+ mer
Populært, men utsatt: Matterhorn lokker stadig flere fjellklatrere, men adgangen til det sveitsiske landemerket  trues av både klimaendringer og den økende turismen.  Foto: Anthony Anex/AP/NTB

Alpene trues av masseturisme og klimaendringer

Mer enn 580 klatrere har så langt omkommet på Matterhorn, men fjellet lokker likevel stadig flere. Nå har imidlertid landemerket også blitt et symbol på konsekvensene av klimaendringene, og eksperter diskuterer om det bør stenges. 

Reinhold Messner kan ikke huske navnet på fjellet som sønnen hans nå klatrer rundt på. Det er en eller annen topp i Karakorum-området, en del av Himalaya i grenseområdet mellom Pakistan, Kina og India. Messner forteller at sist gang de hadde kontakt med hverandre, kunne Simon fortelle om vanskelige forhold. I 7.000 meters høyde er det usedvanlig varmt på denne tiden av året, snøen er myk. Messner vet veldig godt at det betyr stor rasfare. Han er glad når alle deltagerne i ekspedisjonen er trygt nede igjen fra fjellet.

Italieneren er verdens mest berømte fjellklatrer. Han var den første som klatret opp alle de 14 fjellene i verden over 8.000 meter uten å ha med seg oksygen på flaske. Nå sitter han på sitt kontor i Messner Mountain Museum i nærheten av Bolsano i Syd-Tirol. Han har på seg hvit skjorte, mørke bukser og støvler. 77-åringen går fortsatt turer i fjellet, så ofte som mulig. 

Men hans verden er i ferd med å bli endret.

Utfordrende masseturisme

Over hele verden smelter isbreene. I Alpene har gjennomsnittstemperaturen økt dobbelt så mye som det globale snittet. Resultatet av dette er dramatisk. Stormer med kraftig regnvær og stein som faller ned fra fjellet øker og truer turismen i mange fjellregioner.

Stadig flere mennesker søker avkobling og rekreasjon i fjellene. Mange er også inspirert av den fascinasjonen for høyder som Messner har beskrevet i sine bøker. Men samtidig er denne voksende masseturismen en utfordring også for fjellene, og den forsterker virkningen av klimaendringene. Den er med på å ødelegge alt det som er årsaken til at mennesker reiser til Alpene.

Hjemme hos Messner i Syd-Tirol og i Østerrike ble stier og fjellveier spylt vekk denne sommeren. Mange bilveier måtte stenges. Folk fra fjellredningen arbeidet døgnet rundt for å hente ned personer som ikke klarte å komme seg ut av det vanskelige terrenget.

Ikke lenger til topps: Den italienske klatrelegenden Reinhold Messner har nådd toppen av alle fjell i verden over 8.000 meter, men holder seg nå nede i lavlandet. Foto: Matthias Röder/DPA/NTB

Nedenfor det tyske fjellet Zugspitze druknet en kvinne i august etter et kraftig tordenvær i den flommende kløften Höllentalklamm. En mann er også savnet.

Stengt landemerke?

Virkningene av den globale oppvarmingen gnager også på det mest berømte fjellet i Alpene, på Matterhorn. Permafrosten avtar på det 4.478 meter høye sveitsiske landemerket. Skråninger og fjellrygger som tidligere ble bundet sammen av is blir ustabile og skjøre.

Tidligere klatret Messner gjerne på Matterhorn, men i dag forteller fjellguider at fjellet som ga form til Toblerone-sjokoladen er blitt uberegnelig for fjellklatrere.

Faren for steinsprang har økt dramatisk. For to år siden løsnet en stein akkurat på et sted der klatrere hadde et sikkerhetstau å holde seg fast i. To mannlige fjellklatrere mistet festet og styrtet i døden. Eksperter var enige om at steinen løsnet og falt ned på grunn av den smeltende permafrosten. 

Nå har Matterhorn blitt et symbol på konsekvensene av klimaendringene, og fjellklatrere har etter denne hendelsen diskutert om den populære ruten over Hörnligrat bør stenges – eller om  hele fjellet bør sperres av.

