Soper inn på oljeaksjer

Sp-nestlederen og ministeren er nå Okeas niende største aksjonær – selv etter å ha cashet inn millionbeløp etter salg av over 70.000 Okea-aksjer i januar i år.

– Jeg solgte noen aksjer i januar for å dekke inn gjeld og forpliktelser, blant annet skatt, bekrefter Borten Moe i en epost til Kapital.

Lastet opp med billige aksjer

Det er  altså ikke bare Norge som casher inn på den kraftige prisøkningen på olje og gass. Det gjør også landets forsknings- og høyere utdanningsminister personlig. Den tidligere oljeministeren var som kjent med på å starte Okea i 2015. Selskapet var lenge langt fra et eventyr, og fikk en tøff start da det gikk på børs med en aksjekurs på 21 kroner i juni 2019. Et kraftig oljeprisfall midt i prosessen fikk deler av skylden. I mars 2020 nådde aksjekursen bunnen – med drøyt seks kroner pr. aksje, men siden den gang har mye skjedd. Aksjekursen har skutt i været i takt med oljeprisen og ligger i skrivende stund rundt 29 kroner (se figur). Det er godt nytt for storaksjonær Borten Moe.

Ved børsnotering eide Borten Moe 552.000 Okea-aksjer (via investeringsselskapet Skjefstad Vestre). Ved inngangen til fjoråret sto selskapet hans oppført med drøyt 562.000 aksjer, som raskt steg til drøyt 582.000 aksjer. I november 2021, få uker etter at han tiltrådte som forsknings- og høyere utdanningsminister, lastet imidlertid statsråden opp med ytterligere 250.000 Okea-aksjer. I slutten av november var selskapet hans, Skjefstad Vestre, registrert med totalt drøyt 832.000 aksjer, ifølge databasen Arena top shareholders.

De 250.000 nye aksjene, som til sammen er verdt rundt 7,2 millioner kroner, gitt kurs i skrivende stund på rundt 29 kroner, ble høyst sannsynlig kjøpt for kun 17,9 kroner pr. stykk, eller totalt knapt 4,5 millioner kroner. Det gir i tilfelle en kjapp urealisert avkastning på over 60 prosent, tilsvarende bortimot 2,8 millioner kroner, med skrivende stunds aksjekurs. Det er omtrent dobbelt så mye som Borten Moe tjener på ett år som statsråd.

Innløste opsjoner

Årsaken til at det er nærliggende å anta at de 250.000 aksjene ble kjøpt til en pris langt under markedspris, er opsjoner. Av Okeas årsrapport for 2020, som ble lagt frem i mars i fjor, fremgår at Borten Moe – i tillegg til aksjeposten på drøyt 562.000 aksjer (ved utgangen av 2020) – har 250.000 opsjoner med en innløsningspris på 17,90 kroner. Opsjonene ble gitt i februar 2018 og har en løpetid på 4,5 år med forfall i oktober 2022, ifølge årsrapporten. Det opplyses i notene at det er en forutsetning for opsjonene at man er ansatt når opsjonene skal innløses.

Borten Moe var ansvarlig for forretningsutvikling i Okea frem til 1. oktober 2019, men stod altså likevel fortsatt oppført med opsjonene i årsberetningen for 2020.

Hvorfor opsjonene evt. likevel relativt nylig ble innløst, er uklart. Borten Moe svarer følgende på Kapitals spørsmål om den nylige økningen i aksjebeholdningen skyldes at han innløste disse opsjonene, og hvor mye han totalt har tjent på Okea-aksjer.

– Jeg har pr. dato ingen bindinger til Okea med unntak av at jeg eier endel aksjer i selskapet. Alle tegningsrettigheter er løst inn, og ansettelsesforholdet er avsluttet. Disse ble varslet innløst mens jeg var ansatt i selskapet. Jeg eier om lag 760.000 aksjer i selskapet. Jeg solgte noen aksjer i januar for å dekke inn gjeld og forpliktelser, blant annet skatt. Det er ikke realisert hverken eventuelle gevinster eller tap utover dette. Dette vil eventuelt synliggjøres i regnskap og ligninger på vanlig vis, skriver Borten Moe i en epost til Kapital.

Han tilføyer:

– Som kjent var jeg med på å starte Okea tilbake i 2015, og er svært godt fornøyd med hva selskapet har fått til på relativt kort tid. I regional sammenheng (Midt-Norge) har det blitt et ganske stort selskap og har bidratt til både å etablere nye og sikre eksisterende arbeidsplasser, og øke verdiskapningen på norsk sokkel. Jeg vil spesielt trekke frem Okeas initiativ for å få reetablert Yme (som nå er i produksjon) og levetidsforlengelsen av Draugen som sikrer betydelig aktivitet i Kristiansund, skriver storaksjonæren.

“Langt bedre til å kjøpe enn å selge”

Sp-nestlederen, som altså er blitt mangemillionær på oljeaksjer, oppsummerer likevel sitt forhold til egenkapital og aksjer som følgende:

– Det meste er investert i landbruk og matproduksjon. Her handler det i svært liten grad om avkastning og i langt større grad om å bygge opp en gård med matproduksjon og meningsfull aktivitet. Så får vi se om det er noe neste generasjon vil sette pris på, skriver Borten Moe.

Han sikter blant annet til gårdsbruk i Trondheim kommune, eierandeler i kyllingfjøs og selskapene Moe AS og Moe Korn, men inntektene i disse selskapene er svært beskjedne.

Av Stortingets register over stortingsrepresentantenes og regjeringsmedlemmenes verv og økonomiske interesser fremgår det videre at Borten Moe – via Skjefstad Vestre – eier aksjer i selskapene Blueye Robotics, OSS Craft Distillery, Kardinal, Hydrogen Mem-Tech, CrayoNano og Way. I tillegg eier han personlig 2.000 aksjer i blant annet flaskevannselskapet Snåsavann.

– Jeg har investert i endel oppstartsbedrifter der jeg har tro på ideen/teknologien og folkene bak. Dette har jeg ikke et aktivt forhold til, men det hadde jo vært hyggelig både for fedrelandet og meg selv om noen av disse lykkes. Etter mitt skjønn burde nordmenn bruke mer penger på å investere i oppstartsbedrifter. Tilgang på privat risikokapital er det som skiller oss fra land og områder som lykkes langt bedre med innovasjon, kommersialisering og ny teknologi, mener Borten Moe.

– Hva slags forhold har du til aksjemarkedet? Og hva tenker du om markedet fremover?

– Jeg er langt bedre til å kjøpe enn å selge. Det vil sikkert fortsette også i fremtiden, selv om mange nok vil mene at det er langt fra optimalt. Jeg har med andre ord ikke et veldig aktivt forhold til aksjemarkedet, både fordi det ikke interesserer meg veldig, og fordi det selvsagt er krevende i den rollen jeg har nå, jf. de spørsmålene du nå har stilt. Hva gjelder Okea, har jeg stor tro på både selskapet og verdens økende behov for energi. Det siste virker å synke inn også i EU og USA etter hvert som man aktivt faser ut alt man ikke liker uten å ha nok av gode erstatninger. Det kommer av den grunn til å være høye priser på energi i overskuelig fremtid. Den norske stat er selvsagt den aller største vinneren i denne situasjonen, svarer Borten Moe.