+ mer
I hardt vær: Det svenske Jool-konsernet har de siste årene blitt utsatt for en rekke søksmål angående investeringsprodukter de har tilrettelagt. Den nyeste dommen slår fast at et av deres norske datterselskap handlet uaktsomt. Her er konsernets hovedkvarter i Göteborg. Foto: Jool

– Har opptrådd uaktsomt, villedende og mangelfullt

En fersk tingrettsdom slår fast at skandalekonsernet Jools norske datterselskap handlet uaktsomt da de tilrettela obligasjonslån for 450 millioner kroner i det norske markedet.

– Det er en vits at de kaller seg profesjonelle finansfolk, og jeg er glad retten har sett dette, sier Dag-Asle Dahl. 

Han og hans familie er én av tre saksøkere som i november ble tilkjent full erstatning i Ringerike, Asker og Bærum tingrett etter et søksmål mot selskapet Havnegaten Invest AS, som frem til i fjor sommer het Jool Markets AS.  Selskapet er et datterselskap av det skandaleombruste svenske konsernet Jool, som Kapital har omtalt en rekke ganger tidligere.   

Jeg tenker litt på alle småsparerne som har latt seg overtale av disse menneskene. Mange er eldre og pensjonister.
Dag-Asle Dahl, Ferronor AS

– Jeg er godt fornøyd med utfallet, men jeg tenker litt på alle småsparerne som har latt seg overtale  av disse menneskene. Mange er eldre og pensjonister, påpeker Dahl. 

Hentet inn 460 millioner

Saken Dahl nå er tilkjent erstatning for, stammer fra Jool-konsernets største fremstøt i Norge. I 2016 tilrettela Jool to obligasjonslån for det svenske selskapet Hancap AB for det norske markedet. Det var Jool Markets som sto for jobben.  

Hancap var et børsnotert entreprenørselskap med en rekke datterselskaper. Rammen for lånene var til sammen 460 millioner kroner. Etter det Kapital kjenner til, er dette det største finansproduktet Jool har tilrettelagt i sin portefølje.  

Det viste seg etter hvert at Hancap, allerede ved utstedelsen av obligasjonslånene, hadde betydelige problemer. Selskapet hadde drevet med røde tall siden 2013. Soliditeten i selskapet gikk fra 67 prosent i 2013 til minus 3 prosent i 2017.  I 2015 kunne Hancap notere et årsresultat på minus 126 millioner svenske kroner. Det har ikke gått bedre siden. I hele denne perioden holdt Hancap seg i live på lånte midler. I dag er alle selskapets syv datterselskaper under konkursbehandling, og selskapet selv har en negativ egenkapital på nær en halv milliard svenske kroner. 

Ingenting av usikkerheten rundt Hancap fremgikk av investorpresentasjonene som ble utarbeidet av Jool Markets og presentert for norske investorer i 2016. Til tross for at selskapet var fanget i en bratt nedadgående spiral, ble ikke produktet engang omtalt som høyrisiko. Renten på obligasjonslånene, som var på 10 prosent, sluttet følgelig å bli utbetalt allerede i 2018. 

– Vi fikk renter en stund, men så begynte problemene plutselig å komme. Først forsinkelser, og så stoppet det opp, forteller Dahl.  

Han forteller at Jool i begynnelsen fremstilte Hancap som rene “gullegget”, men da rentene begynte å utebli, forsvant også kontaktpersonene deres i Jool. 

– Han som i utgangspunktet solgte dette inn til oss, forsvant plutselig da det begynte å gå dårlig. Siden hadde vi en fire/fem kundebehandlere, men ingen av dem var til noe særlig nytte. 

Finanstilsynet sa stopp

Jool-konsernet er et svensk konsern, men utvidet sin virksomhet til Norge på 2010-tallet via sine to norske datterselskaper, Jool Markets AS og Jool Capital Partners AS. Selskapene har blitt medieomtalt flere ganger de siste årene. I en serie artikler fra 2017 og utover avdekket Kapital hvordan investeringsrådgivere i ulike selskaper overtalte småsparere og pensjonister til å investere sparepengene sine i oppblåste finansprodukter, blant annet tilrettelagt av Jool.

