Med kvantefysikk inn i fremtiden

300 qubits

Mens klassiske datamaskiner slår transistorer på eller av for å symbolisere data som enere eller nuller, bruker kvantedatamaskiner kvantebiter – qubits – som på grunn av den bisarre naturen til kvantefysikk kan være i en superposisjonstilstand der de begge er 1 og 0 samtidig. Denne posisjonen lar en qubit utføre to beregninger på en gang, og hvis to qubits er koblet sammen gjennom en kvanteeffekt kjent som sammenfiltring, kan de gjøre fire beregninger samtidig; tre qubits kan gjøre åtte beregninger osv. Ifølge nettstedet Spectrum vil en kvantecomputer med 300 qubits i prinsippet kunne utføre flere beregninger på et øyeblikk enn det er atomer i universet. Ifølge Science lover IBM en 1.000 qubit kvantedatamaskin innen 2023.

-272,98 ℃

Qubits er svært følsomme for ytre påvirkning, og kjernen i en kvantedatamaskin fungerer derfor på nær -272,98 ℃ , bare 0,02℃ over absolutt null, dvs. den laveste temperatur som er teoretisk mulig. 

10.000 år

Google hevdet i 2019 at deres kvantedatamaskin Sycamore utførte en oppgave på 200 sekunder som de hevdet ville ta 10.000 år for en topp moderne supercomputer. Kinesiske forskere hevdet i 2020 ifølge Livescience at deres kvantecomputer Jiuzhang er 10 milliarder ganger raskere enn Googles og i stand til å utføre en oppgave minst 100 billioner ganger raskere enn verdens raskeste superdatamaskiner. 

$65 mrd.

I 2019 vedtok amerikanske myndigheter en investeringsplan på mer enn 1,2 milliarder dollar i kvanteteknologi i løpet av de neste 10 årene, og  Kina har allerede investert 10 milliarder dollar i sitt nasjonale laboratorium for kvanteinformasjonsvitenskap. Det totale kvantedatamarkedet forventes ifølge Business Insider å være på hele 65 milliarder dollar innen 2030 – fra bare 507 millioner dollar i 2019.