Svenskene har ombestemt seg med kjernekraft

Olje- og energiminister Terje Aasland sier kategorisk nei: 

– Vårt hovedfokus fremover er utviklingen av fornybar kraft, og kjernekraft virker ikke aktuelt for den norske kraftforsyningen. Det er naturlig at de høye strømprisene aktualiserer debatt om nye energiformer og ny energiproduksjon. Vi har stor kompetanse og gode ressurser knyttet til fornybar kraftproduksjon, og jeg mener det også er her vi skal konsentrere innsatsen vår, sier Aasland.

Han argumenterer med at kjernekraftverk er svært kostbare og tar lang tid å bygge. 

– I tillegg er konsekvensene hvis noe skulle gå galt, som utslipp av radioaktivt materiale og partikler, svært store. Det er også andre vesentlige utfordringer, blant annet knyttet til avfallsproblematikk, er budskapet fra ministeren.

– Politisk spørsmål

Han får også støtte fra flere hold, selv om støtten er litt avventende, og dessuten preget av de faktiske forhold som er rådende i den norske diskusjonen om kraft og kraftutbygging. 

– Kjernekraft er et politisk spørsmål som andre må ta stilling til. Men den har mange fordeler, er meldingen fra vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE.

– Kjernekraft gir utslippsfri kraft som ikke er væravhengig. Det er derfor sterke argumenter for å bygge mer kjernekraft, og det er bra at eksisterende kjernekraft nå likevel ikke legges ned i flere europeisk land. Om kjernekraft er en god idé i Norge, er likevel ikke opplagt, sier Lund.

Han mener at vi hverken har institusjonene, erfaringene eller kompetansen. 

– Og vi har allerede tilgang til mye utslippsfri og stabil kraft fra andre kilder. Kjernekraft gir ikke billig kraft, og det tar lang tid å få på plass.

Industrien nøler

Industrien nøler også. Fungerende direktør for politikk i NHO, Per Øyvind Langeland, tror ikke at kjernekraft er et alternativ for å øke krafttilgangen i Norge frem mot 2030.

– Det tar tid å etablere, og vi har hverken kompetanse i bedriftene eller i myndighetsapparatet til å håndtere det, sier han, og viser til at man i Sverige har hatt kjernekraft siden 1970-tallet.

 – I Norge har vi fornybare alternativer som kan komme raskere og billigere i dette tiåret, og hvor det allerede er mange initiativer på gang. 

Men Langeland avskriver ikke kjernekraft globalt.

– Vi ser at kjernekraft vil være en viktig del av den fremtidige energimiksen i enkelte deler av Europa og verden for å innfri klimamålene. Norge har andre fortrinn og kompetanse å bygge på når det gjelder klima- og energiomstilling, som havvind, vind- og vannkraft, karbonfangst og -lagring.

Norsk alternativ

Det er imidlertid langt fra bare politikere og organisasjoner som er opptatt av om, og eventuelt hvordan, Norge skal fylles med kjernekraft. I fjor ble selskapet Norsk Kjernekraft etablert, med investoren Trond Mohn som dominerende eier og med Jonny Hesthammer som daglig leder for et selskap som fortsatt bare teller en håndfull ansatte.

– Det er veldig interessant at Sverige satser så hardt på kjernekraft, både når det gjelder 400 milliarder i statsgarantier og at de nå endrer loven slik at det blir mulig å bygge flere steder og med små, modulære reaktorer, sier Hesthammer.

Han forteller at Norsk Kjernekraft også har som målsetning å etablere og drifte små, modulære kjernekraftverk i Norge. 

– Utgangspunktet er at vi observerer en trend hvor vi går mot kraftunderskudd og strammere effektbalanse. Vi mener at fremtidens Norge vil være tjent med en energibalanse som inneholder mer regulerbar kraft, og da er kjernekraft et fornuftig valg.

– Men hva med risikoen og det radioaktive avfallet?

– Ifølge en omfattende rapport fra EUs vitenskapspanel er moderne kjernekraft den tryggeste energikilden vi har, og avfallet kan trygt lagres noen hundre meter ned i bakken. I tillegg har FN laget en omfattende rapport som ser på livsløpsanalyser til lavkarbonenergikildene. Den viser at kjernekraft har den laveste negative påvirkningen på økosystemer, ressursbruk og menneskers helse. Disse to rapporten viser at kjernekraft er det beste valget for klima, natur, miljø og menneskers helse, sier Hesthammer.

