+ mer
Hvor bør pengene plasseres? Høy inflasjon og lave renter er en dårlig kombinasjon for nordmenn med penger i banken. Kapital har spurt ledende økonomer om råd.  Foto: Gorm Kallestad/NTB

Dette er økonomenes råd

Vi lever i en tid med lave, men stigende renter, historisk høy inflasjon, samtidig som eiendomsmarkedet har steget enormt mye. Utsiktene på børsene er også veldig usikre. Hva investerer man da i?

Norges Bank varsler ny renteheving i juni, og i løpet av året vil renten heves tre ganger. Neste år legges det opp til fire rentehevinger, opp fra dagens historiske lave nivå på 0,75 prosent. Med dette scenariet, som er hentet fra Norges Banks egen rentebane, vil renten ved inngangen til 2024 fortsatt "bare" ligge på 2,5 prosent. Og hvis man i dag vil plassere penger i banken, selv på en høyrentekonto, kan man i beste fall regne med å få cirka 1,25 prosent i årlig rente.

Samtidig opplever vi historisk høy inflasjon. I april var den totale inflasjonen i Norge 5,4 prosent høyere enn i fjor, ifølge tall fra SSB.  Uten regjeringens strømstøtte til det norske folk hadde veksten vært på 7,2 prosent.

Den høye inflasjonen betyr i praksis at alle pengene som nordmenn har stående på sparekonto i banken blir "spist opp" av prisstigningen og i realiteten blir mindre verdt. 

Og det er ikke lite penger nordmenn har "på bok". Ved utgangen av februar i år hadde norske lønnstagere, ifølge SSB, samlede bankinnskudd på 1.494 milliarder kroner. Det tilsvarer cirka 450.000 kroner pr. lønnstager, dvs. penger som blir relativt mindre verdt ved inflasjon.

De siste årene har vi opplevd en eventyrlig boligprisvekst i Norge, og bare i fjor steg de med 6,2 prosent. Men nå kommer det stadig flere tegn på at boligprisene flater ut.  I april steg boligprisene nominelt bare med 0,3 prosent, og korrigert for sesongvariasjoner var prisene uendret, ifølge tall fra Eiendomsverdi for Eiendom Norge.

1.494 milliarder kroner var nordmenns samlede bankinnskudd ved utgangen av februar.

Så langt i år er det lagt ut et betydelig antall færre boliger for salg enn det har blitt gjort de siste årene. Hittil i år er det solgt 28.383 boliger i Norge. Det er 15 prosent færre enn samme periode i fjor. Og i april ble det solgt 7.707 boliger i Norge, hvilket er nesten 19 prosent færre enn tilsvarende måned i fjor.

Hovedindeksen har falt over åtte prosent de siste to ukene, og er ned to prosent siden nyttår. Nylig gikk den britiske sentralbanken ut og advarte om fare for resesjon, mens den verdenskjente oljetraderen Pierre Andurand og hans norske høyrehånd, Håkon Haugnes, ser for seg et tiår med råvaremangel, økonomisk stagnasjon og fallende aksjemarkeder.

Så hva gjør man som investor i et slikt krevende investeringsunivers? 

Kapital har spurt noen av Norges ledende økonomer om deres råd.

– Legg investeringsstrategien nå

– Veldig relevant spørsmål! Det sier sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank.  – Det viktigste en privat investor kan gjøre, er å ha en langsiktig plan. Holdning til risiko må være en del av den strategien. Erfaring har lært oss at private investorer gjør det best når de holder seg til sin langsiktige plan og allokerer pengene mellom aksjer og renter uavhengig av om aksjer svinger mye på kort sikt. Derfor anbefaler de fleste eksperter også “å sitte stille i båten”, forklarer Johansen.

Dersom man i dag er mer investert i aksjer enn man ønsker langsiktig, er det riktig å redusere sin aksjeandel til en andel man føler seg trygg på at man kan sitte med gjennom et potensielt kraftig børsfall.

