Mange spørsmål, komplisert jus

Er det mulig å oppnå høy lønn, men lav skatt? Skatteetaten melder om jevnlige henvendelser om skattlegging av ulike aksjeincentivordninger i arbeidsforhold.

Prinsipputtalelser: Aksjeincentivordninger i arbeidsforhold kan ta mange former. Et par slike modeller er behandlet i to ferske prinsipputtalelser fra Skattedirektoratet. Foto: Lise Åserud/NTB
Reportasjer

Slike incentiver kan ta mange former. Målsetningen er gjerne å få utsatt skattleggingen eller å bli skattlagt for kapitalinntekt heller enn for arbeidsinntekt (pga. langt lavere skattesatser for kapitalinntekt). Et par slike modeller er behandlet i to prinsipputtalelser fra Skattedirektoratet, begge datert 1. januar i år (pussig nok).

Målsetningen er gjerne å få utsatt skattleggingen eller å bli skattlagt for kapitalinntekt heller enn for arbeidsinntekt.

Kjøp og salg til underpris etter samme prinsipp

Det første spørsmålet gjelder tilfeller hvor aksjonæren riktignok får kjøpe aksjer av selskapet til underpris, men hvor han også må selge aksjene med en tilsvarende underpris. Direktoratet nevner som eksempel at aksjonæren får kjøpe aksjene for 20 prosent av selskapets bokførte verdi, men til gjengjeld må selge aksje for 20 prosent av bokført verdi på salgstidspunktet. Kjøperen har fulle aksjonærrettigheter (rett til utbytte, stemmerett osv.) i eiertiden.

Det første spørsmålet gjelder tilfeller hvor aksjonæren riktignok får kjøpe aksjer av selskapet til underpris, men hvor han også må selge aksjene med en tilsvarende underpris.

Lovens hovedregel er at en ansatt som får kjøpe aksjer til lavere verdi enn aksjens omsetningsverdi, skal skattlegges for forskjellen som arbeidsinntekt. Men det kan være en utfordring å fastsette aksjens omsetningsverdi, for det man skal frem til, er hva en uavhengig kjøper ville ha betalt for aksjen med de bindinger som er knyttet til aksjen, i eksemplet at vederlaget ved salg av aksjen skal utgjøre bare 20 prosent av selskapets bokførte verdi på salgstidspunktet. Vurderingen må være konkret, sier direktoratet, men understreker at selve det at aksjen bare kan selges til lavere verdi, ikke uten videre innebærer at det foreligger en underpris ved ervervet. Det kan f.eks. likevel tenkes at markedets forventning om utbytte på aksjene innebærer at en uavhengig kjøper ville ha betalt mer for aksjene enn det den ansatte må betale ved ervervet.

En eventuell underpris er skattepliktig idet aksjene erverves. Til gjengjeld legger direktoratet til grunn at aksjeutbytte som den ansatte mottar på aksjen, bare kan skattlegges som kapitalinntekt og ikke som arbeidsinntekt. Det samme gjelder for eventuell gevinst ved salg av aksjene.

Skatteklagenemnda la i et parallelt tilfelle for noen år siden til grunn at det ikke forelå noen underpris ved den ansattes erverv av aksjene og derfor heller ikke noen skattepliktig inntekt på det tidspunktet. Det kan synes som om nemnda mente at dette ikke berodde på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, men at det generelt ville være tilfelle. Hvis vedtaket skal forstås slik, er det en meningsforskjell mellom Skatteklagenemnda og Skattedirektoratet på dette punkt.

Hvis vedtaket skal forstås slik, er det en meningsforskjell mellom Skatteklagenemnda og Skattedirektoratet på dette punkt.

Del av vederlaget skal betales ved salg av aksjene

Det andre tilfellet som Skattedirektoratet tar opp, er tilfeller hvor en ansatt får kjøpe aksjer til full pris, men der en del av vederlaget skal betales først ved salg av aksjene. Aksjene har fulle aksjonærrettigheter i eiertiden, men det er typisk restriksjoner mht. salg (f.eks. at salg må skje til selskapet eller til hovedaksjonæren). Som eksempel kan man tenke seg at prisen for aksjen er 100, men at den ansatte bare betaler 40 ved ervervet og skal betale de resterende 60 når aksjen selges.

Det første spørsmålet er om den ansatte skal skattlegges for en underpris (60 i eksemplet) som arbeidsinntekt ved ervervet. Ifølge Skattedirektoratet beror dette på om restvederlaget (de 60) kan anses som et lån fra selskapet til aksjonæren. Hvis det anses som et lån, betaler aksjonæren full pris for aksjene, og noen skattepliktig fordel foreligger ikke ved ervervet, for lån skal jo innfris. Hvis det ikke anses som et lån, kan det ikke anses som en del av vederlaget for aksjen, og det foreligger da en underpris ved ervervet som er skattepliktig som arbeidsinntekt.

Tilbakebetalingsplikt

Karakteristisk for lån er at det foreligger en ubetinget tilbakebetalingsplikt. Hvis det er tilfelle, foreligger ingen skattepliktig underpris ved ervervet, sier direktoratet. Som et eksempel på noe som ikke vil bli ansett for lån i denne sammenheng, er der aksjonærens plikt til å betale restvederlaget bortfaller hvor gevinst ved salg av aksjene ikke dekker restvederlaget.

Hvis arbeidsgiveren ettergir lånet helt eller delvis, skal det beløpet som ettergis, skattlegges som arbeidsinntekt (trolig i ettergivelsesåret). Det foreligger jo da likevel en underpris ved ervervet av aksjen.

Hvor restvederlaget anses som lån, skal aksjeutbytte som den ansatte mottar på aksjen, skattlegges som kapitalinntekt og ikke som arbeidsinntekt. Det samme gjelder gevinst ved salg av aksjen.

Rentefri kreditt

Men dermed er ikke alt sagt. Hvis skatteyteren ikke skal betale renter i kredittiden (dvs. mellom ervervet og salget av aksjene), er rentefriheten en skattepliktig arbeidsinntekt (den ansatte oppnår en fordel takket være arbeidsforholdet, og som ikke er tilgjengelig for andre). Tilsvarende gjelder hvor den ansatte skal betale renter, men disse er lavere enn en normrente som fastsettes av myndighetene. Da er differansen skattepliktig som arbeidsinntekt.