Skatteyteren kjøpte en bolig i august 2010. Før han og familien hadde rukket å flytte inn, fikk skatteyteren et tilbud om arbeid som prest. Den gang hadde prestene boplikt. De flyttet derfor inn i presteboligen og leide ut den boligen de hadde kjøpt. Det var ingen tvil om at boplikten oppfylte vilkåret om brukshindring og at skatteyteren altså tjente opp botid på sin egen boligeiendom i denne perioden.
Kommunalt sommel
1. september 2015 opphørte boplikten for prester. De hadde imidlertid fortsatt rett til å bo i boligen, og det var åpnet for at de kunne kjøpe eiendommen til takst. Men kommunen somlet med å skaffe til veie taksten, og da skatteyteren ville diskutere prisen med kommunen, besvarte kommunen ikke henvendelsen. Etter en tid fikk skatteyteren brev om at kjøpsmuligheten var bortfalt fordi han ikke hadde takket ja innen fristen! Kommunen erkjente imidlertid at den hadde begått saksbehandlingsfeil og lot skatteyteren likevel få mulighet til å kjøpe presteboligen.
Kommunen somlet med å skaffe til veie taksten, og da skatteyteren ville diskutere prisen med kommunen, besvarte kommunen ikke henvendelsen.
Kjøpet av presteboligen forutsatte salg av den boligen de hadde kjøpt i 2010, men aldri flyttet inn i. En viktig premiss for spørsmålet om å kjøpe presteboligen var naturligvis hva de kunne få ved salg av den andre boligen, og ikke minst om gevinst ved salget ville være skattepliktig.
Bindende forhåndsuttalelse
Skatteyteren ba derfor Skatteetaten om en bindende forhåndsuttalelse om at gevinsten ville være skattefri. Men det fikk han ikke. Når boplikten var falt bort, forelå det ikke lenger noen brukshindring, sa skattekontoret. Dette innbar at tiden etter 1. september 2015 ikke kvalifiserte som egen bruk av boligen, og dermed ville bruksvilkåret ikke være oppfylt ved salg i 2021/22. Det hører med til bildet at avstanden mellom presteboligen og den boligen de kjøpte i 2010, bare var ca. 2,5 km. Skatteyteren kunne altså godt ha bodd i denne boligen og fortsatt vært aktiv som prest i området.
Skatteyteren ba derfor Skatteetaten om en bindende forhåndsuttalelse om at gevinsten ville være skattefri. Men det fikk han ikke.
Klage
Bindende forhåndsuttalelser kan påklages til Skatteklagenemnda, og det gjorde skatteyteren. Men det hjalp ikke.
Skatteklagenemnda tok utgangspunkt i at da boplikten falt bort, hindret ikke arbeidsforholdet som prest at han flyttet tilbake til sin egen bolig. Den lå, som sagt, i nærheten. Skatteyteren hadde anført at denne bolig var så liten at han ikke kunne ha hjemmekontor der, slik han hadde i presteboligen. Men klagenemnda sa bare at hjemmekontor ikke var noe vilkår satt av arbeidsgiveren, og da kunne det ikke være noen brukshindring at det ikke var plass til hjemmekontor i boligen. Det svekket nok også skatteyterens argument her at han hadde tilgang til kontor i menigheten.
Skatteyteren hadde videre anført at barna måtte skifte skole og miljø dersom de flyttet, og en slik “psykosial belastning” måtte anses som “lignende grunner” etter lovteksten. Avvisningen av dette argumentet er kanskje ikke helt overbevisende. Det heter bare at ved vurdering av brukshindring er det “forholdene ved [huset de måtte flytte til] som skal vurderes”. Det er uklart hva som ligger i dette. Brukshindring i form av boplikt eller jobb et annet sted i landet er jo ikke knyttet til den egne boligen. Heller ikke de problemene som kommunens saksbehandlingsfeil førte til, kunne hjelpe skatteyteren. Denne ledet i høyden til en form for salgshindring for eiendommen, sa nemnda, men ikke en brukshindring.
Strengt, men …
Det er vanskelig å si at avgjørelsen er gal. Men man kan vanskelig si at skattemyndighetene og klagenemnda la godviljen til. Samlet kom skatteyteren i en vanskelig situasjon, vesentlig pga. kommunens saksbehandlingsfeil (og det er ikke særlig empatisk når skattekontoret skriver at han får heller anlegge erstatningssøksmål mot kommunen). Det er lett å forstå at skatteyteren ikke ville si opp leieboerne og flytte inn i huset så lenge det var aktuelt å selge det, nærmest når som helst. Lovens formulering “lignende grunner” har tidligere vært brukt på grunner som skatteyteren ikke har herredømme over, selv om den aktuelle grunnen ikke har minnet om arbeidsmessige eller helsemessige hindringer. Det hadde ikke vært noen oppsiktsvekkende utvidende tolkning om man hadde latt det omfatte dette tilfellet også.
Ettårsfrist
Skatteklagenemndas avgjørelse innebar at brukshindringen bortfalt idet boplikten for prester ble opphevet, altså fra og med 1. september 2015. Dette innebærer at skatteyteren kunne ha solgt boligeieindommen sin skattefritt i tiden frem til 1. september 2016. For inntil dette tidspunkt kunne han påberope seg minst ett års brukstid til boligeiendommen pga. boplikten i presteboligen.