– Utfordrer forsyningssikkerheten

For avfallshåndteringen ønsker Norsk Kjernekraft å etablere et dekommisjoneringsfond hvor noen øre pr. produsert kilowattime settes av til bygging av et tilsvarende lager som nå blir etablert i Finland.

– Vi har en overflod av vannkraft her i landet?

– Det er riktig i dag, men for å nå nullutslippsmålene våre trenger vi mye mer strøm frem mot 2050. DNVs prognose tilsier over en dobling fra dagens nivå. Dersom denne økningen i all hovedsak skal skje med væravhengig kraft, slik regjeringen legger opp til, så utfordrer dette forsyningssikkerheten.

Hesthammer viser til rapporter og brev der både NVE og Statnett har påpekt dette overfor Olje- og energidepartementet. 

– Det handler ikke bare om hvor mye kraft vi trenger på årsbasis, men hvor mye som er tilgjengelig på et gitt tidspunkt, for eksempel en kald januarmorgen når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Med kjernekraft i energimiksen blir det lettere for vannkraften å kunne balansere mot den væravhengige vindkraften. Da får Norge et stabilt system som muliggjør kraftoverskudd og motvirker flaskehalser mot utlandet. Det er det som skal til for å gi billig strøm, mener Hesthammer. 

Enda en månelanding?

Hesthammer ønsker altså å bygge små, modulære reaktorer, i første omgang basert på eksisterende teknologi, det vil si såkalte lettvannsreaktorer.

– Disse kan vi ha på plass i Norge i løpet av 10–15 år, og siden det største kraftbehovet ifølge DNV kommer etter 2040 passer det fint.

Reaktorene skal etter planen kjøpes fra etablerte og solide industriaktører. 

– Vi skal altså ikke bygge ny teknologi selv, og dermed bortfaller motargumentet om at Norge ikke har byggekompetanse. Norge har verdensledende kompetanse innen drift av avanserte oljeinstallasjoner i værutsatte områder, og den kompetansen skal vi utnytte til driften.

– De politiske signalene her i landet går fortsatt i motsatt retning av de svenske. Er ikke det å etablere selskapet Norsk Kjernekraft det samme som å etablere Norsk Månelanding?

– Jeg tror Sverige har kommet litt lenger i tenkeboksen enn Norge, og derfor forstår de hvor viktig det er med regulerbar kraft. Som svenskene sa på pressekonferansen etter valget: Vi skal tilbake til den klima- og miljøvennlige politikken Sverige hadde tidligere – og svaret staves kjernekraft. Sverige har hatt kjernekraft tidligere, og det er naturlig at det må synke litt inn i Norge først.

Hesthammer forteller at selskapet er i dialog med flere politikere på grasrotnivå, også i regjeringspartiene. 

– De er kunnskapstørste og vil lære mer, og mange er positive til kjernekraft. Ikke minst ser vi at ungdomspartiene i økende grad ønsker å bygge ut kjernekraft i Norge. Og ifølge en undersøkelse fra Norstat er det nå flere personer som er for kjernekraft i Norge enn det er motstandere, konstaterer Hesthammer.

Politisk uenighet

På den politiske grasrota kan det nok være en viss bevegelse, men for partiene har det svenske grepet med kjernekraft ikke betydd altfor store endringer i holdningene. Det betyr for eksempel at Fremskrittspartiet fortsatt er klart mest positive til kjernekraft av partiene på Stortinget. 

– FrP mener at utviklingen i Sverige er positiv, sier stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen. 

Han viser til at det i partiprogrammet står at kjernekraft er en av energikildene som kan bidra “til å gjøre energibruken mer fleksibel og bidra til økt verdiskaping”.

– Sveriges satsning forsterker vår positive holdning til forskning og utvikling på kjernekraftområdet. Som en av verdens ledende energinasjoner bør vi bidra til at verdens energiforsyning er god også i fremtiden. Norge har sterke fagmiljøer innen teknologiutvikling og sikkerhet, og etableringen av Norsk Kjernekraft viser at det tenkes offensivt.

Nilsen peker på utredning av mulighetene som ligger i Norge for utvinning av thorium, men FrP er også positive til å bygge kjernekraft i full skala, hvis det skulle vise seg aktuelt.

“Nja” fra Venstre, SV sier nei

Venstre er fortsatt i tenkeboksen.

– Vi har ikke hatt noen nye diskusjoner om atomkraft i Norge etter Sveriges vedtak. Det vil nok først komme i arbeidet med neste stortingsvalgprogram, forteller Thomas Tangen, presse- og kommunikasjonssjef i Venstres stortingsgruppe.