– Ja, det er krevende å spare når rentene er lave, medgir investeringsdirektør Robert Næss i Nordea. – Hvis vi går ti år tilbake i tid, kunne en investere i sikre obligasjoner med tre års bindingstid få fire til seks prosent rente. I tillegg til å gi høyere avkastning var jo også risikoen lavere. For hvis du har en obligasjon som yielder fem prosent og rentene stiger med tre prosent, ender du opp året med en positiv avkastning på to prosent likevel. (fem prosent løpende – en prosent * durasjon [tre år]), forteller Næss. 

– Med en superlav rente på 0,5 prosent som vi hadde høsten 2020, vil jo en renteoppgang på ett prosentpoeng medføre at årsavkastningen faller til minus 2,5 prosent. Så langt i år har vi jo sett en brå renteoppgang som medfører at de fleste renteinvesteringer har gitt negativ avkastning, forteller investeringsdirektøren i Nordea. Han er imidlertid noe mer optimistisk med tanke på renteinvesteringer fremover.

– Nå har vi kommet opp i tre prosent på den norske treåringen (swap). Det gjør bildet langt bedre. Det betyr at selv med én prosent renteoppgang taper du ikke penger. Så nå er det faktisk greit å investere i obligasjoner igjen. Men, advarer Næss. – Rentene kan stige videre, så man bør begynne forsiktig.

– Her er det ikke noe fasitsvar, mener aksjestrateg Paul Harper i DNB når Kapital spør ham om investeringsstragiene i det krevende investerings"klimaet" vi nå står i. – Jeg vil anbefale å forberede en gjennomtenkt investeringsstrategi mens det fremdeles er relativt rolig. Da slipper du å ta nye beslutninger når det stormer som verst. Frykt og grådighet er naturlige impulser for de aller fleste, men det er ingen god investeringsstrategi å basere beslutninger på dette, mener Harper.

– Hva er så den optimale aktivaallokeringen, dvs. hvordan bør man i et slikt investeringsklima fordele pengene sine mellom de ulike aktivaklassene?

– Bred diversifisering er viktig for å unngå store feil, og spesielt fordi vi er i en uforutsigbar periode med risiko for betydelige fall i et “worst case”-scenario, mener aksjestrateg Paul Harper i DNB. – Det er kapitalen du har i bunnen av syklusen som er viktigst for den langsiktige avkastningen, ikke beløpet du har på topp. 

Harper minner om at det er viktig å huske matematikken her: – Faller porteføljen ti prosent, trenger du bare en oppgang på 11 prosent for å være tilbake til start. Men faller porteføljen 50 prosent, må kursene dobles for å komme tilbake, og faller den 60 prosent, må verdiene stige 150 prosent for å gjenvinne det tapte terrenget.

– Aktivaallokeringen avhenger helt av når du trenger pengene, poengterer Næss. – Dersom du har 20 år før du virkelig trenger pengene, er det egentlig helt greit å putte alt i aksjer. Jeg ville dog ikke startet en portefølje med å kjøpe fullt i aksjer. Jeg ville ha faset aksjer inn jevnt og trutt. Dersom aksjemarkedet stiger, ville jeg kjøpt mer forsiktig, og dersom det faller, ville jeg har kjøpt mer. Da blir det nesten litt greit med de periodene hvor aksjemarkedene faller.

Dersom du har mindre enn ti år til du skal bruke pengene, mener Næss at det kan være greit å blande inn rentefond. – Men dersom du har lån, er det smartere å betale ned disse enn å spare i rentefond. Så hvis du har tenkt å spare 100.000 kroner som du kanskje har bruk for om fem år, kan det være greit å sette 50.000 i aksjer og så bruke de siste 50.000 til å nedbetale lån.

Johansen i Danske Bank mener at det ikke finnes noen optimal aktivaallokering. – Allokeringen til ulike investeringer avhenger av kundens risikoappetitt og investeringshorisont. Dersom investeringshorisonten er lang, finnes det heller ikke et risikofritt alternativ. Ofte tenker man at det er risikofritt å plassere penger i banken, men ettersom innskuddsrentene har vært lavere enn inflasjonen i Norge siden oljeprisen falt i 2014, har man over tid tapt kjøpekraft ved å spare langsiktig i bank, minner Johansen om.