580 har omkommet

Vintersportsstedet Zermatt og den lokale organisasjonen av fjellguider avviser kategorisk en slik stengning. I fjellene er alle ansvarlige for sine handlinger, og Matterhorn må være tilgjengelig for alle, mener de. Også sikkerhetssjefen for den lokale fjellredningen i Zermatt, Anjan Truffer, er motstander av et klatreforbud: 

– Alle som forbereder seg godt, beveger seg fortsatt trygt på Matterhorn, sier han. 

Alle som forbereder seg godt beveger seg fortsatt trygt på Matterhorn.
Anjan Truffer, sikkerhetssjef for den lokale fjellredningen i Zermatt

Truffer er en kraftig mann som etter stengetid sitter på en hotellterrasse og betrakter livet i gatene. Friluftslivet i fjellene boomer. Til tross for corona hadde Zermatt, et sted med knapt 6.000 innbyggere, i fjor 1,6 millioner overnattinger. Klatreklubben Schweizer Alpen-Club og det lokale turistkontoret gjør mye for sikkerheten til gjestene i en av alpelandets viktigste reisedestinasjoner.

Om vinteren bringer moderne gondolbaner skiløperne opp på breen. Vandrere, mountainbikere og fjellklatrere som kommer til kantonen Wallis fra juni til oktober, møtes overalt av veivisere for å kunne orientere seg i terrenget. Hvert år forsterker arbeidere stier og småveier, mens passasjer langs avgrunner sikres med tau.

Redningshelikoptrene til Air Zermatt er på plass bare noen minutter etter et nødanrop. Maskinene drar ofte ut flere ganger om dagen for å hente forvirrede eller skadede. Mange ufornuftige og lettsindige er underveis i fjellene. 

– Respekten for de farene som venter der ute er blitt mindre hos mange mennesker, sier fjellredningssjefen Truffer.

Respekten for de farene som venter der ute er blitt mindre hos mange mennesker.
Anjan Truffer, sikkerhetssjef for den lokale fjellredningen i Zermatt
Stappfullt av besøkende: Turister står i kø for å ta Cornergrat-toget fra stasjonen i Zermatt. Foto: Jean-Christophe Bott/AP/NTB

Derfor skjer det hele tiden dramatiske hendelser. I april i fjor mistet en ung mann fotfestet i snøen på Matterhorn. Han klarte ikke å holde seg fast, og styrtet ned i dypet foran øynene på de andre fjellklatrerne. Mer enn 580 klatrere har så langt omkommet på Matterhorn, men til tross for alle disse tragediene lokker fjellet likevel stadig flere.

Matterhorn er blitt et globalt varemerke på samme måte som Mount Everest. Fjellklatrere kommer fra Kina, USA og Japan for å realisere sine drømmer om å nå toppen. Beat Wälti, leder for fjellguidene i Zermatt, forteller om kunder som er “helt besatt av Matterhorn” og om rike forretningsfolk som hvert år kommer tilbake med mål om å nå toppen.

12.000 kroner for turen opp

Zermatt har fire fjell over 4.000 meter å tilby klatrerne. Castor og Pollux er begge dekket av snø, mens 4.164 meter høye Breithorn kan være et alternativ for alle som ikke har rukket å gjøre Alpene til sin hjemmebane. Veien opp går gjennom et fantastisk landskap av snø og is, og fra det høyeste punktet kan man se Mont Blanc.

Riktig eventyrlig blir nedturen når klatrerne møter turistene som har spist middag på fjellstasjonen Klein Matterhorn. Disse spaserer gjerne helt usikret ut på breen. Foreldre tar med seg ungene, ungdommer trasker av gårde i joggesko. Overalt skjuler det seg dype sprekker under det tynne laget av snø, men det skremmer ikke turistene.

Matterhorn minner mer og mer om en festplass. Når været er perfekt, kjemper nærmere hundre fjellklatrere om plassen på ruten over Hörnligrat, og på vanskelige områder blir det køer. Klatringen opp er like anstrengende og nervepirrende som nedturen. Hele tiden ser klatrerne rett ned i avgrunnen.

