– Typisk småsparere å henge litt etter

Denne gangen har vi, basert på data fra Morningstar, ikke bare sett på hvordan fondene har gjort det, men også kundenes oppførsel. Og statistikken viser at det har blitt solgt fond for over 195 milliarder kroner i det norske markedet så langt i år. Samtidig har kundene kjøpt for drøyt 131 milliarder, hvilket gir et nettosalg i perioden på noe over 64 milliarder kroner.

– Jeg er ikke overrasket over at mange tar ut penger i en periode der familieøkonomien er under press. Det er ikke noe som påvirker de proffe – de har rikelig med penger til salt i grøten og vin attpåtil. Men for vanlige mennesker er det annerledes, og de vil ta ut penger i større grad. Det skyldes en kombinasjon av at man trenger penger eller er redd for å tape sparepengene sine, sier professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole til Kapital.

Leder Bernt Zakariassen i Verdipapirfondenes forening (VFF) mener at en del av utviklingen kan tilskrives reversering av coronaeffekter, på toppen av krevende markedsutvikling.

– Svake aksjemarkeder har historisk hatt den effekten at appetitten på å tegne nye midler reduseres i takt med markedsuro og fallende kurser. Sånn sett er heller ikke utviklingen så overraskende, sier han etter å ha blitt forelagt Kapitals funn.

Begredelig avkastning

Fondsstatistikken bekrefter at kundenes avkastning har vært begredelig i 2022. De 570 fondene i undersøkelsen har i snitt hatt negativ avkastning på 8,9 prosent så langt i år. Aksjefondene har gjort det dårligst, med gjennomsnittlig fall på 12,1 prosent i perioden. Rentefondene er ned 5,1 prosent, mens kombinasjonsfondene naturlig nok ligger et sted imellom. 

Ser man kun på den siste tremånedersperioden, er fallet for aksjefondene i snitt 5,5 prosent, rentefondene 2,1 prosent. Dette har spist opp mye av realavkastningen som ble bygget gjennom den foregående oppgangsperioden – over de siste fem årene er aksjefondene opp 6,5 prosent, rentefondene én prosent.

Selger man nå, selger man altså ikke på topp. Men likevel har salgstakten fortsatt de siste månedene – over de siste tre månedene er det nettosolgt fond for ni milliarder kroner. Salgene er isolert på over 20 milliarder kroner i måneden i denne perioden, mot rundt 17 milliarder pr. måned for året sett under ett.

Det er grunn til å tro at privatinvestorer står for en god del av uttakene. Da VFF la frem sin fondsstatistikk for oktober, ble det kjent at proffene hadde nettokjøpt, mens personkunder nettosolgte denne måneden. Dette understøtter teorien om at privatpersoner har en tendens til å kaste seg på når euforien er stor og miste motet etter at stemningen i markedene snur. 

Frykter for sparepengene

For personkundenes del vil det være naturlig å se handelsmønsteret i lys av økningen i inflasjon, renter og strømpriser. I tillegg har regjeringen i statsbudsjettet foreslått å sette opp skatten på aksjeutbytte og -gevinst med to prosentpoeng. I sum kan dette sies å utgjøre en slags perfekt storm for folks privatøkonomi som i ytterste konsekvens kan tvinge frem innløsninger, rett og slett fordi folk trenger pengene.

– Det kan være to effekter her, og det er den ene. Det andre kan være at levekostnadene på månedlig basis har blitt så høye at enkelte kanskje ikke har råd til å spare like mye som tidligere. Jeg tror den sistnevnte effekten er den største, at man reduserer den finansielle sparingen fordi den disponible inntekten går til å dekke de løpende utgiftene. Men begge deler kan være tilfellet, sier Zakariassen.

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea understreker at hun ikke sitter på noen fasit, men tror at nettouttakene handler om den usikre tiden vi er inne i.

– Flere har fått det økonomisk stramt og trenger pengene i større grad enn før, med strømpriser som er rekordhøye og større betaling på boliglånene, sier hun.