Vekstaksjer har utviklet seg 15 prosent svakere enn verdiaksjer så langt i år.

– Slik tror jeg også det vil være fremover. Derfor må man veie ulik risiko mot hverandre. Det betyr å sette årlige svingninger i børsnoterte aksjer opp mot mulige likviditetsutfordringer i Private Equity og High Yield ved store markedsfall, og ikke minst inflasjonsrisiko i bank og renteplasseringer.

– Er det spesielle aksjer som vil gjøre det bra fremover i det børsklimaet vi har nå?

– Vi har sett at vekstaksjer har gjort det best når rentene er superlave, sier Robert Næss. – Det skyldes nok at det som gjør at rentene har vært superlave, var at man ikke ventet bred vekst. Det innebærer at selskaper med vekst blir en knapp faktor. Det betyr igjen at det får en høyere prising. I dag har vi inflasjon og høye råvarepriser. Det medfører at det er mange ulike selskaper som leverer vekst i inntjeningen. Da er det ikke lenger grunn til å betale en ekstra premie for vekstaksjene. Vi har derfor sett at vekstaksjer har utviklet seg 15 prosent svakere enn verdiaksjer så langt i år. Det gjelder globalt (verdensindeksen).

Næss tror at denne trenden vil fortsette selv om den nok blir svakere fremover. – Tidligere vekstselskaper som Netflix og Meta er nå priset som verdiaksjer, men det finnes fortsatt en god del aksjer som Amazon og Tesla som er høyt priset. Jeg foretrekker, som vanlig, selskaper som leverer inntjening både i gode og dårlige tider og som samtidig er lavt priset. Der finner vi helseaksjer, men også vekstaksjer som ikke er høyt priset, som Oracle, Cisco, Google og Ebay. Det er slike selskaper jeg har investert i i mitt globale aksjefond. Der har vi fulgt strategien siden 2005 og har oppnådd en avkastning som gir beskyttelse mot store fall. Vi så det under finanskrisen og så langt i år. Det andre fondet er valutasikret, forteller Næss.

– Vi tror kvalitetsselskaper gjør det spesielt bra i det regimet vi er inne i, mener Johansen i Danske Bank. – Dette er selskaper med sterke merkevarer, høye marginer og god gjeldsbetjeningsevne. Derfor er de relativt sett godt posisjonert for både høy inflasjon over en lengre periode og kan utnytte mulige markedsfall ved en resesjon til å ta økte markedsandeler. Men heller ikke kvalitetsselskaper er immune mot store markedsfall.

– Kvalitetsselskaper med sterk balanse og prisingsmakt (pricing power) er gjerne best i en sensyklus-periode, mener DNBs Paul Harper. – Dette er selskaper som ikke har behov for refinansiering og som kan levere stabile marginer selv om kostnadene øker.

– Vil investeringer i gull være en trygg havn?

– Å investere i gull er komplisert av flere grunner, mener sjefstrateg Johansen i Danske Bank. – En utfordring er at det kan være vanskelig å vite nøyaktig hvordan man skal få eksponering til aktivaklassen. Man kan få det via ETFer, men der svinger verdien mye avhengig av in- eller outflow i ETFene. Det er heller ingen direkte avkastning (utbytte, rente) i gull som gjør at den er avhengig av å stige i verdi for å gi avkastning. Avkastningen til gull ved et potensielt markedsfall er avhengig av årsaken til fallet.

Et eksempel på dette er at gull har falt de siste ukene, til tross for at inflasjonen har steget. Noe av grunnen kan være at de nominelle rentene samtidig har steget mye og dermed har gjort at realrentene har steget. Det er negativt for gull. Det er derfor ikke et en-til-en-forhold mellom fall i aksjer og god avkastning i gull.

– Vi har ikke et offisielt syn på gull og tilbyr heller ikke investeringer i dette, men en rekke velkjente investorer har en allokering til gull som en forsikring mot at politikere og sentralbanker blir fristet til å trykke for mye penger, sier Johansen. 

