– Armert betong var forrige århundres byggemateriale. Massivtre er fremtiden, sier Jørgen Tycho.
Arkitekten er medstifter i konsulentselskapet Oslotre, som de siste årene har stått for prosjektering og leveranse til flere store, moderne næringsbygg i tre over hele landet. Bedriften ble etablert i 2015 og består nå av 19 arkitekter, ingeniører og montører fra hele verden. Tycho er ikke i tvil om at markedet er økende.
– Etterspørselen er enorm, sier han.
Knekt koden
Stavkirker, stabbur og tømmerhus: Norge har en tusenårig tradisjon i å bygge i tre. Etter den katastrofale bybrannen i Ålesund ved forrige århundreskifte, som gjorde 850 eiendommer om til aske, ble det imidlertid innført murtvang. Den såkalte brannloven, som forbød trehus høyere enn to etasjer, ble opphevet først i 1997, og omtrent samtidig ble et nytt materiale – massivtre – oppfunnet. Siden har trehusbyggeriet fått sin renessanse.
– Det begynte med studentblokker, deretter skoler, barnehager, omsorgsboliger og andre offentlige bygg. Nå har vi omsider knekt koden for hvordan man kan oppføre næringsbygg i massivtre både effektivt og økonomisk, sier daglig leder Bjørn Lier i Trebruk.
– Og etterspørselen er der?
– Helt klart. Dette er bare begynnelsen av en rivende utvikling.
Trebruk er et nøytralt konsulentselskap som jobber for økt bruk av tre i bygg. Selskapet har, på oppdrag fra Innovasjon Norge, laget statistikk for massivtre siden 2015. Hittil har volumet montert i Norge slått prognosen hvert år, ifølge Lier.
– Foreløpig snakker vi om et relativt lite marked. Omtrent 95 prosent av det som bygges er fremdeles i stål og betong. Vi har imidlertid tro på sterk vekst. Allerede i 2030 forventer vi at massivtre vil utgjøre 15–20 prosent av markedet. Og det må til om vi skal nå klimamålene, sier han.
Grønt fotavtrykk
Hva er så egentlig massivtre? Kort forklart er det treplanker som er limt sammen til store elementer, en slags forvokst kryssfinér. Disse leveres ferdig skreddersydd som bærende vegg-, gulv- og/eller takkonstruksjoner som monteres på byggeplassen. En annen viktig materialtype kalles limtre, og brukes gjerne i stedet for stål eller betong i bærende søyler og bjelker. I store bygg kombineres ofte massivtre og limtre.
– Massivtre og limtre er ikke tretyper du finner i skogen, men et treprodukt som lages på fabrikk, forteller gründer og administrerende direktør Morten Johansen i Splitkon.
Selskapet, som holder til på Åmot i Modum, har en av verdens største massivtrefabrikker, med en produksjonskapasitet på 50.000 kubikkmeter i året. Bedriften er den eneste industrielle produsenten av massivtre i Norge.
– Det gjør at vi har et særdeles godt utgangspunkt for å levere lavest mulig CO2-avtrykk til bygg i Norge. Vi har ikke behov for å grønnvaske fotavtrykket vårt, vi er grønne tvers igjennom.
Samfunnsansvar
Og med det samme vi snakker om CO2: Foruten å være et innovativt produkt sies massivtre å være svært bærekraftig. Å produsere en kubikkmeter betong medfører et CO2-utslipp på 385 kilo. Til sammenligning binder en kubikkmeter massivtre 800 kilo CO2.
– Ved å bytte ut betong med massivtre halveres CO2-avtrykket for konstruksjonsmaterialene, hevder Johansen.
Splitkon-sjefen trekker dessuten frem at materialene er gjenbrukbare, slik at man om 50 til 60 år kan demontere byggene og bruke treet i andre prosjekter.
– Valg av byggmateriale viser derfor hvilket samfunnsansvar virksomheten tar eller ikke tar, sier han.
At endel selskaper er sitt ansvar bevisst er det liten tvil om.
