Forsvinningsnummeret
Jo høyere man klatrer, jo dypere kan man falle. Hadia Tajiks retrett fra norsk politikk savner sidestykke.
Har du først kommet til en posisjon med mye makt, pass godt på den. Innflytelse kan forsvinne like fort som den kommer.
Et bedre eksempel enn Hadia Tajik er knapt mulig å finne. I fjor ble hun kåret til Norges mektigste kvinne. I dag er hun ute av listen.
Mageplask
Tajik var Arbeiderpartiets stjerneskudd. I 2006 ble hun ansatt som politisk rådgiver for statsråd Bjarne Håkon Hanssen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kort tid etter hoppet hun over i et vikariat som politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg. I 2009 ble hun valgt inn på Stortinget, og i 2015 ble hun nestleder i partiet. På høsten i fjor ble hun arbeids- og inkluderingsminister i Jonas Gahr Støres regjering.
Dermed havnet hun helt øverst i vår kåring. Vi beskrev henne som en rå maktutøver.
“Som arbeidsminister har hun ansvaret for Nav med et budsjett tilsvarende en tredel av statsbudsjettet. Ministerposten, med en unik mulighet til å tekkes mektige LO, regnes som det perfekte springbrettet for en fremtidig statsministerkarriere,” skrev vi.
Men så begynte det altså å gå motsatt vei for det politiske talentet fra Rogaland. Det kom etter hvert frem at Tajik som politisk rådgiver hadde søkt om pendlerbolig. Hun fortalte først at hun ikke hadde boligutgifter på hjemstedet. Dermed måtte hun betale skatt av pendlerboligen. Da hun ble gjort oppmerksom på dette, kom Tajik med nye opplysninger. Tajik leverte en leiekontrakt som viste at hun hadde utgifter likevel. Dermed slapp hun å skatte. Det skulle senere vise seg at denne leiekontrakten var fabrikkert. Tajik har vedkjent at hun hverken bodde i hybelen eller betalte en eneste krone for den.
På en onsdag gikk hun av som statsråd. Søndag samme uke gikk hun også av som nestleder i Arbeiderpartiet. Avsløringer om skatt, leiekontrakter og utleieboliger ble for mye.
“Sannsynligheten for at hun nå blir statsminister i Norge er tilnærmet lik null,” skrev Trygve Hegnar etter avgangen.
Flere stup
Langt mindre spektakulært er Kari Elisabeth Kaski forsvinningsnummer. Kaski har ikke hatt annet fore enn å produsere flere fremtidige skattebetalere og har forlatt politikken til fordel til en foreldrepermisjon.
Helt på sidelinjen har hun ikke greid å holde seg. I september tok hun pennen fatt i Dagens Næringsliv. Som selvutnevnt makroøkonom kunne hun slå fast at økt rente er “feil medisin etter gammel resept i møte med ny sykdom. Renteøkningene i dag treffer ikke årsaken til inflasjonen”.
En annen som har falt ut av listen er Berit Svendsen. I 2000 ble hun teknologidirektør i Telenor, senere ble hun adm. direktør for Telenor Norge. I nesten to tiår var Berit Svendsen en ledestjerne innen teknologiledelse i Norge, og en viktig bidragsyter til å løfte andre kvinner inn i fremtredende posisjoner. Etter en aldri så liten maktkamp i Telenor hoppet hun videre til Vipps, der hun skulle lede utenlandssatsingen. På jakt etter nye utfordringer tok hun senere jobben som sjef for Ski-VM i Trondheim i 2025. Et underlig karrierevalg, mente flere. En observasjon som ble tydeligere da hun etter bare et halvt år i jobben annonserte at hun sa takk for seg grunnet manglende motivasjon.
Oppsigelsen skapte betydelig kritikk lokalt i Trondheim, men Berit Svendsen slo kraftig tilbake gjennom Adresseavisen.
Alt i alt må vi likevel konstatere at Svendsen har betydelig mindre makt i dag enn da hun sto på terskelen til topplederjobben i en av landets største virksomheter.
Listen over stupedamer består ellers av kvinner som faller ut av listen rett og slett fordi de ikke lenger har de samme posisjonene.
Line Vold har ikke lenger den sentrale posisjonen i Folkehelseinstituttet. Med ny jobb som ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet driver hun på ingen måte dank, men det var pandemien som gjorde at hun fikk stor innflytelse over nordmenns hverdag.
Eva Kristin Hansen er ikke lenger Stortingspresident. Anne Cathrine Frøstrup er ikke lenger nestleder i styret i Helse Sør-Øst. Og Liselott Kilaas har færre sentrale verv enn tidligere.
Eksemplene er mange flere.