scope 1 i klimaregnskapene), utslipp fra energibruk (scope 2 i klimaregnskapene) og utslipp opp/ned i verdikjedene (scope 3 i klimaregnskapene).

Melvær i Bellona påpeker at det frivillige kvotemarkedet – der bedrifter kan kjøpe seg kvoter for å bidra til for eksempel treplanting i Myanmar – ikke må forveksles med EUs kvotemarked, som er av en helt annen kaliber.

– Det finnes mange ulike systemer for frivillige klimakvoter. I noen av systemene har man null kontroll. De fleste aktører i Norge som tilbyr slike kvoter baserer seg på det mest anerkjente systemet, som er FNs kvotemarked, men det har også store mangler, forteller Melvær.

Han opplyser at klimakompensasjon med kvoter fra det frivillige kvotemarkedet, ofte kalt “carbon offsetting”, på generell basis er ansett som et ineffektivt virkemiddel.

– Det frivillige kvotemarkedet har ikke kvotetak, altså ingen maksgrense på utslipp. Kvotene stammer i stedet fra konkrete prosjekter innenfor f.eks. fornybar energi eller treplanting. Prosjektene er beregnet å kutte utslipp eller fange opp CO2 sammenlignet med referansesituasjonen. Kritikken mot dette systemet går på at referansesituasjonen gjerne er vanskelig å fastslå, og at det i mange tilfeller er usikkert hvor lenge man klarer å holde karbonet ute av atmosfæren. Det mangler robuste systemer for å fastslå tiltakenes effekt, sier Melvær og tilføyer: – Offsetting er et vepsebol.

Norad frarådet å støtte prosjektet

Bak Thor Heyerdahl Klimapark står Worldview International Foundation (WIF), med den tidligere Venstre-lederen Arne Fjørtoft i spissen. Han har tidligere fått hard medfart i mediene for påstått pengerot og sammenblanding av bistand og privat forretningsvirksomhet i organisasjonen. WIF hadde da over en årrekke mottatt totalt titalls millioner kroner i støtte fra Norad. På begynnelsen av 2000-tallet ble organisasjonen satt under granskning av Norad og Utenriksdepartementet, og etter granskningen måtte organisasjonen tilbakebetale noe av pengestøtten.

Omstridt aktør: Vestre blir klimanøytral ved å kjøpe såkalte klimakreditter fra Thor Heyerdahl Klimapark. Bak klimaparken står Worldview International Foundation (WIF), med den tidligere Venstre-lederen Arne Fjørtoft i spissen. I 2019 konkluderte Norad med at det er stor usikkerhet knyttet til prosjektets bærekraft og at WIF i utgangspunktet en organisasjon som har spesialisert seg på medier og kommunikasjon. Her fra da Fjørtoft uttalte seg om flodbølgen som rammet Asia tilbake i 2004. Foto: Espen Sjølingstad Hoen

Worldview International Foundation har i etterkant sendt inn en rekke søknader til Klima- og miljødepartementet (KLD) og Norad om pengestøtte til mangroveprosjekter i Myanmar i regi av Thor Heyerdahl Klimapark, men har fått avslag på avslag. I et avslag fra departementet datert september 2016 fremgår det blant annet at “Norad har tidligere støttet prosjekter gjennomført av WIF, og erfarer at det har vært utfordringer knyttet til forvaltningen av samarbeidet, spesielt med hensyn til tilfredsstillende rapportering”. Og videre at “departementet finner derfor å måtte avslå søknaden av både faglige og forvaltningsmessige hensyn”.

Fjørtoft påklaget avslaget og la frem ny dokumentasjon, men avslaget ble opprettholdt.

“Den foreliggende søknaden utgjør den siste i en rekke søknader knyttet til dette prosjektet, stilet til ambassaden i Yangon, Norad og KLD, hvorav ingen er funnet å kvalifisere for støtte”, heter det i en kongelig resolusjon, altså en beslutning fattet av Kongen i statsråd, i juni 2017, mens Høyres Vidar Helgesen var statsråd.