For Jools del ble dette gjort gjennom egne obligasjonsselgere og bruk av underagenter som solgte på selskapets konsesjon. Mange av disse selskapene hadde ikke egen konsesjon til å drive finansrådgivning, men fikk altså “lånt” konsesjon ved å inngå underagentavtaler med nettopp Jool-gruppen. Av selskaper som hadde en slik avtale var blant annet de skandaleombruste selskapene Indigo Finans, Justitia Gruppen og Omicron, som Kapital har omtalt en rekke ganger tidligere. 

I 2019 satt Finanstilsynet foten ned for virksomheten. Tilsynet trakk tilbake både Jool Markets’ og søsterselskapet Jool Capital Partners’ konsesjon og tillatelse til å yte investeringstjenester i Norge. I to drepende rapporter konkluderte tilsynet med at selskapene grovt og systematisk hadde overtrådt kravene i verdipapirhandel- og forsikringsformidlingsloven – både ved inngåelse av underagentavtaler, formidling av forsikringsprodukter, samt måten de håndterte obligasjonssalg på.

I 2020 avviklet Jool i hovedsak driften i de to norske datterselskapene og skiftet navn på dem til henholdsvis Havnegaten Invest og Stenbron Forvaltning. 

Fra fasjonable lokaler: Jools norske datterselskap, Jool Markets og Jool Capital, holdt frem til 2019 til i fasjonable lokaler på Aker Brygge i Grundingen 2. Så flyttet de virksomheten og byttet navn. Foto: Google
Til lagerplass: I dag har Jool Markets skiftet navn til Havnegaten Invest. Det ser ikke ut til å være noen aktivitet i selskapet, og de har flyttet til dette bygget på Fornebu. Foto: Google

Ren slakt 

I dommen fra Ringerike, Asker og Bærum kan rettens vurdering av Jools håndtering av tilrettelegelsen av Hancap-obligasjonene karakteriseres som en regelrett slakt. I hovedsak mener retten at selskapet har opptrådd uaktsomt, og at informasjonen investorene fikk om finansproduktet var villedende og mangelfull.

I dommen påpeker retten blant annet følgende:  

“Retten mener at Havnegaten Invest AS (Jool Markets) ikke ga tilstrekkelige finansielle opplysninger om finansproduktet [...] Retten kan ut fra en helhetsvurdering ikke se at investeringsmateriellet kan forstås som forbeholdent og usikkert nok når det gjelder den økonomiske situasjonen til Hancap AB. De beskrevne finansielle opplysninger om historiske forhold ved Hancap AB og selskapets datterselskaper var mangelfulle. Derved ble det ikke samtidig gitt et signal til investorene om at de måtte være varsomme med å tillegge forholdene om fremtidige finansielle forhold vekt.”

Investeringspresentasjonen vedrørende den første utstedelsen var mangelfull, og disse feilene var ikke uvesentlige og ubetydelige.
Ringerike, Asker og Bærum tingrett, dom

Det ble under forhandlingene i tingretten trukket frem at Jool hadde hentet inn due diligence-rapporter, blant annet en juridisk vurdering av det anerkjente advokatfirmaet Roschier. Dette ble derimot ikke tillagt særlig mye vekt, da Roschier påpekte i sin rapport at deres konklusjoner var trukket på mangelfulle opplysninger. 

Rettens konklusjon ble følgelig: 

“Oppsummeringsvis mener retten at investeringspresentasjonen vedrørende den første utstedelsen var mangelfull og at disse feilene ikke var uvesentlige og ubetydelige. Informasjonen i investorpresentasjonen var villedende.”

Det presiseres i dommen at dette gjelder for begge obligasjonslånene. 

– Handlet uaktsomt

Retten slår videre fast at Jool Markets opptrådte erstatningsbetingende uaktsomt ved å invitere investorer til å investere i Hancap-obligasjonene. 

Dommen beskriver at investeringsmateriellet som Jool Markets formidlet, hadde vesentlig betydning for alle saksøkernes avgjørelse om å investere. Videre blir det slått fast at selskapet ikke fulgte opp de mange røde flaggene ved finansproduktet, blant annet manglene som ble rapportert av Roschier. Spesielt sett opp mot at dette var syvende gangen Jool Markets hadde arbeidet for Hancap, og de burde dermed ha en god forståelse av hvordan deres finansielle situasjon var. Dette var spesielt klanderverdig all den tid det ikke gikk tydelig frem av investorpresentasjonen at dette var et høyrisikoprodukt, ifølge retten. 

