Mange kunne oppleve feiringen av dronning Elizabeths jubileum som britisk dronning, både live og via TV-skjermen, og et av de mange høydepunktene var da lysende droner fylte opp nattehimmelen og Buckingham Palace med en enorm tekopp og dronningens håndveske.
Dronene skrev også “Thank You Ma’am” på himmelen, og de kunne bli sett milevis unna ut av hovedstaden.
Til sammen skal det ifølge Daily Mail ha blitt tatt i bruk 400 droner, og selskapet Skymagic brukte nærmere seks måneder på forberedelsene til showet i samarbeid med BBC og slottet. Hver eneste drone ble programmert for å holde riktig kurs, og for å holde alt hemmelig ble prøvene til showet gjennomført på et avsidesliggende sted i Nord-England.
Mye skulle klaffe teknisk under dette spektakulære showet, og hver eneste drone hadde for eksempel et elektronisk “gjerde” rundt seg. Hvis det flyvende objektet kom ut av kurs og krysset dette gjerdet, ville lyset bli slukket og dronen synke langsomt ned på bakken.
Dronene skapte også en krone innenfor et gigantisk 70-tall for å markere jubileet. Showet i London hadde også en flyvende svane og en hest – og Skymagic har i tillegg hatt lysshow på en rekke andre steder i verden.
Men det stopper ikke der med den kunstneriske bruken av droner. Den nederlandske duoen Drift bruker de samme flyvende objektene til å gjenskape gamle objekter – og skape nye. De har for eksempel lyst opp himmelen over Roma for å vise hvordan Colosseum kan ha sett ut – og gjort det samme i Barcelona med Sagrada Familia.
Ifølge Mymodernmet.com kom ideen om de lysende dronene etter brannen i Notre Dame. Drift-duoen ønsket da å bruke lys for å gjenskape den historiske bygningen.
Drift har operert med sine droner siden 2020, og nå jobber de også sammen med flere partnere for å illustrere hvordan nye bygninger vil bli seende ut ved hjelp av lysende droner.
– En stor bygning kan forandre en by dramatisk. Vi kan hjelpe til med å visualisere hvordan en ny bygning kan gjøre dette, sier Ralph Nauta, en av Drift-gründerne.
575 timer i NRK
BBC var partner i arbeidet med dronene til dronningjubileet, og her hjemme er selvfølgelig også de største TV-kanalene store brukere av droner.
– NRK Luftfoto startet i det små med droner allerede i 2010. Svært mye har skjedd siden den gang, både med tanke på bruken og på utstyrsfronten, forteller Hilde Frøisland, operativ leder i NRK Luftfoto.
Denne delen av NRK har i dag 45 piloter, hvorav 30 er tilknyttet NRKs distriktskontorer. – Vi har dronepiloter ved 16 av våre distriktskontorer rundt i landet.
– NRK Luftfoto flyr oppdrag for å skaffe fotomateriale til alle NRKs programavdelinger, det være seg nyheter, NRK Super, drama, dokumentar, sport og underholdning. Det meste av våre oppdrag er opptak med drone, men vi leverer også til live-sendinger, som for eksempel direktesendte sportsarrangementer.
Det store spranget i antall flighter og flytid kom i 2016. Da ble tiden i luften mer enn doblet fra 196 til 445 timer. I det foreløpige toppåret 2021 hadde NRKs dronepiloter en flytid på 575 timer.
Redder rådyrkalver
Men spennet i bruken av droner er stort – og blir stadig større. I Østfold tar stadig flere bønder i bruk droner for å redde rådyrkalver slik at de ikke blir skadet eller drept under slåtten, og i fjor fikk to dronepiloter Nittedal kommunes miljøpris for det samme arbeidet.
– Det er en helt forferdelig opplevelse å kjøre på et rådyr, sier nestleder Trude Hegle i Østfold Bondelag.
Hun er også bonde og samarbeider med et par av naboene om innkjøp og drift av en drone. Selve flygingen er det naboen som tar seg av.
– Men det er en svært begrenset sesong?
– Den første slåtten er i månedsskiftet mai/juni, og da er det mange rådyrkalver ute. Rådyrene gjemmer kalvene ute i det høye gresset, og der ligger de helt stille for å gjemme seg for rovdyrene. Den andre slåtten er tre–fire uker senere, og da er det langt færre, men vi flyr også da, forteller Hegle. – Etter dette er rådyrene blitt så store at de trekker seg ut.