– Interessen er større enn noensinne. Jeg har ikke opplevd lignende, og jeg har holdt på i mange år.
Fra en omsetning på like over 76 millioner i 2018 hadde Splitkon i fjor nærmere 250 millioner kroner i inntekter. Og tallet bare fortsetter å øke.
– I år regner vi med å bikke 300 millioner. Deretter er planen å vokse så fort som mulig opp til en halv milliard. Og så får tiden vise etter det, sier Johansen.
Store muligheter
For å ta unna den store etterspørselen har Splitkon økt antall ansatte fra 20 til 60 på under to år. Den største investeringen de seneste årene er fabrikken i Åmot, som kostet 250 millioner kroner å bygge. Selskapet vurderer nå ytterligere utvidelse, samt ekspansjon utenfor landets grenser.
– Foreløpig leverer vi kun til det norske markedet, men vi har fått henvendelser fra stort sett hele Europa, så det er liten tvil om at det er store muligheter der ute, sier Johansen.
Blant eiendomsselskapene som har valgt å satse på massivtre fra Splitkon er G.C. Rieber og Vestaksen. G.C. Rieber står bak “Skipet” i Bergen, mens Vestaksen er selskapet bak splitter nye SporX i Drammen. Nylig underskrev Johansen dessuten enda en kontrakt med G.C. Rieber. Det nye næringsbygget får navnet Krohnen.
– Det er en stor anerkjennelse, samtidig som det viser at det er et positivt trykk i markedet. Det er gode utsikter fremover for oss som jobber med tre. Uten tvil. Og heldigvis.
Brannsikkert
Massivtreets egenskaper er ifølge Johansen fullt på høyde med betong, bare mer bærekraftig. Fordelene er altså mange, men finnes det også noen ulemper?
– Jeg er betalt for å svare nei, men foretrekker å være edruelig. Så ja, det finnes utfordringer, erkjenner Splitkon-sjefen.
– Hvilke?
– For eksempel dette med vekt. Sammenlignet med for eksempel betong veier massivtre en fjerdedel. Det kan i enkelte tilfeller være en ulempe fordi det krever tiltak i form av stabilitet. Det er en rent teknisk beregningsmessig sak, men like fullt noe man må være oppmerksom på.
– Hva med brannsikkerhet?
– Det er absolutt et betimelig spørsmål, og en problemstilling vi har respekt for, men full kontroll på. Store trebygg i dag er faktisk veldig brannsikre, i motsetning til hva man kanskje skulle tro. Massivtre har nemlig høy forutsigbarhet ved en eventuell brann. Når massivtre brenner, dannes et jevnt forkullet lag. Dette hindrer oksygentilførsel til trevirket, og brannen kveles.
– Et bygg i massivtre vil altså ikke brenne ned?
– Helt korrekt.
Kortreist
En av utviklerne som har kastet seg på massivtretrenden er eiendomsmilliardær Arthur Buchardt. Selskapet hans, AB invest, står bak det som inntil videre er Norges høyeste trehus, Mjøstårnet. Bygget er hele 85,4 meter høyt, og rommer både hotell, kontorlokaler og leiligheter. I tillegg omfatter prosjektet et svømme- og badeanlegg på 4.000 kvadratmeter, inklusive to svømmebasseng med Mjøsa som nærmeste nabo.
– Hvorfor trehus?
– På grunn av miljøaspektet, enkelt og greit. Jeg tenkte jeg skulle lytte til politikerne og gjøre som de sier, men ikke som de gjør. Dette er det grønne skiftet i praksis, sier investoren.