Videre heter det følgende i avslaget:

“Tidligere erfaring med søker er at det har vært utfordringer knyttet til oppfølging av tilskuddsavtaler, hva gjelder organisasjonens rapportering på bruk av midlene. KLD har innhentet vurderinger av søknaden fra Norad og ambassaden i Yangon, som begge frarådet støtte på bakgrunn av mangelfull dokumentasjon av sosial og økonomisk bærekraft, koordinering med andre og mer betydelige aktører på feltet, manglende forankring i nasjonale planer, og mangelfullt budsjett og resultatrammeverk”.

Reddet av Venstre-statsråd

Men Worldview og Fjørtoft gav seg ikke, tross gjentatte avslag. I en vurdering av søknad fra WIF i mai 2019 konkluderte Norad med at det ikke bør inngås kontrakt med WIF for det omsøkte prosjektet, blant annet fordi “det er stor usikkerhet knyttet til prosjektets bærekraft, dvs. hvorvidt prosjektet vil kunne gi varige nytteeffekter”.

Det er stor usikkerhet knyttet til prosjektets bærekraft, dvs. hvorvidt prosjektet vil kunne gi varige nytteeffekter.
Norad om mangroveprosjektet i Myanmar

“Worldview International Foundation er i utgangspunktet en organisasjon som har spesialisert seg på medier og kommunikasjon. De har i senere år også gjennomført noen miljørelaterte prosjekter, men er ikke kjent som noen viktig strategisk partner i klimasammenheng. De har funnet personer med tilsynelatende god og relevant kompetanse til å gjennomføre prosjekter i Myanmar, men WIF vurderes ikke som en spesielt relevant organisasjon innenfor skog og klima”, heter det i Norads vurdering av søknaden som ble sendt til Klima- og miljødepartementet i mai 2019.

Norads konklusjon om mangroveplantingsprosjektet i Myanmar var følgende:

“Norad vil på bakgrunn av denne korte vurderingen anbefale å ikke inngå kontrakt med WIF for det omsøkte prosjektet. Dette begrunnes i strategiske hensyn, vurdering av søknadens kvalitet, manglende koblinger til større prosesser som kan bidra til bærekraft og hensynet til begrenset forvaltningskapasitet”.

Noen måneder senere – 24. januar 2020 – besluttet imidlertid daværende Venstre-statsråd Ola Elvestuen, på sin aller siste arbeidsdag som klima- og miljøminister, at Worldview International Foundation skulle innvilges tilskudd likevel, stikk i strid med Norads og embedsverkets tidligere vurderinger. Plutselig fikk Worldview innvilget ettårig støtte fra departementet til planting og restaurering av mangroveskog i Myanmar på totalt 8,9 millioner kroner.

– Støttet ikke opp om salg av klimakvoter

Søknaden ble imidlertid innvilget med visse forbehold. Av en rekke dokumenter fremgår det at “departementet vurderer at det fortsatt er knyttet betydelig usikkerhet til momentene som ble trukket frem i departementets brev” og at embedsverket ønsket svar på mange oppfølgingspunkter. I flere måneder i etterkant måtte embedsverket i departementet bistå organisasjonen med blant annet å utbedre planer “for å håndtere sosiale, økonomiske og forvaltningsmessige risiki påpekt i faglig gjennomgang fra Norads side”.

Hvor vanlig det er at statsråder overstyrer embedsverket i slike beslutninger, forblir ubesvart. Klima- og miljødepartementet (KLD) ønsker ikke å kommentere interne beslutningsprosesser, utover å opplyse at søknaden fra WIF ble vurdert opp mot ordningsregelverket for kapittelposten til Klima- og skoginitiativet, på lik linje med andre søknader.

– Både Norad og KLD fremhevet risikoer, og disse ble håndtert i svaret til WIF og i oppfølgingen av prosjektet. Prosjektet har i tilskuddsperioden levert tilfredsstillende resultater på målene som ble satt. Det er kun denne ene tilskuddsavtalen WIF har hatt med KLD. KLD støttet ikke opp om salg av klimakvoter fra dette prosjektet, påpeker seniorrådgiver Daniel Schmidt i Klima- og miljødepartementet i en epost til Kapital.

– Feil å grave opp gamle lik

Venstres Ola Elvestuen bekrefter at det var han, som på sin siste arbeidsdag som klima- og miljøminister i 2020, besluttet at Worldview International Foundation skulle innvilges tilskudd, stikk i strid med Norads og embedsverkets tidligere vurderinger.