Dommeren konkluderer slik: 

“Havnegaten Invest AS (Jool Markets) opptrådte uaktsomt ved at de ikke overholdt undersøkelsesplikten sin og informasjonsansvaret de hadde. Informasjonsmateriellet var villedende, og det var uaktsomt å ikke kontrollere denne informasjonen nærmere. Selskapet burde undersøkt og rettet opp mangler ved informasjonsmateriellet.”

Fikk medhold: Advokat Marcus Indrevær fikk medhold i at Jool hadde opptrådd klanderverdig, men dommeren valgte likevel å bare tilkjenne tre av saksøkerne erstatning. Foto: Grønvigh, Tjersland & Indrevær DA

– Vi er fornøyd med at retten finner at Jool Markets’ håndtering av informasjon til investorene var mangelfull og at Jool Markets, i stedet for å selge Hancap-produktet til saksøkerne, burde ha frarådet dem å kjøpe det. Retten slo fast at denne handlemåten medfører erstatningsansvar, kommenterer saksøkernes advokat, Marcus Indrevær i Advokatfirmaet Grønvigh, Tjersland & Indrevær. 

Vi er fornøyd med at retten finner at Jool Markets’ håndtering av informasjon til investorene var mangelfull og at Jool Markets i stedet for å selge Hancap-produktet til saksøkerne, burde ha frarådet dem å kjøpe det.
Marcus Indrevær, advokat for investorene

Jools mange ansikter

Som nevnt innledningsvis var Dag-Asle Dahl en av tre saksøkere som fikk tilkjent erstatning i Ringerike, Asker og Bærum tingrett, men det var syv som gikk til sak. Til tross for den knusende beskrivelsen av Jools forretningsmetoder vant de resterende fire ikke igjennom med sine krav. Grunnen ligger i det juridiske begrepet identifikasjon, og spørsmålet var rett og slett om Jool Markets var rett saksøkt selskap i Jool-konsernet. 

Dahl hadde via familieselskapet Ferronor, som hadde gjort investeringen, et direkte kontraktsforhold med Jool Markets. De øvrige saksøkerne hadde ikke det. De hadde derimot gått inn i investeringstilbudet via Jools andre norske datterselskap, Jool Capital – enten direkte eller via deres underagenter. Indrevær anførte i retten at persongalleriet i disse selskapene langt på vei var det samme, og saksøkerne forklarte at de hadde oppfattet det slik at de hadde kjøpt finansproduktet av Jool Markets. Selskapene holdt til på samme adresse. 

Dommeren poengterte at spørsmålet om rett saksøkt – identifikasjon – i denne saken var svært vanskelig. Retten fikk litt hjelp av at tidligere daglig leder i Jool Capital Partners også i en periode var salgsleder i Jool Markets. To av saksøkerne hadde i denne perioden kontakt med vedkommende, og de fikk medhold. De resterende fire fikk ikke medhold.  

Retten delte likevel ut en slags trøstepremie til disse, da de slapp å betale saksomkostninger til saksøkte. Retten slo fast at de hadde god grunn til å få saken prøvd, fordi den var tvilsom. De øvrige fikk tilkjent i overkant av 1,8 millioner kroner samlet i erstatning, samt at Jool Markets måtte dekke saksomkostningene deres på om lag en halv million kroner. 

– Når de gjelder de fire saksøkere som ikke vant frem, er vi uenig i rettens vurdering. Vi mener at Jool Market AS ikke skal kunne unndra seg ansvar bare ved å bruke søsterselskapet Jool Capital Partner AS til å formidle det samme Hancap-produktet. Faren for at investorer ville lide tap er like stor uavhengig av hvem av Jool-selskapene som selger Hancap-produktet, og Hancap-produktet skulle aldri vært solgt i markedet. 

Faren for at investorer ville lide tap er like stor uavhengig av hvem av Jool-selskapene som selger Hancap-produktet, og Hancap-produktet skulle aldri vært solgt i markedet.
Marcus Indrevær

Flere følger med

Rettssaken omtalt her handlet bare om en liten brøkdel av pengene som ble hentet inn fra norske investorer til Hancap i 2016. Rekken av nordmenn som har investert i Hancap via Jool er lang. 