Flesteparten av hobby-fjellklatrerne er fornuftige nok til å la seg lede av fjellguider opp og ned langs ruten. Disse proffene er en slags livsforsikring som leder kundene trygt langs tauene og holder dem fast hvis de sklir eller snubler.

I høysesongen jobber mer enn hundre fjellguider i Zermatt-området, og i Sveits har yrket høy anseelse. Men bransjen sliter med rekrutteringen. For mange unge er risikoen i fjellet blitt for stor, og stadig flere aspiranter avbryter den tøffe utdannelsen. Nå i sommer overtok derfor guider fra Tyskland eller Slovenia mange av oppdragene i Zermatt. Matterhorn er da også en god inntektskilde. Prisen for å bli med en guide starter på 1.200 euro – nærmere 12.000 kroner – og hvis turen krever litt trening på forhånd, øker prisen til knapt 2.000 euro.

Problemet er at det blir stadig flere dager med dårlig vær eller fare for at stein kan falle ned. I år måtte flere turer avlyses.

En meter pr. år

De turistene som bare lar seg frakte i gondolene til de lokale taubanene får også med seg virkningen av den globale oppvarmingen. Mange isbreer er allerede rammet av sterk nedsmelting, og det hoper seg også opp store mengder stein som faller ned fra toppene.

Eksperter fra SLF – et institutt for forskning på snø og snøskred i Davos – har i flere år observert konsekvensene av klimaendringene i Alpene. Forskerne har konstatert at faren har økt for at stein løsner og faller ned i løpet av de varme somrene. De bruker radar- og lasermålinger for å kontrollere hvordan fjellmassene endrer seg og hvordan de beveger seg langsomt nedover. Og den reduserte permafrosten er bare en av faktorene som sørger for endringer i de høyereliggende delene av Alpene.

Geologiske forhold spiller også en nøkkelrolle. I nærheten av Davos beveger fjellandsbyen Brienz seg nedover, og bevegelsene har økt betydelig de seneste årene. Nå er det etter hvert snakk om en meter pr. år. Allerede i 2017 falt det fra nordsiden av fjellet Pizzo Cengalo tre millioner kubikkmeter med stein ned i dalen. Åtte fjellvandrere mistet livet den dagen.

Praktfull utsikt: Taubanen tar klatrere og turister opp til breen på Matterhorn. Utbyggingen over tre år kostet nærmere 500 millioner kroner. Foto: Dominic Steinmann/AP/NTB

Kan ødelegge alpeby

En lignende ustabilitet i fjellet som også knyttes til klimaendringene, har forskerne funnet i Berner Oberland – i nærheten av den sveitsiske hovedstaden. Der truer en del av fjellet med å rase ut, og det kan i verste falle ødelegge deler av byen Kandersteg.

Byene i Alpene kan beskytte seg mot snøskred ved å sprenge bort de truende snømassene før de blir farlige. Demninger beskytter også de bebodde områdene, men det er umulig å beskytte seg mot et fjell som løsner. 

– Man kan ikke bolte fast fjellet, sier SLF-sjefen Jürg Schweizer. – Det handler heller om å oppdage hotspots tidlig og overvåke dem for om nødvendig å kunne evakuere truede bosettinger i tide.

Også i områder rundt Zermatt undersøker nå breforskere og hydrologer området for å kunne dokumentere bevegelser i breene eller ustabile fjellvegger. Det bores hull i Matterhorn for å kunne måle den reduserte permafrosten, slik at det blir mulig å forutse at stein kan falle ned og på den måten forhindre ulykker som den i 2019.

Hvert år, foran starten på klatresesongen i juni, sjekker også fjellguidene i Zermatt ruten over Hörnligrat for å gjøre turen klar for kunder fra hele verden. Løse biter av fjellet blir ryddet unna, vanskelige passasjer sikret ekstra med tau og kroker.

Myten Matterhorn må leve videre. Businessen med fjellet går rett og slett for bra. Fortsatt.

Tekst: Gerhard Pfeil, Der Spiegel

Oversatt av: Hans Jørn Næss (hjn@kapital.no)

Reportasjer