Hun tror også at flere enn de som strengt tatt trenger det velger å “cashe inn”, fordi usikkerheten og svingningene i markedet gjør dem redde.

– Noen trenger pengene og selger seg ut, mens andre trenger ikke nødvendigvis pengene ennå, men frykter de skal tape de sparepengene de har satt inn, sier Incedursun.

– Henger etter

Daglig leder Kristin Skaug i AksjeNorge opplever at det de siste årene har vært et innslag av FOMO, som står for fear of missing out – redselen for å gå glipp av avkastning i et sterkt aksjemarked – spesielt etter pandemikrakket i mars 2020. Fokuset skiftet imidlertid da verden åpnet opp, med økte muligheter for å reise, være sosial og handle i butikker, og nå merker mange de økte energiprisene og etter hvert også økte matvarepriser.

– Det er typisk småsparere å henge litt etter. Har aksjemarkedet steget mye en periode, blir det store medieoppslag og interessen øker. Dermed kjøper mange mer enn normalt. Det motsatte etter en negativ periode, sier Skaug.

– Alle vil kjøpe på bunn og selge på topp, likevel ender mange med å gjøre det motsatte. Gang på gang viser det seg at privatpersoner selger når det går dårlig. Hvorfor det, tror du?

– Vi blir redde for at hardt opparbeidede penger går tapt. Problemet er også at mange ikke har en plan eller tydelig oppfatning av hva som menes med at det kan svinge i verdi, sier AksjeNorge-sjefen.

Hun mener at proffe investorer i større grad har en strategi for hver investering, med klare mål for hvor mye de skal tjene eller hvor store tap de kan godta.

– Det kan godt være småsparere har fått en spareplan fra banken sin, tilpasset deres risikoprofil, men at følelser tar overhånd og man selger i panikk etter fall. På oppsiden er ikke folk flest like flinke til å bli med på oppganger som de er med på nedganger.

Flykter fra vinnerne

Salgstrenden Kapital har identifisert i denne saken stemmer godt overens med kundeadferden man har sett hos Nordnet. Investeringsøkonom Mads Johannesen har også sett nærmere på hva kundene har kjøpt og solgt.

– Det har vært en flukt fra både indeks-, fornybar- og teknologifond – det man kan si har vært vinnerne de siste årene. Kundene har også solgt seg ut av høyrentefond og typisk kjøpt pengemarkedsfond eller andre “trygge” fond gjennom høsten, forteller Johannesen.

Dette gjenspeiler seg også i Kapitals analyse av sektorer og enkeltfond. Vi bet oss spesielt merke i DNB Teknologi, som har hatt uttrekk på over 750 millioner siste tre måneder og drøyt 2,6 milliarder så langt i år. Dette i en periode der teknologisektoren har fått særdeles mye juling. Forvalter Anders Tandberg-Johansen påpeker imidlertid at uttakene har vært en ensifret prosentandel av forvaltningskapitalen, altså lave i forhold til fondets totale størrelse.

– Dette er noe mindre enn hva vi normalt observerer under brede fall i aksjemarkedet. Vi tror hovedårsaken er at avkastningen til kundene så langt i år er minus seks prosent, mot teknologiindeksen som er ned 26 prosent. Resultatet er hjulpet av syv prosent fra svakere krone samt 13 prosent meravkastning fra våre aksjevalg. De gode relative resultatene har også ført til økt interesse fra europeiske institusjonelle kunder, og nettosalget i våre internasjonalt markedsførte fond er positivt så langt i år, skriver forvalteren i en e-post.

Som både Johannesen og Tandberg-Johansen er inne på, kan man se utslag av at valutaeffekter har dempet fallet for endel av fondene som ikke er valutasikret. Og i tillegg er det verdt å merke seg at det har vært store bevegelser både inn i og ut av flere obligasjonsfond, noe det er naturlig å anta at er knyttet til både kreditt- og durasjonsrisiko. Fastrenteobligasjoner med lengre løpetid vil ha høyere durasjon, og dermed være mer sensitive for stigende renter, noe som igjen kan ha gitt utslag i hvilke fond investorene har foretrukket.