– Vi vet at det er andre investorer, som har investert i Hancap, som finner dommen svært interessant. For øvrig viser dommen at det er mulig å vinne frem mot denne type tilretteleggere som ikke presenterer produkt og risiko på redelig måte, forteller Indrevær.

Kapital er kjent med at flere investorer følger med på utfallet av sakene mot Jool som har gått i rettssystemet det siste året. Den underliggende tanken er at hvis noen vinner frem, så blir det bedre muligheter for de neste som vil prøve seg. Men det er ikke nødvendigvis tilfellet.

Professor Margrethe Buskerud Christoffersen ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo bemerker at en tingrettsdom alene ikke har avgjørende betydning for andre investorers rettigheter.

Kan ha betydning: Professor Margrethe Buskerud Christoffersen ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo påpeker at en tingrettsdom kan ha betydning om den står sammen med flere som uttrykker det samme. Foto: UiO

– En tingrettsdom har bare virkninger for partene, og den har i seg selv ikke så stor rettskildeverdi. Høyesterettsdommer har naturlig nok større vekt når det gjelder å fastlegge rettstilstanden. Dersom det foreligger flere underrettsdommer som gir uttrykk for samme rettsoppfatning, kan det være større grunn til å se hen til dem, påpeker hun på generelt grunnlag.

En tingrettsdom har bare virkninger for partene, og den har i seg selv har ikke så stor rettskildeverdi.
Margrethe Buskerud Christoffersen, professor ved Institutt for privatrett

På spørsmål om hva rapporter fra andre instanser, som rapportene fra Finanstilsynet, har å si for muligheter til å vinne frem i slike søksmål, forteller Christoffersen at de kan spille en rolle.

– Dersom et selskap har blitt fratatt konsesjonen som følge av kritikkverdige forhold, kan det være relevant i uaktsomhetsvurderingen i erstatningssøksmål for domstolene.

Et annet moment er foreldelsesfristen. Hvis ikke det er forhold som tilsier annet, er foreldelsesfristen for sivilrettslige spørsmål i Norge tre år fra saksøker fikk kunnskap om, eller burde ha fått kunnskap om, skaden de er påført. Finanstilsynets rapporter kom som nevnt i 2019. I Jools tilfelle tikker nå klokken til deres fordel. 

Begge parter vurdere å anke

Hva angår akkurat relevansen av Jool-dommen som omtales i denne saken, ser Christoffersen flere usikkerhetsfaktorer. Som tidligere nevnt ble utfallet noe forskjellig for de syv saksøkerne.

– Det er vanskelig å si hvilken betydning dommen får for andre investorer som ønsker å fremme søksmål i samme sakskompleks. Som dommen viser, vil individuelle forhold hos den enkelte saksøker kunne påvirke både vurderingen av ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap. Dessuten, som dommeren fremhever, er spørsmålet om hvilke personer de ulike aktørene hefter for, altså hvem som skal identifiseres, komplisert, både faktisk og rettslig.

Begge parter vurderer å anke. Advokat Indrevær vurderer en anke for de av hans klienter som ikke vant frem, mens Jool på sin side har vanskelig for å svelge at retten slo fast at selskapet har handlet uaktsomt. 

Jool Markets er fornøyd med å ha vunnet frem overfor flertallet av saksøkerne, men er sterkt uenig i dommens premisser.
Kyrre W. Kielland, Jools advokat

– Havnegaten Invest AS (Jool Markets) er fornøyd med å ha vunnet frem overfor flertallet av saksøkerne, men er sterkt uenig i dommens premisser blant annet hva gjelder tilrettelegging og markedsføring, og vurderer en anke over de delene av dommen de er uenig i, opplyser Jools advokat, Kyrre W. Kielland i Ræder, i en kort melding. 

Vurderer anke: Jools advokat, Kyrre W. Kielland i Ræder, vurderer nå om Jool kan leve med dommens premiss om at hans oppdragsgiver har handlet uaktsomt. Foto: Fredrik Grønningsæter

Reportasjer