Både dronepiloten og personen som må ut og jage bort rådyrene må stå opp tidlig. – De må ut klokken fire om morgenen den dagen vi skal ut og slå.
Vi kommer sannsynligvis til å kjøpe en enda nyere drone som kan fly høyere med bedre kamera.Trude Hegle, Østfold Bondelag
Østfold er det området i landet som har kommet lengst i denne bruken av droner. – Vi har mange rådyr her, jeg vet ikke om det er noe problem i områder der de kanskje har mer hjort.
– Og det er verdt investeringen, selv om sesongen er svært kort?
– Absolutt. Det er forferdelig å kjøre på et rådyr, og hvis dette skulle skje, blir jo også foret til dyrene våre ødelagt. Vi kommer sannsynligvis til å kjøpe en enda nyere drone som kan fly høyere med bedre kamera.
Noen bønder i Østfold må imidlertid holde luften fri for droner. – De som bor i Råde og Rygge er misunnelige på oss fordi de bor så nær flyplassen, men de håper å kunne få med seg Forsvaret slik at de også kan prøve seg, sier Hegle.
Dronepilotene Kamil Kulis og Jon Olav Seeberg fra jeger- og fiskerforeningen i Nittedal forteller da også til Dronemagasinet at de ble inspirert av arbeidet i Østfold da de startet jakten på rådyrkalver. Bare i Indre Østfold kommune skal det i fjor ha blitt reddet over 500 rådyrkillinger.
I begrunnelsen for prisen til de to skriver Nittedal kommune at “Prosjektet er nytenkende. Her benyttes ny teknologi for å unngå dyretragedier, og samtidig sikres fôrkvaliteten.”
Planlegger hogsten
Ute i skogen har også skogssamvirket Viken Skog tatt i bruk droner. Det hele ble satt i gang etter en storm i november 2021 som på Østlandet la ned rundt 2,5 millioner kubikkmeter med skog. – I opprydningsarbeidet fant vi raskt ut at vi ville få verdifull bruk av droner for å kartlegge skadene, sier kommunikasjonsrådgiver Egil Granum i Viken Skog.
Spesielt har dette vært viktig når det gjelder vindfallhogst, fordi det er avgjørende å angripe vindfallet fra en bestemt retning.Egil Granum, Viken Skog
– Det resulterte i at vi kjøpte inn droner og har lært opp våre skogbruksledere til å bruke verktøyet. Systemet er enkelt å bruke. Man tegner inn et område man vil sjekke i en app på en iPad. Appen lager en best mulig rute som den sender over til dronen. Dronen starter automatisk og flyr opp til området, tar så bildene og sender dem direkte ned til appen igjen.
Granum forteller at skogsamvirket så langt har anskaffet 15 droner og at systemet er GPS-styrt og veldig nøyaktig.
– Bildene blir så sendt til en entreprenørapp som skogsmaskinføreren har i sin hogstmaskin. Han kan da enkelt planlegge hogsten og lage en best mulig rute i skogen. Spesielt har dette vært viktig når det gjelder vindfallhogst, fordi det er avgjørende å angripe vindfallet fra en bestemt retning. Tidligere har entreprenørene måttet forholde seg til flyfoto, som kan være mange år gamle.
Dronene og appen er et verktøy som sparer Viken Skog for mange lange turer ute i skogen. – Resultatet blir også mye bedre med de høyoppløselige bildene.
– Verktøyet brukes også mer og mer til ordinær hogst der det kan bidra til å finne ut mye annen informasjon. For eksempel råteskader og tørrskader på skog, toppbrekk og billeangrep. Det er også mye enklere å kunne verdsette en skogeiendom med slike bilder, sier Granum. – Vi videreutvikler stadig både programvare og bruksområde.
Et år i Røde Kors
Langt mer alvorlig blir det når Røde Kors’ dronepiloter sender opp de nye verktøyene. Ja, for de er virkelig ganske nye. Man skulle tro at hjelpeorganisasjonen hadde hatt droner i luften i mange år, men det er faktisk bare et knapt år.
– Vi startet for fullt i februar–mars i fjor, forteller Gaute Sars-Olsen. Han er fagrådgiver for droner i Norges Røde Kors.
– Hva var det som trigget de første anskaffelsene?
– Et ønske om å bli flinkere til å finne folk. Så enkelt er det, for det er dette dronene brukes til. Og de blir mer og mer etterspurt på skarpe operasjoner.
Sars-Olsen forteller at Røde Kors i løpet av dette året har utdannet 25 dronepiloter over hele landet. – Disse står til disposisjon for Redningstjenesten eller Hovedredningssentralen.