Reddet tidligere Venstre-leder: På sin aller siste arbeidsdag som klima- og miljøminister i 2020 besluttet Venstres Ola Elvestuen at Worldview International Foundation, med den tidligere Venstre-lederen Arne Fjørtoft i spissen, skulle innvilges tilskudd likevel, stikk i strid med Norads og embedsverkets tidligere vurderinger. Foto: Fredrik Hagen/NTB

– Ja, det var jeg som tok den beslutningen, bekrefter Elvestuen i en epost til Kapital.

– Hvorfor besluttet du dette?

– Det er et konkret prosjekt for å plante og reetablere mangroveskog. Mangroveskog binder karbon, ivaretar et stort biologisk mangfold og beskytter sårbare kystområder. Det er derfor i samsvar med andre initiativ jeg har tatt innenfor samme tema. Prosjektet er i Myanmar, som er et svært viktig regnskogland. Jeg mente det var riktig å ha ett eller flere skogprosjekter i Myanmar i påvente av et mulig fremtidig formelt regnskogsamarbeid mellom Norge og Myanmar. Dette var før militærkuppet 1. februar 2021, som inntil en ny demokratisk utvikling i Myanmar kommer i gang har slått bena under en slik mulighet.

– Var beslutningen påvirket av at Fjørtoft har bakgrunn fra Venstre? Hvor godt kjenner du ham?

– Beslutningen ble tatt ut fra betydningen av og kvaliteten på søknaden. Arne Fjørtoft har ikke hatt en aktiv rolle i Venstre så lenge jeg har vært medlem i partiet. Min kontakt med ham har nettopp vært i forbindelse med hans initiativ for å restaurere og reetablere mangroveskog i Myanmar. Som stortingsrepresentant reiste jeg i 2014 etter forslag fra Arne Fjørtoft til Myanmar, og hadde blant annet der møte med daværende skogminister i Myanmar i Naypyidaw og representanter for universitetet i Pathein ved en befaring i Ayeyarwaddy-deltaet. Reiseutgiftene den gang dekket jeg selv, opplyser Elvestuen.

Arne Fjørtoft hevder på sin side at han ikke har diskutert prosjektet med Elvestuen.

– WIF sendte en helt ny søknad som var vel begrunnet basert på ny kunnskap og erfaring. Den var så vidt jeg vet ikke behandlet av Norad. Dette var en helt annen søknad enn den som ikke ble godtatt, hevder Fjørtoft.

Han sier at han ikke aner hvem som tok den endelige beslutningen om at prosjektet skulle få pengestøtte. 

– Det er ikke kommet noen innvendinger på prosjektets gjennomføring eller økonomiske rapportering. Det vil være feil å grave opp gamle lik for å ha en årsak til å skrive om dette. Klimautfordringene er i seg selv den viktigste saken for vår fremtid. Klimainnsats med restaurasjon av ødelagte mangroveskoger er verdens mest effektive klimainnsats, hevder Fjørtoft.

– Vestre velger skånsomme kjemikalier

Fungerende kommunikasjonssjef for næringsminister Jan Christian Vestre, Camilla Pettersen, forteller at statsråden ikke har noen rolle i selskapets daglige drift, og at det er Vestre AS som må svare på Kapitals spørsmål i saken.

Vestre AS opplyser overfor Kapital at de omtaler The Plus som verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk fordi det er den eneste møbelfabrikken i verden som vil oppnå klassifiseringen BREEAM Outstanding, det vil si det høyeste nivået av miljøsertifiserte bygg. 

– Fabrikken er bygget som et plusshus-prosjekt, noe som gjør at byggets energiforbruk er 60 prosent lavere enn tilsvarende konvensjonelle fabrikker, samtidig som det slipper ut 55 prosent mindre klimagasser enn sammenlignbare bygg. Tar man prosessutstyr med i sammenligningen, så er energibruket for The Plus redusert med hele 90 prosent, skriver strategi- og bærekraftsjef Øyvind Bjørnstad i Vestre i en epost til Kapital.