– I en verden med inflasjon vil en investering i gull normalt sikre at man beholder realverdien, poengterer Næss. – Så gull kan være en grei løsning. Men det er jo ikke helt enkelt å kjøpe gull. En kan bruke ETFer eller mynter som er momsfrie. En annen mulighet er å kjøpe brukte gullsmykker privat, på for eksempel Finn.no, hvor man ikke betaler mer enn stort sett for gullverdien.

– Er det noen andre former for investeringer som kan være aktuelle nå? Hva med for eksempel å investere i råvarer eller ETC, dvs. børshandlede råvarer?

– Det finnes en rekke alternative investeringer som kan være interessante. Men man skal være oppmerksom på at mange av disse har endel ulemper som kan være vanskelige å se, advarer Johansen i Danske Bank. 

– Et eksempel er råvare-ETFer i et marked der future-kurven er i contango, det vil si at prisen stiger frem i tid og at råvarekurven stiger. Grunnen er at disse fondene kjøper på høyere kurser og selger igjen når futuren har “rullet ned” kurven, med mindre man har sett en stor bevegelse i nåprisen (= spotprisen). Akkurat i dag er det motsatte tilfelle i for eksempel olje og naturgass, men man skal være klar over at contango historisk har gjort avkastningen i en rekke råvare-ETFer adskillig lavere enn bevegelsen i nåprisene, sier Johansen.

– Råvarer kan være en bra investering i perioder med mye inflasjon, sier Paul Harper i DNB. – Råvarer er sensykliske, så de pleier å nå en topp etter at aksjer har toppet ut. Manglende investeringer i ny kapasitet gjennom flere år gjør at tilbuds-/etterspørselsbalansen i mange råvarer ser attraktiv ut. En sterk etterspørsel drevet av investeringer i det grønne skiftet bidrar til denne ubalansen, og en boikott av russiske råvarer gjør markedet i tillegg enda strammere.

Hvis man skal kjøpe en råvare-ETF, er det imidlertid viktig å sette seg inn i hvordan produktet er satt sammen. Hvis den er basert på råvarederivater i stedet for en fysisk eksponering, blir i tillegg til endringer i spotprisen også helningen på forwardkurven i den aktuelle råvaren en viktig faktor for avkastningen, forklarer Harper.

– Vi ser at råvareprisene allerede er høye, så det er ikke gitt at man vil tjene på å kjøpe derivater her, mener Robert Næss. – I tillegg vil dette være en ren tradingposisjon. Med aksjer så er det jo underliggende inntjening i bedriftene som sørger for avkastningen, men med derivater må man gjøre smartere valg enn andre for å få noe avkastning i det hele tatt.

– Og hva bør man holde seg unna i dagens børsterreng?

– Krypto! kommer det spontant fra Robert Næss i Nordea. – Du kan ha flaks og tjene mye penger, men det er ingen underliggende driver her utenom “crowding-effekten” – altså at det er nye investorer som kommer inn og presser opp kursene. Selv om bitcoin har gitt svak avkastning i det siste, er verdsettelsen fortsatt høy.

– I tider som dette bør man holde seg unna lånefinansierte investeringer, også kalt gearede investeringer, advarer Johansen i Danske Bank. – All form for gearing gir økt risiko, og i tider med stor usikkerhet og store svingninger kan det bli skjebnesvangert. Anbefalingen gjelder generelt, men et konkret eksempel er gearede ETFer som taper mye på de store svingningene vi ser i markedet fordi de rebalanseres daglig. Man skal være spesielt forsiktig med å kombinere lav likviditet og lånefinansierte investeringer.

Paul Harper i DNB mener at vekstaksjer er mest utsatt når renter stiger. – Selskaper med refinansieringsbehov er mer risikable fordi bankene og obligasjonsmarkedet blir mer kresne, sier Harper. – Hvis det er behov for mer egenkapital, kan dette også gi mer utvanning enn ventet. Mye innensyklisk konsum har utfordringer ved høy inflasjon, fordi sterk konkurranse gjør at dette er et segment med begrenset prisingsmakt. Med stigende renter får husholdningene også mindre disponibel inntekt når samtidig strøm-, drivstoff- og matvarepriser stiger.

Reportasjer