Flere syke skal få digital hjemmeoppfølging

Digitaliseringen av Norge fikk et kraftig løft under pandemien, men det er fremdeles et stort potensial for å hente ut gevinster av ytterligere digitalisering. Nå skal landets leger, kommuner og sykehus bli enda mer aktive i å følge opp pasientene digitalt.

Digitalt løft: Med prosjektet “Digital hjemmeoppfølging” vil Helsedirektoratet komme opp med en bunke anbefalinger til kommunene om hvordan helsevesenet lokalt kan styrke og utnytte digitale verktøy i kommunikasjonen med pasientene. Foto: Shutterstock/NTB
Reportasjer

Digitaliseringen av helsevesenet fikk god drahjelp da coronaen herjet som verst, men Helsedirektoratet startet allerede i 2018 det treårige prosjektet “Digital hjemmeoppfølging”. Her har målet vært å komme opp med en bunke anbefalinger til kommunene om hvordan helsevesenet lokalt kan styrke og utnytte digitale verktøy i kommunikasjonen med pasientene.

– Ute i kommune-Norge er det en økende bevissthet om at de må øke bruken av digitale hjelpemidler. De vil ikke ha nok ansatte i fremtiden til å ta hånd om alle pasientene, sier Bjørnar Alexander Andreassen. Han er programleder i Helsedirektoratets “Nasjonalt velferdsteknologiprogram”, som i samarbeid med KS og Direktoratet for e-helse skal sørge for økt kompetanse i bruken av teknologi i norske kommuner.

Mer enn e-konsultasjoner

– Pandemien er et eksempel, men det er ikke nytt at norske leger har hatt mulighet til å følge opp og kommunisere med pasientene digitalt?

– Det stemmer. Det finnes mange former for digital oppfølging, men det som legene har hatt i en periode, er i første rekke det som kalles for e-konsultasjoner. Det vil si en måte å utveksle meldinger med pasienten på, sier Andreassen. 

Det er også allerede etablert løsninger for videokommunikasjon. 

– Men digital hjemmeoppfølging, slik det er blitt testet ut i dette prosjektet, er mer omfattende. Her har det for eksempel blitt utplassert måleutstyr eller sensorer på brukerne, forteller han. 

Digital hjemmeoppfølging slik vi ser det, har langt flere elementer enn mye av den digitale kommunikasjonen som allerede er på plass i dag, den er mer helhetlig.
Bjørnar Andreassen, Helsedirektoratet

Det har også vært en løsning der brukerne deler opplysninger om seg selv, noe som igjen kan bidra til en trafikklysmodell. 

– Hvis målinger eller brukers egenopplysninger er ok, da er det grønt, da er alt greit. Men hvis målingene eller det bruker selv opplyser gir mer bekymringsfulle signaler, er det rødt lys, da må det følges opp. Hvis verdier går i feil retning, kan man oppdage det lenge før legetimen i neste måned. Digital hjemmeoppfølging slik vi ser det har langt flere elementer enn mye av den digitale kommunikasjonen som allerede er på plass i dag, det er mer helhetlig, sier Andreassen.

Bevilget 16 millioner

Utprøvingen de siste tre årene er blitt gjennomført på seks ulike steder, og hele prosjektet er nå blitt sendt ut på høring. 

– Denne vil bli avsluttet frem mot sommeren, og til høsten vil direktoratet komme med nasjonale, faglige råd til kommunene, sier Andreassen, og understreker: – Men det er ikke noe pålegg. Det er et råd.

Det følger også med noen kroner i arbeidet med å gjøre det norske helsevesenet mer digitalt. 

– Til sammen er det bevilget 16 millioner kroner i tilskudd til kommunene som setter i gang med digitaliseringen.

Andreassen innrømmer at potten er liten, men kan fortelle at det også finnes midler via andre kanaler. 

– Vi håper at den drahjelpen som kommer gjennom velferdsteknologiprogrammet kan akselerere den digitale utrullingen, at det kan være den lille snøballen som vokser seg større.

I dette velferdsprogrammet har det tidligere også blitt gjennomført prosjekter for trygghets- og mestringsteknologier, samt velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser.