Hvis de velger å gjøre som kuppmakerne sier, og leverer brukerdata til de nye militærmyndighetene på deres forespørsel, risikerer de å produsere samvittighetsfanger, og få uskyldige demonstranter mot det nye militærregimet fengslet, torturert og kanskje drept.
– En skinnprosess
Den nye cybersikkerhetsloven er foreløpig bare sendt på høring, i det som av Kapitals kilder beskrives som en “skinnprosess” for å gi inntrykk av demokrati. Høringsfristen, som Telenor og andre aktører har fått til å svare, går ut allerede på mandag 15. februar.
Blant annet krever avsnitt 29 i lovforslaget at online-tjenesteleverandører på en betimelig måte “forhindrer, fjerner og ødelegger” tale, tekst, bilder og videoer på plattformene deres som ifølge militærjuntaen kan forårsake hat, forstyrrelser og desinformasjon, noe som kan sette en alvorlig stopper for ytringsfriheten i landet.
Avsnitt 30 i lovforslaget krevet at operatørene i landet oppbevarer brukernavn, IP-adresser, telefonnumre, ID-kortopplysninger, adresse og brukeroppføringer av brukerne i opptil tre år og gir dem til regjeringen på forespørsel (avsnitt 31).
– Det er for tidlig for oss å kommentere lovutkastet. Det er til høring og vi vurderer det nå, skriver Telenors kommunikasjonssjef Hanne Knudsen i en epost til Kapital. – Vi har uttrykt våre bekymringer rundt situasjonen i Myanmar, samt kommunisert vår posisjon på menneskerettigheter og personvern på telenor.com. Denne siden oppdaterer vi løpende.
Kan miste 16,2 millioner brukere
Det norske teleselskapets inntog i Myanmar var kontroversielt allerede i 2014 da Telenor ved daværende Asia-sjef Sigve Brekke, som nå er sjef for hele konsernet, etablerte sitt første kontor i Yangon, Myanmars største by og tidligere hovedstad. Siden har Telenor, tross mye intern uro, fortsatt ekspansjonen sin i landet. Selskapet hadde i 2020 en omsetning i landet på over syv milliarder norske kroner, og satt igjen med et driftsresultat for sin burmesiske virksomhet på 1,4 milliarder. Ifølge Telenors fjerdekvartalsresultat avsluttet selskapet året med 16,2 millioner brukere, kunder som Telenor risikerer å miste helt om militærjuntaens forslag til ny cyberlov blir vedtatt og konsernet skulle bestemme seg for å nedlegge virksomheten i landet.
– Telenor har bidratt til demokrati
Etter at landet ble gjenstand for et militærkupp i 1962 har militære generaler styrt landet med jernhånd. I 1989 endret militærregimet landets offisielle navn fra Burma, til Myanmar, samtidig som navnet på mange byer ble endret.
Aung San Suu Kyi og hennes parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD) vant i 1990 det første demokratiske valget på mange år, men militærregimet nektet å gi fra seg makten, og Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest.
Militærjuntaen ble formelt oppløst i 2011, men landets parlament og regjering har siden vært dominert av representanter med bakgrunn fra militærjuntaen.
Til tross for at landets parlament og regjering av januar 2011 var dominert av representanter med bakgrunn fra militærjuntaen, gjennomførte de i løpet av 2011 en rekke reformer som ledet landet i en mer demokratisk retning, noe som åpnet for Aung San Suu Kyis regjeringsdeltagelse. Siden 2016 har hun vært statsminister i landet.
Telenor var en av de første på banen da Myanmar åpnet for private telekomselskaper i 2014. – Vi gikk inn i Myanmar i 2014, og vi har vært en del av demokratiprosessen vi har sett i dette landet, sa Brekke nylig ved resultatfremleggelsen av konsernets 4. kvartalstall.
Overvurderte demokratiprosessen? Det var stor festivitas med bl.a. kongeparet til stede da Telenors daværende Asia-sjef Sigve Brekke (med barn på armen), nåværende Telenor Norge-sjef Petter-Børre Furberg (i midten) og nå avgått konsernsjef Jan Fredrik Baksaas i 2014 åpnet det første Telenor-kontoret i Myanmar, som dannet basen for en enorm ekspansjon i landet. Foto: Heiko Junge/NTB
Konsernsjef Brekke nevnte da ingenting om at militærledelsen i landet har fått sterk kritikk, bl.a. fra FN, for å ha diskriminert og bedrevet etnisk rensing av den etniske minoriteten rohingyaene. Blant annet førte en voldelig konfrontasjon mot en militærbase i delstaten Rakhine den 25. august 2017, der tolv personer fra regjeringsstyrkene ble drept, til en menneskerettighetskatastrofe hvor minst 10.000 mennesker ble drept, massakre og tortur ble begått, inkludert omfattende bruk av voldtekt. 720. 000 rohingyaer måtte forlate Myanmar som følge av at militæret drev dem på flukt fra Rakhine.
Telenor i hardt vær
Ved valget i fjor fikk Aung San Suu Kyis parti, NLD, 396 av 476 seter i parlamentet, mens det militærvennlige partiet kun fikk 33 seter. Militæret godkjente ikke valgresultatet, og påstod at det foregikk valgfusk.
Av denne grunn valgte de militære lederne den 1. februar i år å ta tilbake makten i landet ved et ulovlig militærkupp. Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest, mens flere andre demokratisk valgte ledere ble anholdt. Visepresident Myint Swe ble innsatt som ny president, og det ble innført ett års unntakstilstand i landet.
Etter at de militære kuppmakerne overtok har Telenor vært i hardt vær i landet fordi det norske teleselskapet valgte å stenge ned nettet i landet etter militærjuntaens ønske, og således blir beskyldt for å løpe kuppmakernes ærend. I den forbindelse uttalte Telenors konsernsjef Sigve Brekke på kvartalstallpresentasjonen tirsdag i forrige uke at nettverket deres i landet var oppe og gikk igjen, og at de nå betjener kundene sine der.
Ifølge Frontier Myanmar har den nye militærjuntaen gjort Cybersikkerhetsloven til en av sine viktigste prioriteringer. Både Facebook, Instagram og Twitter har tidvis vært nede i Myanmar, i en tid da tilgang til informasjon og ytringsfrihet er viktigere enn noensinne for befolkningen, som har et stort behov for å formidle informasjon og kritikk, samtidig som kommunikasjonstjenester brukes til å spre militærstyrets budskap.
Telenor-aksjen har steget noe siden kuppet i Myanmar 1. februar.