“Sitt i ro”-strategien

Selv om man kan gå glipp av mye avkastning ved å selge på bunn og kjøpe på topp, mener samtlige eksperter som er intervjuet i denne saken at det å forsøke å time dette ikke er lureste. De forfekter heller en slags “sitte stille i båten/spare jevnt og trutt”-strategi – til tross for at tallene viser at det ikke nødvendigvis er det proffene gjør.

– En tabbe mange gjør, er å prøve å time markedet. De fleste småsparere klarer ikke å time markedet, og selv mange proffe som jobber med å investere og forvalte fond bommer på det. Det er noe man må prøve å ikke gjøre. Det er vanskelig å forutse hva som vil skje i frem i tid – fremtiden er veldig usikker. Mitt råd er derfor å heller ha en fondsspareplan og følge den, sier spareøkonom Derya Incedursun.

Thore Johnsen sier det på denne måten:

– Når man sparer med et langsiktig perspektiv, og ikke driver med kortsiktig spekulasjon, er det bedre å sitte gjennom nedturer. Forsøk å tenke på noe annet mens det går ned, så går det forhåpentligvis over.

Han forteller at det er mange som har forsøkt seg på såkalt taktisk allokering i år, altså å ta ut penger av aksjer og aksjefond og holde seg ute inntil bunnen er nådd, for så å forsøke å tjene penger på en oppgang. 

– Dette er noe som ikke anbefales. Privatpersoner som prøver å time markedet setter ofte inn pengene for sent, etter at markedene har snudd og er på vei oppover, sier finansnestoren.

– Hva anbefaler du de som sitter med fondsinvesteringer å gjøre?

– Hovedregelen er “sitt i ro”. Hvis man likevel går ut, bør man legge en plan som binder en til masten når man går inn igjen.

– En lidelsesfull reise

Heller ikke Mads Johannessen, som må kunne regnes som “proffere” enn de fleste, har noen stor tro på at han kan treffe perfekt med sine inn- og utganger.

– For å si det på den måten, jeg prøver aldri å lete etter toppene og bunnene, men tenker at det er veldig bra om man treffer noe imellom, sier han.

Han tror imidlertid at det er veldig mange investorer som nå “parkerer” pengene sine i påvente av at det på et eller annet tidspunkt skal lysne i markedet, typisk i pengemarkedsfond eller kontanter, som begge deler har vært relativt sett gode investeringer i år. Men om man burde “rømme” hit avhenger av perspektiver, mener han.

– Har man en ok jobb og økonomi som gjør at man sitter igjen med litt til overs, ville jeg ikke kuttet ut spareavtalene mine fordi markedet faller – det er markedets natur at det går litt opp og ned. Om man kutter fordi man er redd for at det skal falle mer, ville jeg zoomet litt ut og heller tenkt at det jeg kjøpte i butikken nå er på salg, heller enn overpriset, som det har vært de siste årene. Men alt er individuelt, sier investeringsøkonomen.

Bernt Zakariassen i VFF har forståelse for at det kan være slitsomt å se verdiene sine falle, men minner om at man kan ikke forvente noen særlig avkastning uten å ta risiko.

– Det viktigste er å forstå at det å være i aksjemarkedet er en lidelsesfull reise. I perioder vil man oppleve dramatiske fall og reduksjon i pengeverdiene, noe som overhodet ikke er morsomt. I andre perioder stiger det, og da er det selvsagt mer morsomt. Men hele grunnen til at man skal utsette seg selv for svingninger og risiko er at det er prisen man må betale for å oppnå realavkastning over tid – man får ikke både i pose og sekk. Alternativet er bankkonto, men da får man ikke realavkastning. Hvis man vil kunne kjøpe en bedre flaske vin om ti år enn man kan i dag, må man være villig til å påta seg risiko, sier han.