Buchardt ble direkte inspirert av Parisavtalen, og forpliktelsene om å redusere CO2-utslipp. Han forklarer:
– Reisen til en stålbjelke starter 1.500 meter under bakken i Kiruna. Deretter er det tog til Narvik, og så båt fra Narvik til Kina. Den båten går på tungolje, og turen tar tre uker. Et smelteverk i Kina lager stål av malmen. Dette kraftverket får kull fra et kullfyrt kraftverk, og omtrent 40 prosent av det som har blitt fraktet til Kina er avfall. Fra Kina går ferden videre med ny båt til Antwerpen og videre til Oslo. Derfra er det lastebil til Brumunddal. Til sammenligning fant vi grantrærne som Mjøstårnet er bygget av 14 kilometer unna Brumunddal. Disse grantrærne var en tur innom en sag på Næroset før de ble til limtre og massivtre i Moelven. Deretter ble det fraktet tilbake til Brumunddal. Det er kortreist i ordets rette forstand.
Klokkertro
Buchardt forteller om god interesse og stor etterspørsel. I Mjøstårnet er samtlige lokaler utleid, og alle leiligheter solgt.
– Ble det dyrt?
– Alt er relativt. Massivtre er 60 prosent bedre for miljøet. Og så er det 15 prosent dyrere sammenlignet med stål og betong.
– Den kostnaden tar du?
– Ja, helt korrekt.
– Så nå er du ferdig med stål og betong?
– Nei, overhodet ikke. Man må ikke være mer katolsk enn paven. Massivtre og limtre passer til visse typer bygg, ikke alle, men vi bruker det der det er mulig.
– Vil det si at dere har flere spennende treprosjekter på trappene?
– Absolutt. Blant annet et kontorbygg på 14.000 kvadratmeter i Helsinki. I tillegg jobber vi med et høyhus på 140 meter og et på 67 meter, samt et hotell på 10.000 kvadratmeter, forteller han.
Eiendomsutvikleren har klokkertro på markedet for større trebygg fremover.
– Hvis jeg for ti år siden hadde sagt til deg at nærmere 90 prosent av nye biler i Norge i dag ville være elbiler, så ville du ha ledd av meg. Den gangen var det også helt utenkelig å skulle bygge 15- eller 20-etasjers bygg i tre. Dette kommer til å eksplodere. Bare vent og se.
Valle Wood
Hvor: Oslo
Utbygger: NCC
Arkitekt: Lund+Slaatto.
Nøkkelklart: 2019
Valle Wood, beliggende i hjertet av den nye Hovinbyen på Oslo Øst, er første del av kontorkomplekset Valle, som til sammen består av ca. 60.000 kvadratmeter kontor og næring. Valle Wood alene er på 6.700 kvadratmeter. Fasadene er inspirert av trefibre og årringer, og bygget rommer både kontorer, restauranter og butikker. Bygget har ellers en åpen og fleksibel planløsning med synlig bærestruktur i tre. NCC oppgav prisen for bygget til cirka 200 millioner kroner.
Mjøstårnet
Hvor: Brumunddal
Utbygger: AB invest
Arkitekt: Voll Arkitekter
Nøkkelklart: 2019
Mjøstårnet er pr. i dag Norges høyeste trehus. Bygget er hele 85,4 meter høyt, og rommer både hotell, kontorlokaler, og leiligheter over 18 etasjer. I tillegg omfatter prosjektet et svømme- og badeanlegg på 4.000 kvadratmeter, inklusive to svømmebasseng med Mjøsa som nærmeste nabo. Prosjektet sprengte grenser med bærekonstruksjoner i limtre og massivtre da det ble bygget.
Finansparken
Hvor: Stavanger
Utbygger: Sparebank 1 SR-Bank
Arkitekt: Helen & Hard og Saaha Arkitekter
Nøkkelklart: 2019
Finansparken er et av Europas største næringsbygg i tre, og et ikonbygg i Stavanger. Bygget var først tenkt bygget tradisjonelt, men Sparebank 1 SR-Bank lot seg overtale til å bruke tre i alle bærende konstruksjoner. Trappen i tre er et kunstverk i seg selv. Det 22.600 kvadratmeter store bygget strekker seg over syv etasjer, og er en enorm trekonstruksjon med store vinduer som slipper inn naturlig dagslys.