Han opplyser at det som står på hjemmesiden om at bedriften kompenserer for klimautslippene ved å finansiere regnskogsbevaring i Papua Ny-Guinea, er feil. I 2018 gikk i underkant av 150.000 kroner til April Salumei Redd Project i Papua Ny-Guinea, mens det i hhv. 2019 og 2020 gikk drøyt 240.000 kroner og 625.000 kroner til Thor Heyerdal Klimapark i Myanmar, som de mener er et prosjekt av høyeste kvalitet.

– Dette prosjektet ble valgt i samarbeid med vår rådgiver Cemasys, et svært anerkjent ESG-konsulentselskap. Prosjektet ble valgt fordi det er av høyeste kvalitet. Dette er klimakvoter der CO2-bindingen allerede er gjennomført og verifisert gjennom Verra, en av de mest anerkjente globale standarder for frivillige klimakvoter. På denne måten bidrar vi til å fjerne CO2 fra atmosfæren gjennom naturmetoden, skriver Bjørnstad.

Hva angår kritikken om bruk av forurensende underleverandører opplyser han at Vestre vil gjøre all forbehandling og pulverlakkering selv i løpet av 2022.

– Varmgalvaniseringen vil ligge hos Duozink inntil videre. Svanemerket har selv gått god for at disse prosessene er godkjent fra et miljøperspektiv, skriver han.

– Hvis Vestre skal starte med egen pulverlakkering på Magnor, må dere vel søke om tillatelse til forurensende virksomhet? Vil ikke det evt. skade omdømmet som verdens mest miljøvennlige fabrikk?

– Det er ingen utslipp fra pulverlakkeringprosessen i fabrikken vår, The Plus. Det eneste utslippet fra The Plus er fra kjøkken, dusj og toalett, som går til kommunens renseanlegg. Derfor trenger The Plus ikke en utslippstillatelse, noe som er i henhold til kravene fra Miljødirektoratet. Det er stor forskjell mellom pulverlakkeringsanlegg og -prosesser. Vestres forbehandlingsprosess inneholder ikke krom 6, nikkel, sink eller mangan. Vi har valgt de mest skånsomme kjemikaliene som gir lang livstid for våre produkter, hevder han.

– Hvilke kjemikalier er det du sikter til som Vestre nå skal ha valgt i sin forbehandlingsprosess? Også i produktinformasjon fra Vestre står det at det før lakkering påføres et lag med zinkmanganfosfat?

– Dokumentasjonen det henvises til, bygger på en annen prosess enn den Vestre har implementert på The Plus. Vestre har f.eks. ikke zinkmanganfosfat i sin prosess, men en zirkoniumbasert aktiv substans, opplyser Bjørnstad.

– Pulverlakk positivt for arbeidsmiljøet

Daglig leder Mariana Zuvela i PCS Pulverlakk bekrefter først overfor Kapital at det fortsatt er PCS Pulverlakk som pulverlakkerer stålet og aluminiumet på møblene som produseres av Vestre. Deretter ombestemmer hun seg og sier at dette nå skjer på Magnor, før hun avslutter telefonsamtalen.

Senere skriver hun i en epost til Kapital at avtalen med Vestre gikk ut i mai 2022 og ikke er fornyet.

– Som du sikkert vet, har Vestre begynt å lakkere selv i mai på The Plus, og planen er å lakkere all sin produksjon selv i tiden som kommer, skriver hun.

Hun påpeker at PCS Pulverlakk jobber for å ha en mest mulig bærekraftig produksjon.

– Pulverlakk har ingen flyktige løsemidler og er dermed positivt for arbeidsmiljøet. Pulverlakkering er den mest miljøvennlige formen for overflatebehandling. Målinger av utslipp til luft viser lave nivåer som er godt innenfor akseptkriteriene, skriver Zuvela.

Hun har ikke gitt Kapital innsyn i noen rapport som viser resultatet av målinger, tross gjentatte forespørsler.

– Vi driver vår virksomhet på lovlig vis og forholder oss til det myndighetene bestemmer. Alt vi har fått av pålegg er besvart og dokumentert. Alle steg i forbehandlingen blir kjørt i et lukket anlegg, og all væske resirkuleres eller renses. Alt av avfall blir tatt hånd om og deponeres på godkjent mottak, skriver Zuvela.

Reportasjer