13. januar 2023 ble et forslag til endringer i konkursloven, dekningsloven og panteloven sendt på høring. Målet var at en permanent lov om rekonstruksjon skulle tre i kraft allerede i sommer, og erstatte den midlertidige rekonstruksjonsloven som utløper 1. juli i år.
– Da vi så høringsnotatet, var vår første tanke at det kom til å ta mye tid å sette seg inn i temaene som tas opp og gi et tilstrekkelig gjennomtenkt og konstruktivt innspill til lovforslaget. Og det har det også gjort, sier Frank C. Aase. Han er leder for Advokatforeningens lovutvalg i konkurs, akkord, panterett, tvangsfullbyrdelse og inkasso. Han er også partner i advokatfirmaet Brækhus.
– Vi måtte be om utsatt frist, og fikk noen uker ekstra.
I flere måneder har han, sammen med Reidar Myhre, Ellen Schult Ulriksen og Stine Snertingdalen i lovutvalget, hatt fast kollokviegruppe hver mandag ettermiddag og utover i de sene kveldstimer.
– Men det har egentlig vært litt hyggelig, humrer Aase.
Betydelig arbeid
Resultatet har blitt et massivt høringssvar på 45 sider. Selv om Advokatforeningen mener det er mye bra i lovforslaget, understrekes det i høringsuttalelsen at “det gjenstår et betydelig arbeid for å få på plass tilstrekkelig gjennomarbeidede og pedagogiske regler som sikrer forutsigbarhet og en enhetlig praksis, og som fungerer godt i praksis”.
– Lovutvalget håper å kunne bidra videre i arbeidet med utformingen av de permanente reglene, sier Aase.
I lovforslaget ble det nemlig presentert en god del endringer sammenlignet med dagens regler om rekonstruksjon av selskaper som står i fare for å gå konkurs.
– Noen av disse endringene er omfattende og kan få vidtrekkende følger for partene i en rekonstruksjonsprosess, sier Aase.
Klassedeling
Et av punktene som faller i denne kategorien, og som Advokatforeningen har bemerket særskilt i sin høringsuttalelse, er departementets forslag til nye regler om inndeling og avstemning i klasser.
Den midlertidige rekonstruksjonsloven har ikke egne regler om inndeling av kreditorene i klasser, men gjennom de tilknyttede reglene i dekningsloven kapittel 9 deles kreditorene og kravene i fem prioriteter.
– Dagens regler fratar flere av disse kreditorklassene retten til å være en del av forslaget og stemme. Det innebærer i praksis at gjeldende rett bare legger opp til en sanering av leverandørkreditorene og annen usikret gjeld, samt skatte- og avgiftskrav ettersom det er gjort unntak for fortrinnsretten gjennom en midlertidig forskrift som utløper 1. juli.
I det nye forslaget foreslås det at kreditorene som normalordning skal deles inn i klasser, der fordringshavere som har sammenlignbare interesser i henhold til kontrollerbare kriterier, skal plasseres i samme klasse. Advokatforeningen skriver i høringsuttalelsen at forslaget fortsatt holder sikrede og fortrinnsberettigede krav helt utenfor “spleiselaget”, ved at forslaget det skal stemmes over, med noen mindre unntak, ikke skal berøre rettighetene til de sikrede og fortrinnsberettigede kreditorene.
Bør selv få velge
Advokatforeningen trekker frem at forslaget i realiteten dermed bare legger opp til klassing av uprioriterte krav og aksjonærer, ettersom sikrede krav og krav med fortrinnsrett er fratatt denne muligheten.
“Regler som unntar sikrede og fortrinnsberettigede krav fra å delta i spleiselaget bør fjernes,” heter det i høringssvaret.
– Vi mener det generelt er viktig når man nå skal gi regler om klassing, at alle kreditorgrupper gis muligheten til, gjennom en demokratisk avstemningsprosess, å beslutte selv om de ønsker å være med på en løsning hvor de ettergir noe for å hindre et potensielt betydelig tap i en konkurs, sier Aase.
I tillegg mener Advokatforeningen at unntaket fra fortrinnsretten nå bør bli en permanent regel, slik som i Danmark og Sverige, ikke kun som en midlertidig forskrift. Som det fremgår av høringsnotatet mener Advokatforeningen at en opprettholdelse/gjeninnføring av fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav i rekonstruksjoner, vil bidra til færre åpnede og vellykkede rekonstruksjoner, som dermed vil medføre at flere ellers levedyktige virksomheter går konkurs. Unntaket fra fortrinnsretten har hatt vesentlig betydning for muligheten til å oppnå vellykkede rekonstruksjoner, sier Frank C. Aase.