Skipet
Hvor: Bergen
Utbygger: G.C. Rieber
Arkitekt: Paal J. Kahrs og OG Arkitekter
Nøkkelklart: 2020
Skipet er Bergens første og største næringsbygg i massivtre, med treverk fra norske skoger. Bygget er inspirert av et skipsskrog, og er blant de siste tilskuddene til et av Bergens mest ettertraktede sentrumsområder. Arealet er på hele 14.200 kvadratmeter. Gjennom byggeprosessen var ca. 400 arkitekter, byggeiere, konsulenter og entreprenører på befaring for å lære mer om massivtrebygging, og Skipet ble i fjor kåret til Årets trebyggeri.
Fantoftparken
Hvor: Bergen
Utbygger: Nordr Norge
Arkitekt: LINK Arkitektur
Nøkkelklart: 2021
Fantoftparken åpnet dørene på vårparten i fjor, og er et nullutslippsbygg. I prosjektet er det utstrakt bruk av massivtre, og bygget har en betydelig egen energiproduksjon gjennom solceller på taket og geobrønner. Det bruker også regnvann til nedkjøling av bygget. Bygget, som er på 7.000 kvadratmeter, ble etter ferdigstillelse solgt til Pareto Alternative Investment for 270 millioner kroner, og er fullt utleid til Veidekke, Kinect Energy, Aragon og REN.
SporX
Hvor: Drammen
Utbygger: Vestaksen
Arkitekt: DARK Arkitekter
Nøkkelklart: 2021
SporX, beliggende langs Drammenselva, er med sine 40 meter Norges tredje høyeste trebygning. Hele bærekonstruksjonen over bakken er utført i massiv- og limtre, hvilket vil si at bygget er uten stål og betong i bærekonstruksjonen fra bakkeplan og opp. Byggematerialet er hentet fra skogene rundt Drammen og er foredlet i en fabrikk en halvtime unna byggeplassen. Kontoreiendommen er på 6.800 kvadratmeter fordelt på i alt ti etasjer.
Hasle Tre
Hvor: Oslo
Utbygger: Höegh Eiendom og AF Eiendom
Arkitekt: Oslotre
Nøkkelklart: 2022
Hasle Tre skal stå ferdig i løpet av året, og blir et næringslokale på 3.000 kvadratmeter. Fasaden vil bestå av sponkledning, og deler av den kles med grønne planter. Det er også planlagt en takhage som både er en biotop for dyrking og et fint sted å oppholde seg.
Det spektakulære trebygget blir dessuten demonterbart, slik at materialene kan gjenbrukes i andre prosjekter i fremtiden.
Lumber Teknopark
Hvor: Kristiansand
Utbygger: Skeie Eiendom
Arkitekt: Oslotre
Nøkkelklart: 2023
Lumber Teknopark i Kristiansand blir et fremtidsrettet og miljøvennlig kontor- og forretningsbygg på ca. 4.000 kvadratmeter over seks etasjer. Grunnarbeidet er i gang, og planen er ferdigstillelse neste år. Fasaden skal kles med kjerneved av furu. Kledningen er buet og er ment å hente opp bevegelsene fra havet. Grønnfargen gjenspeiler det maritime og det grønne skiftet. Lumber Teknopark blir, i likhet med Hasle Tre, demonterbart.
Krohnen
Hvor: Bergen
Utbygger: G.C. Rieber
Arkitekt: b + b arkitekter
Nøkkelklart: 2023
Krohn en blir G.C. Riebers andre forretningsbygg i massivtre, med planlagt ferdigstillelse rundt årsskiftet 2023/2024. Selskapet har tatt lærdom fra byggingen av Skipet, og strekker seg enda lenger. Blant stikkordene er gjenbruk, energieffektivitet og nullutslipp. Gjennom bruk av solcellepanel skal bygget ikke bare være en energiforbruker, men i tillegg en energiprodusent. Bygget blir på 6.200 kvadratmeter. Plantegninger er foreløpig ikke satt.