I en uttalelse fra mars i fjor slo partiet fast at “kjernekraft utgjør i dag en betydelig produksjon av elektrisitet i det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Kravet om raske globale kutt i utslipp av klimagasser gjør at kjernekraft bør fortsette å spille en viktig rolle i kraftmiksen både i Europa og globalt, og bør ikke fases ut før det er tilstrekkelig fornybar energi i kraftmarkedene til å gjennomføre nødvendige utslippskutt.”

Partiet ønsker å utrede hva det vil kreve av ressurser, og om det er realistisk for Norge å bidra i utviklingen av kjernekraft internasjonalt for å redusere globale klimagassutslipp.

SV har ikke latt seg påvirke av signalene fra Sverige. 

– Svaret er nei, sier kommunikasjonsrådgiver Runa Røed.

Hun viser også til partiets prinsipprogram, der vi kan lese at “risikoen for ulykker med svært store skadevirkninger, og de uløste problemene med atomavfall, gjør at andre alternativer må velges. I prosessen med å produsere atomkraft dannes også stoffer som kan brukes til å produsere atomvåpen. Kamp mot atomkraft og atomvåpen henger derfor tett sammen.”

Fortsatt norsk forskning

Vi er ikke totalt blanke på kjernekraft her i landet. Nå stengte riktignok IFE (Institutt for energiteknikk) reaktorene i Halden og på Kjeller i 2019, men arbeidet ble ikke avsluttet.

– Det er viktig å presisere at det kun er en liten del av forskningen vår som var avhengig av reaktorene. Derfor kunne forskningen vår fortsette på begge steder, og vi ser at den fortsatt er veldig relevant, sier administrerende direktør Nils Morten Huseby i IFE.

Halden-prosjektet er Norges lengstløpende, største og mest internasjonale forskningsprosjekt, og har pågått uavbrutt siden 1958. 

– Her er det blitt forsket på to hovedområder. Det ene går på egenskapene ved selve brenselet og materialer som blir brukt i atomreaktorer, og sikkerheten rundt dette. Det andre går på sikkerhet ved driften av et kjernekraftanlegg, for eksempel hvordan man organiserer et kontrollrom.

– Dette er noe som er blitt eksportert?

– Ja, absolutt. Vi kan med godt hold si at Norge har bidratt til at verdens atomkraftverk er blitt sikrere. Forskningen vår har bidratt sterkt til å forbedre sikkerheten ved kjernekraftanlegg i mange land, sier Huseby.

Kjent og fungerende teknologi

IFE-direktøren forteller at Kjeller gjerne ble beskrevet som Norges største mikroskop. 

– Her ble reaktoren brukt for å lage nøytronstråler for å forske på avanserte materialer, og dette arbeidet har kunnet fortsette ved å bruke andre strålekilder ved anlegg i utlandet.

Men hva mener man i dag i IFE om den fremtidige produksjonen av kraft her i landet, inkludert spørsmålet om kjernekraft?

– Det er i hovedsak et politisk spørsmål, ikke et teknologisk. Teknologien er kjent, og den fungerer. Mye er også knyttet opp mot public acceptance, altså aksept i befolkningen. Og så er det selvfølgelig et spørsmål om alternativer. Hovedgrunnen til at vi ikke har bygd ut kjernekraft i Norge er at vi har hatt så mange alternativer, både vannkraft og vindkraft.

Men Huseby er også sterkt opptatt av hvordan kjernekraftteknologien er under utvikling. Han forteller at nye typer reaktorer forventes å komme for fullt om åtte til ti år. 

– SMR (små modulære reaktorer) er et samlebegrep for mange forskjellige teknologier. Fellesnevneren er at de er små og modulære, og at de er produsert på fabrikk. Men de forventer vi tidligst vil komme på begynnelsen av 2030-tallet. Det som er interessant her, er at man får ned byggekostnaden betydelig ved at de produseres på fabrikk. Fordi de er små blir også sikkerhetsrisikoen redusert.

Huseby mener at forskning nå viser at kjernekraft er trygt, med vesentlig lavere risiko enn mange andre energityper. Spørsmålet om public acceptance er mer krevende.

– Vi ser jo hvordan det plutselig snudde og ble vanskelig med vindkraft. Svaret på det er at man må ha gode prosesser og mer kunnskap blant beslutningstagere og i befolkningen.

Han tar også til orde for å se kjernekraftdebatten i en større klimasammenheng. Alle scenarioene for hvordan verden skal nå 1,5-gradersmålet innebærer økt bruk av kjernekraft.

– Men om det skal skje i Norge eller om vi skal la svenskene bygge ut og heller ha kabler, det er igjen en politisk diskusjon, sier Huseby.