– Vil ikke fungere i praksis
Et annet punkt Advokatforeningen angriper i sitt høringssvar, er forslaget om at det ikke skal være obligatorisk med oppnevnelse av en rekonstruktør.
– Vi mener dette ikke vil fungere i praksis slik forslaget er utformet, og man mister den vesentlige tilsynsrollen som en rekonstruktør ellers vil ha, sier han.
Å åpne for en rekonstruksjon uten rekonstruktør bør i tilfelle utredes, og sendes på egen høring, mener foreningen.
– I høringsuttalelsen fremgår det at Advokatforeningen er positiv til at departementet ser på ulike måter man kan forenkle rettslige restruktureringer eller kreditorforhandlinger på, slik at også mindre, ellers levedyktige virksomheter som ikke har råd til en rekonstruksjonsprosess, får tilgang til en rettslig prosess som gjør det mulig å redde virksomheten fra konkurs dersom et flertall av kreditorene støtter en slik løsning, understreker Aase.
Etter at Advokatforeningen og noen andre høringsinstanser ba om utsatt frist for å inngi høringsuttalelse, fremmet departementet forslag om at den midlertidige loven om rekonstruksjon er forlenget til 1. juli 2025.
Fryktet konkursbølge
Da coronapandemien lammet Norge i mars 2020, var mange overbevist om at en konkursbølge ville ramme landet, og Frank C. Aase var en av dem. Men staten kom med ulike støtteordninger og tiltak, dermed uteble konkursbølgen.
Mange hadde i en årrekke vært oppgitt over de norske reglene for gjeldsforhandlinger, og vist til bedre regler i andre land, som hadde regler mer i tråd med de amerikanske “Chapter 11”-reglene.
– Problemet med de gamle reglene var at de ikke fungerte godt nok i praksis. Ofte ble en begjæring om gjeldsforhandling brukt av skyldneren som et siste tiltak for å unngå konkurs, men det var et fåtall som unngikk konkurs, sier Aase.
Han var langt fra alene om det synet. I 2015 fikk advokat Knut Ro som leder av Konkursrådet overbevist Justis- og beredskapsdepartementet om å starte utredningen av et nytt regelverk.
Oppgaven gikk til Leif Villars-Dahl, dommer i Oslo byfogdembete.
Utredningen ble levert våren 2016 og sendt på høring. Men så ble det stille.
Helt til corona kom.
Opp fra skuffen
Da ble forslaget trukket opp fra skuffen, og et nytt lovforslag lagt frem, i all hovedsak basert på Villars-Dahls utredning.
De viktigste endringene besto blant annet i at det offentlige ikke lenger hadde fortrinnsrett til skattekrav og merverdiavgiftskrav. Det ble åpnet for muligheten til å etablere pantesikkerhet med superprioritet for finansiering av skyldners virksomhet og kostnader til rekonstruksjon i rekonstruksjonsperioden. Dessuten ble det en lettelse i krav til dividende og kravene for å vedta akkord. Det var heller ikke lenger krav om 2/3 flertall blant aksjonærene, kun simpelt flertall, for å konvertere gjeld til egenkapital i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.
Den midlertidige rekonstruksjonsloven trådte i kraft 11. mai 2020.
Reddet Norwegian
Hadde det ikke vært for den nye loven, hadde neppe Norwegian klart å restrukturere selskapets gjeld og komme seg igjennom pandemien.
Den tidligere loven stilte et krav om minimum 25 prosent dividende til kreditorene ved rekonstruksjon, mens resultatet for usikret gjeld for Norwegian-kreditorene ble bare rundt 5 prosent dividende, der store deler av det ble gjort opp i form av aksjer.
– Men det er likevel mer enn de hadde fått hvis selskapet hadde gått konkurs. I en konkurs er det sjelden noe igjen til usikrede kreditorer, sier han.
Minst 60 rekonstruksjoner er åpnet siden den midlertidige loven trådte i kraft, og 22 av dem er registrert som stadfestet, altså en vellykket gjennomføring.
– Tallene viser at loven virker etter sin hensikt, ettersom antallet vellykkede rekonstruksjoner har økt sammenlignet med antall gjeldsforhandlinger, sier Aase.