Det neste vi skal forbedre, er metodikken for å finne folk.Gaute Sars-Olsen, Røde Kors
– Hovedredningssentralen har satser som dekker driftsutgiftene våre, bortsett fra selve anskaffelsene. Vi kan gjøre en god jobb med en drone til 70.000 kroner, men hvis vi ønsker å ha den samme kapasiteten når det regner eller er tåke, må vi minst opp i 150.000 kroner for en god modell.
Etter et år i drift har Røde Kors anskaffet et 20-talls droner, men antallet av både piloter og droner skal økes ytterligere. – Det neste vi skal forbedre, er metodikken for å finne folk, sier Sars-Olsen. – Bruken av droner er et helt nytt fag, og det kan bli bedre, selv om jeg ikke kjenner noe sted i verden der samarbeidet er så tett som her i Norge.
– Politiet, brannvesen, Norsk Folkehjelp og Røde Kors, alle som driver med droner i redningstjenesten samarbeider tett. Vi deler informasjon med hverandre. Politiet har jobbet veldig mye med dette, og de legger alt til rette for oss frivillige i redningstjenesten. Det er et helt enestående samhold i dette fagmiljøet.
– Hvor mange liv har da dronene reddet?
– Nei, det har jeg ikke noe tall på. Mange av de som blir funnet ved hjelp av en drone hadde nok blitt funnet likevel. Men det som er mantraet i redningstjenestene er å finne den nødstedte fort. Det er dette alt handler om, og at droner er enda et verktøy for å finne folk kjapt.
Nest best
Norge er langt fra noen stormakt i det globale dronemarkedet, men målt pr. hode er det likevel bare sveitserne som ifølge Dronemagasinet bruker droner profesjonelt mer enn nordmenn.
Det tyske konsulentselskapet Droneii har kommet med tall og anslag for det globale dronemarkedet og mener at Norge står for en prosent av dette markedet. Konsulentselskapet anslår at det globale dronemarkedet vil øke med snaue seks prosent – fra 300 milliarder til 475 milliarder kroner i 2030. Det norske markedet vil til sammenligning øke med drøye seks prosent.
USA, Kina og Japan vil fortsette å være de dominerende markedene, men i Europa har Norge en solid posisjon – også i absolutte tall. Ifølge Droneii har Norge det sjette største proffmarkedet i Europa – foran både Sverige og Danmark.
Mye av det profesjonelle dronemarkedet handler om overvåkning og inspeksjon, og et av selskapene som har opparbeidet seg en solid historikk innenfor dette segmentet er Orbiton med hovedkontor på Borre. – Vi driver med datainnsamling for industri og infrastruktur, sier daglig leder Tomas Moss. – Det handler mye om bro- og veiinspeksjon for Statens vegvesen, teknisk bygningsinspeksjon for flere av landets største eiendomsselskaper og inspeksjon etter branner og ulykker for forsikring, brann og politi.
Selskapet ble etablert for ni år siden, og det fikk sin ilddåp i 2015 da Skjeggestadbrua på E18 i Vestfold raste sammen. Statens vegvesen måtte leie inn Orbiton for å inspisere skadene. – Dette resulterte i Norges første offentlige dronekontrakt for broinspeksjon. En kontrakt vi også vant, sier Moss.
Han forteller at oslofjordområdet fortsatt er den viktigste delen av landet for selskapet, men Orbiton har også inspisert Nordlandsbrua og flere andre kjente broer både i hele landet og i Sverige.
– Men ikke Tretten-broen?
– Den sto ikke på listen, men vi ble hentet inn i ettertid for å inspisere de resterende trebroene i vårt område, sier Moss.
– Hva klarer dere å se med droner?
– Vi flyr tett på med store sensorer og ser det du kan se dersom du selv henger der i tauet. Vi kan se om et skruehode er skadet eller om det er sprekker i betongen.
Også etter brannen i parkeringshuset ved Sola lufthavn ble Orbiton hentet inn for å få en oversikt over skadene. Det arbeidet markerte dessuten en ny retning for selskapet.
– Inntil denne brannen hadde vi vært et rent droneselskap, men da bygde vi en stor fjernstyrt bil som vi brukte til både å scanne og fotografere hele parkeringshuset, forteller Moss. – Etter dette har vi med støtte fra Statens vegvesen også bygget en båt. Vi har gått fra å være en ren droneoperatør til å være en ubemannet aktør i alle ledd: luft, bakke, vann og under vann.
